Pelsdyroppdrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oppdrett av pelsdyr er en primærnæring (sølvrev)

Pelsdyroppdrett eller pelsdyrnæring vil si oppdrett av rev (blårev og sølvrev), mink og andre pelsdyrarter med sikt på bruk av dyrenes pels til klær og andre lignende formål. Pelsdyroppdrett regnes som en primærnæring, og er i Norge gjerne er tilknyttet gårdsdrift og landbrukseiendommer.

Bruk av pelsverk til å lage plagg har lange tradisjoner i en rekke land, også i Norge.

Fra riktig gamelt av var det tradisjon med å utnytte pelsverket maksimalt, slik at nesten hele dyrepelsen ble utnyttet. For å lage ei pelskåpe av rev går det med omkring 10–20 skinn (av og til også flere), avhengig av størrelse, modell og kåpelengde. Slike kåper ble i 2010 ofte omsatt for mer enn NOK 35 000 per stk. I 1988 ble det estimert at nærmere 10 millioner reveskinn ble omsatt for bruk i pelsverk. Av disse var omkring halvparten såkalt oppdrettsrev og den andre halvparten viltfanget rev.

Historie

Oppdrett i stor skala startet i Alaska i 1865 med oppdrett av blårev. Året etter ble det gjort forsøk på oppdrett av mink. To år etter de første forsøkene med blårev ble det startet oppdrett av sølvrev. Oppdrett med sølvrev spredte seg deretter til Europa, og i 1913 kom de første sølvrevene til Norge.

Denne kunnskapsoverføringen fra et engelskspråklig område har satt spor ved at oppdretter og pelsdyrgård blir (også i denne artikkel) omtalt som "farmer" og (pelsdyr/mink/rev-) "farmen".

Nordiske land er samlet sett en betydelig aktør i pelsdyrnæringen, men norsk oppdrett utgjør ikke mer enn ca. 250–300 millioner kroner hvert år. Den er først og fremst en tilleggsnæring for bønder i utkantstrøk. I Norge drives det hovedsakelig oppdrett av mink, sølvrev og blårev.[1] Skinn av sølvrev ble i 2010 omsatt for en midlere pris av NOK 800 (norske skinn gikk for NOK 850) på en auksjon i Helsingfors, mens minkskinn gikk for NOK 350.[2] Råvarer til en pels av reveskinn som typisk er på 10-20 skinn vil dermed komme på NOK 8000 - 16000. I tillegg til dette kommer kostnad til andre materialer, arbeid og avanse i omsetningsledd.

Fram til begynnelsen av 1900-tallet var pelsverk et resultat av fangst i Norge. Etter denne tid kom man imidlertid i gang med oppdrett av rødrev (rødrev og fjellrev) og mink. I så måte ble Skandinavias første pelsauksjonen holdt i Oslo i 1932. Mot slutten av 1800-tallet var pels blitt et populært statussymbol i noen kretser. Filmstjerner og andre kjendiser tok i bruk pels og konkurrerte om å ha de flotteste plaggene, noe som altså resulterte i et regulært pelsdyroppdrett for å dekke etterspørselen. Fenomenet smittet over til et stadig bredere lag av befolkningen, først og fremst til adel og rikfolk, deretter også til middelklassen og andre lag i samfunnet. På 1960- og '70-tallet ble bruk av pels som statussymbol veldig vanlig i Norge.

I 2003 var Danmark landet med størst markedsandel, 35% av verdensproduksjonen.[3] I Europa foregår oppdrett i hovedsak i Danmark, Finland,[4] Norge og Nederland. Kina har stor produksjon av pelsklær og er det landet i verden som importerer og reeksporterer mest pels.[5]

Etterspørselen etter pels falt sent på 1980-tallet og 1990-tallet. Dette hadde flere årsaker, inkludert at klesdesignerne ikke klarte å presentere spennende, nye kolleksjoner, og også innsatsen fra dyrevernorganisasjoner spilte en rolle. Men etter årtusenskiftet har salget av pels i verden økt enormt og nådd rekordhøyder. Dette har sammenheng med banebrytende, nye teknikker i foredlingen og fremstillingen av pelsklær samt sterk inntektsøkning hos forbrukere i gigantmarkeder som Kina og Russland. Som en følge av den økte etterspørselen er det etablert store, nye oppdrettsvirksomheter i land som Kina. Aktivistgrupper som PETA har uttrykt bekymring over behandlingen av dyrene i disse anleggene og over forholdene i enkelte slakterier.

Dyrevelferd

Minkfarm i Sverige

Det har vært stigende internasjonal motstand mot pelsdyrnæringen[trenger referanse]. I Norge har denne motstanden engasjert såvel vanlige folk som dyrevernaktivister[trenger referanse]. Det er primært dyras dårlige levekår som har vært gjenstand for kritikken fra dyrevernorganisasjonene.

I 2000 gikk for første gang aktivister i Norge til aksjon for å slippe løs opprettsdyr. Aksjonen ble utført av en gruppe som kalte seg «De ville minkene»,[6] og senere har en rekke slike aksjoner blitt utført av Dyrenes Frigjøringsfront.[7][8] I 2002 ble hele 9500 mink sluppet ut i Gjesdal.[9] Oppdretterne hevder at mange frislupne dyr vil sulte ihjel eller bli tatt av andre dyr, fordi de ikke har evne til å klare seg i naturen.[6] Det har blitt etablert en stamme av rømt mink i deler av landet. Oppdrettsminken, Amerikansk Mink (Neovison vison), er uønsket vill, er oppført i Norsk_svarteliste, og er gjenstand for både lokale skuddpremier[1] og jakt [10] hele året [11]. Det er utarbeidet handlingsplan og tiltak[2][3]. Ved frislipp, når de evner å klare seg i naturen, utgjør oppdrettsrev en genetisk risiko for eksisterende bestander av vill Fjellrev.[4]

Pelsdyroppdrett er forbudt i Østerrike[12][13] og Storbritannia.[14] Kroatia staret en utfasingsperiode på 10 år den 1. januar 2007.[13][15] I Sveits er bestemmelsene for oppdrettsvirksomhet så strenge at alle pelsdyrgårdene er nedlagt.[13] Nederland vedtok 2012 et forbud med utfasing i 2024[5] Enkelte andre land har forbud mot oppdrett av enkelte dyrearter.

Det har blitt rapportert om skader blant dyr i pelsfarmer. Dyrevernere har i flere tilfeller tatt bilder og gjort opptak fra pelsfarmer både i Norge og utlandet. Senest i 2010 i Norge, ble over 800 videopptak med skadde og døde dyr fra 39 gårder i Norge, levert inn til NRK fra Nettverk for dyrs frihet og Dyrebeskyttelsen.[16] Disse viste skader som åpne sår, øyesykdommer, avrevne kroppsdeler, og også døde dyr.

Pelsdyroppdrett i Norge

Pelsdyrnæring presentert under Trøndelagsutstillingen i 1930
Kommunevåpenet for Vegårshei i Aust-Agder viser en rev i sølv på rød bunn. Pelsdyroppdrett med rev er en tradisjonsrik næring i kommunen. Reven står også for dyreliv i skog og mark.

Det var 331 pelsdyrfarmer i drift i Norge i per juni 2009.[17] Antall pelsdyrfarmer har falt fra 1200 i 1995 til 625 i 2005.[18] Antall dyr har i perioden vært relativt uendret, rundt 1 million dyr, noe som indikerer en strukturendring med større enheter. Andelen rev er i perioden fallende, mink stabil eller stigende.[19]. Bransjeorganisasjonen angir en norsk produksjonen på «om lag 600 000 minkskinn og 160 000 reveskinn årlig» og en «Verdensproduksjon av mink og rev Totalt 53,3 mill. minkskinn og 3,9 mill. reveskinn»[20] Flertallet av farmene driver oppdrett av rev, mens mindretallet oppdretter mink. Noen farmer har både rev og mink i oppdrett. Både mink og rev i oppdrett lever hele sitt liv i et nettingbur med tilgang til vann og mat hver dag. Videre skal buret inneholde en kasse til å søke ly i og et aktivitetsobjekt. Rever skal i tillegg ha en liggehylle. Lovverket spesifiserer at en rev skal ha et fritt gulvareal på 0,8m², mens en mink skal ha et fritt gulvareal på 0.255m². Pelsdyr i oppdrett er svært følsomme for støy, spesielt i ammeperioden. Det finnes egne soner rundt pelsdyrfarmer hvor fly ikke kan passere, for ikke å forstyrre pelsdyrene. Krav til dyrehold for pelsdyrfarmer i Norge er fastsatt i «Forskrift om hold av pelsdyr».[21] Krav til spredeareal for gjødsel er «minimum 4 dekar fulldyrket jord» pr 25 «Avlstisper rev (med tilhørende valper)», eller 40 «Avlstisper mink (med tilhørende valper)»[22] Pelsdyroppdretterne har gjennom de siste årene møtt mye kritikk for ikke å følge gjeldende regler og lover. Mattilsynet, underlagt Landbruks- og matdepartementet, er ansvarlig tilsynsmyndighet for pelsdyrnæringen.

I 1994 uttalte det daværende Landbruksdepartementets etikkutvalg at «Legger man avgjørende vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. De bør derfor avvikles.»[23] Den norske veterinærforening mener regelendringer og hyppigere tilsyn ikke har ført til nevneverdig endring i dyrenes levevilkår, og vil ha pelsdyroppdrett avviklet.[24]

Mattilsynet inspiserte 244 av 331 norske pelsdyrfarmer på sin "nasjonale tilsynsrunde" våren 2009. En rapport utarbeidet av Mattilsynet i juni 2009 viser at 86% av alle norske pelsdyrfarmer brøt gjeldende regelverk ved inspeksjonstidspunktet.[25] Mattilsynet konkluderte med at "dei fleste pelsdyra som vart inspiserte under kampanjen, vart stelte og oppstalla i tråd med gjeldande regelverk for dyrevelferd." Mattilsynet hadde opplyst pelsdyrnæringen om det kommende tilsynet, i et brev datert 25. februar, 2009.[26] Dyrebeskyttelsen påpekte at det var et problem at inspeksjonene var forhåndsmeldt, noe som ga oppdrettsbønder tid til å fjerne døde og skadde dyr. Inspeksjonene ble også utført da det i hovedsak var avlsdyr, og ikke mange valper på farmene.[27]

Sommeren 2009 inspiserte Nettverk for dyrs frihet ulovlig 45 pelsfarmer i Norge. På en rekke farmer ble det blant annet funnet dyr med avgnagde labber eller ører, og døde dyr.[27][28] Skadde dyr ble funnet på hver av gårdene.[26] En tilsvarende inspeksjonsrunde i 2010 viste at forholdene ikke hadde endret seg.[29] Organisasjoner som involverer seg imot de eksisterende driftsformene mener at forholdene opprettholdes for å verne næringen.[30]

Referanser

  1. ^ St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd, regjeringen.no, 2002-2003
  2. ^ Aftenposten: Godt marked for rev og mink
  3. ^ «Introduction», Viking Fur Inc.. Besøkt 2008-03-24
  4. ^ Europeisk pelsdyroppdrett - betydning for europeisk økonomi, International Fur Trade Federation
  5. ^ «What are the rules on wearing fur?», 2006-01-12. Besøkt 2008-03-24
  6. ^ a b Kluge, Lars (2000-10-10): «Påtar seg ansvaret for frislipp av mink» – Aftenposten, s. 2.
  7. ^ 1400 mink fremdeles på frifot i Nissedal. NRK (21. august 2001).
  8. ^ Tagnes, Jørgen (4. november 2003). Skjerper kampen mot pelsdyr-krim. Dagbladet.
  9. ^ Hansen, Alf Ove (7. oktober 2002). Mink-kaos. VG.
  10. ^ Norges Jeger og Fiskerforbund. Jakt og fangst av mink.
  11. ^ Lovdata: FOR 2012-03-01 nr 190: Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017
  12. ^ Europe kicks up a stink over British move to ban mink, Telegraph.co.uk, May 13, 1999
  13. ^ a b c Fur Farming Legislation Around The World, Infurmation.com
  14. ^ Fur farm ban in 2003. (UK)., Agra Europe, January 4, 2002
  15. ^ Fur Farmers Backed into a Corner, fashionFINLAND.com, January 2, 2007
  16. ^ Se landsoversikten over skrekkbildene fra pelsdyrfarmene, NRK, 1. november 2010
  17. ^ PelsUt: Pelsfarmen
  18. ^ Nationen: Gylne tider for pelsfarmerne
  19. ^ Statistisk årbok 2012, Tabell 344: Pelsdyr og tamrein
  20. ^ Norges Pelsdyralslag: Pelsdyrnæringen i Norge.
  21. ^ FOR 2011-03-17 nr 296: Forskrift om hold av pelsdyr
  22. ^ FOR 2003-07-04 nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.
  23. ^ Pelsdyroppdrett, radetfordyreetikk.no, oktober 1994
  24. ^ Pelsdyr, Aftenposten, 28. august, 2009
  25. ^ Mattilsynet: Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 – Velferd for pelsdyr
  26. ^ a b Hevder Mattilsynet forvrenger virkeligheten, Aftenposten, 04.09.09
  27. ^ a b - Ser ikke skrekkhistoriene, ABC Nyheter, 28.08.09
  28. ^ Nye sjokkbilder fra pelsfarmer, Dyrebeskyttelsen, 24.08.09
  29. ^ Adressa: Mattilsynet anmelder ikke brudd på dyrevernloven
  30. ^ Finnmark Dagblad: Krever uavhengig vurdering

Eksterne lenker