Datalagringsdirektivet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«DLD» omdirigeres hit. For flyplassen på Geilo, se Dagali flyplass.
EU EU-direktiv
2006/24/EF
Direktiv om lagring av data generert eller behandlet i forbindelse med tilblivelse av offentlig tilgjengelige elektroniske kommunikasjonstjenester eller allmenne kommunikasjonsnett
Laget av Europaparlamentet & Rådet
Laget under Artikkel 95 TEC
Tidsskrift-referanse L 105, pp. 54-63
Bakgrunn
Laget 15. mars 2006
Trådte i kraft 3. mai 2006
Annen lovgivning
Endrer Direktiv 2002/58/EC
Status: Gjeldende lovgivning
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av Europaparlamentet og Den europeiske unions råd i 2006.

Datalagringsdirektivet, ofte forkortet til DLD, er et kortnavn på EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata. Direktivet ble vedtatt av EU i 2006, som en reaksjon på terrorangrepene i New York den 11. september 2001, i Madrid den 11. mars 2004 og i London den 7. juli 2005. Direktivets påbud om datalagring begrunnes med at de lagrede opplysningene kan benyttes til å bekjempe alvorlig kriminalitet.

I Norge ble DLD vedtatt av Stortinget den 4. april 2011. Det skulle etter planen tre i kraft 1. april 2012, men har blitt utsatt flere ganger.[1][2][3] Samferdselsdepartementet ser nå for seg at lagringsplikten trer i kraft 1. januar 2015.[4]

Direktivet er omstridt i flere land og har blitt kritisert for å være et urimelig inngrep i privatlivet.

Innhold

Bakgrunn [rediger]

Datalagringsdirektivet har sin bakgrunn i kampen mot terrorisme. Etter Terrorangrepet 11. september 2001 i New York ble en lignende lovgivning sanksjonert i USA av president George W. Bush den 26. oktober 2001 i form av USA PATRIOT Act.

Det første forslaget til en rammebeslutning om overvåkning og lagring av elektronisk kommunikasjon i EU ble fremmet etter Terrorangrepet i Madrid den 11. mars 2004. I erklæringen om bekjempelse av terrorisme, vedtatt av Det europeiske råd 25 mars 2004, ble rådet pålagt å utrede tiltak med sikte på å fastsette regler for tjenestetilbyderes lagring av trafikkopplysninger i forbindelse med kommunikasjon.[5] I april 2004 ble et forslag om elektronisk overvåking av europeiske borgere lagt frem av regjeringene i Storbritannia, Irland, Frankrike og Sverige,[6][7] hvor det heter (pkt 3.6) at «vi vil arbeide sammen for å fremme bruken av de egnede etterforskningsmetoder, herunder elektronisk overvåkning». I en felles erklæring fra USA og EU om bekjempelse av terrorisme den 26. juni 2004,[8] omtales elektronisk overvåkning (pkt i).

Forslaget møtte motstand fra den europeiske datatilsynsmannen, som konkluderte med at det var krenkende for den personlige integriteten, og ikke var forenelig med den europeiske konvensjon om menneskerettighetene. Artikkel 8 i denne konvensjonen gir enhver person rett til respekt for sitt privatliv og sin korrespondanse. Forslaget fikk heller ikke flertall i Europaparlamentet.

Terrorangrepet i London den 7. juli 2005 vekket nytt liv i forslaget.[6][9] Ministerrådet ba EU-kommisjonen om å utarbeide et nytt forslag. Kommisjonen anså at reguleringen av datalagring angikk EUs indre marked, og derfor burde antas som et direktiv istedet for en rammebeslutning. Direktivet ble behandlet i Europaparlamentet den 15. september 2005, og ble vedtatt med 378 mot 197 stemmer. 30 representanter stemte blankt.[10]

Hva innebærer direktivet [rediger]

Nye regler for lagring og utlevering av data [rediger]

Direktivet pålegger lagring av abonnements,- lokaliserings- og trafikkdata for ulike typer telefoni, e-post og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang, jf. art 5 nr 1 litra b. Data som røper innholdet i kommunikasjonen, skal ikke lagres, jf. art 5 nr 2.

Artikkel 6 fastsetter lagringstiden til minimum 6 måneder, og til maksimalt to år. For Norge vedtok Stortinget 6 måneder. Opplysningene skal bare gjøres tilgjengelig for kompetente nasjonale myndigheter ihht. nasjonal lovgiving, art. 4.[11]

Opplysningene skal lagres hos telefoni- og internettleverandører. Ved etterforskning av en kriminell handling av tilstrekkelig alvorlighetsgrad, kan f. eks. politiet kontakte den aktuelle leverandør og kreve utlevert lagrede data som omhandler den saken/personen som etterforskes. Direktivet medfører ikke krav om at leverandørene kontinuerlig skal utlevere alle trafikkdata til en sentral database; relevante trafikkdata skal kun utleveres i konkrete saker.

Hvilke opplysninger skal lagres? [rediger]

Medlemslandene pålegges å lagre følgende opplysninger, jf. art 5 nr 1,

a) for å spore og identifisere kilden til kommunikasjonen:

  • A-nummer og registrert bruker for fast- og mobiltelefoni,
  • brukeridentitet, ev. telefonnummer, navn og adresse på registrert bruker av IP-adressen, telefonnummeret eller brukeridentiteten for IP-telefoni, e-post og internett-tilgang

b) data som er nødvendige for å spore bestemmelsesstedet for kommunikasjonen:

  • nummer, navn og adresse til abonnent/registrert bruker som oppringningen ledes til ("B-nummer") for fast- og mobiltelefoni
  • brukeridentitet/telefonnummer og navn, adresse for mottakeren som kommuikasjonen rettes til, for e-post og IP-telefoni,

c) data som er nødvendige for å fastslå kommunikasjonens tidspunkt og varighet:

  • dato og klokkeslett for samtalens start- og sluttidspunkt for fast- og mobiltelefoni
  • dato og klokkeslett for inn- og utlogging av internett-tilgang, e-posttjeneste og IP-telefoni, samt tildelt IP-adresse, brukeridentitet på abonnent eller registrert bruker for e-post, IP-telefoni og internett-tilgang

d) data for å fastslå kommunikasjonstype:

  • den benyttede telefontjeneste for fast- og mobiltelefoni
  • den benyttede internettjeneste for IP-telefoni og e-post

e) data for å fastslå brukernes kommunikasjonsutstyr:

  • A- og B-nummer for fasttelefoni
  • A- og B-nummerets telefon-, IMSI- og IMEI-nummer for mobiltelefoni
  • dato, tidspunkt og celle-id for aktivering ved forhåndsbetalt telefonitjeneste
  • A-nummer, DSL-nummer eller annen identifikasjon av endepunkt for e-post og IP-telefoni

f) data som er nødvendig for å lokalisere mobilt utstyr:

  • celle-id ved kommunikasjonens begynnelse
  • data som viser geografisk plassering av celle-id-er

Variasjoner mellom land [rediger]

Når den enkelte stat skal iverksette et EU-direktiv, må den innføre i nasjonale lovverk den lovgivning som er nødvendig for å oppfylle direktivets intensjon. DLD blir dermed iverksatt gjennom ulike gjengivelser[12] (omskrivinger) i ulike land. I Norge gjøres det gjennom endringer i blant annet Ekomloven, Straffeprosessloven og tilhørende forskrifter.[13] Noen land kan da velge formuleringer som går lenger enn direktivets krav. For eksempel lagre flere datatyper enn direktivet krever,[14] eller innføre strengere sikringstiltak for de lagrede dataene.

I tillegg til slike nasjonale tilpasninger åpner DLD selv for flere varianter. Direktivet er ikke teknologisk detaljert, og må tolkes. Det enkelte land velger lagringstid mellom 6 og 24 måneder, avgjør alle IT-aspekter ved lagringen, bestemmer kriteriene for tilgang til lagrede data og velger kostnadsfordeling mellom teleoperatører og Staten/politiet. På denne måten blir DLD iverksatt i flere ulike nasjonale versjoner.

Datalagringsdirektivet innen EU [rediger]

Direktivet vedtatt av EU i 2006 [rediger]

Direktivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006 av Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet i fellesskap. De irske og slovakiske representantene i Rådet stemte mot direktivet.[15]

Irland gikk til søksmål for å få annullert direktivet, men tapte i EF-domstolen 10. februar 2009.[16] Irland hevdet at direktivets begrunnelse er kriminalitetsbekjempelse, og at det derfor ikke kunne hjemles i artikkel 95 eller andre bestemmelser i EF-traktaten.[17] Justis- og politisamarbeid hører inn under EUs tredje søyle, og vedtak på dette området krever enstemmighet i Rådet. Generaladvokaten, som forbereder saker for Domstolen, avviste i oktober 2008 Irlands krav.[18] Domstolen kom til samme konklusjon, og viste blant annet til at det på datalagringsområdet var i ferd med å oppstå ulike regler i medlemslandene. Manglende harmonisering kunne føre til ulike konkurransevilkår innen telekomsektoren, derfor var det hjemmel til å bruke artikkel 95.[19] Domstolen viste også til at direktivet i hovedsak regulerer forholdet til markedsaktørene, og ikke politiets eller rettsvesenets tilgang til opplysningene.[20]

Direktivet er dermed vedtatt med hjemmel i EF-traktaten artikkel 95, og er slik omfattet av EUs første søyle, det indre marked.

Iverksettelse og kritikk i EU-land [rediger]

Direktivet trådte i kraft 15. september 2007, men medlemsstatene kunne utsette gjennomføringen av direktivet til 15. mars 2009 når det gjaldt trafikkdata for Internett-tilgang, e-post og ip-telefoni. Hellas,[21] Irland[22] og Sverige[23] ble dømt for ikke å ha gjennomført direktivet innen fristen. Med utsikt til store EU-bøter ved videre utsettelser vedtok Østerrike og Sverige direktivet henholdsvis 28. april 2011 og 21. mars 2012.[24][25][26]

Den 8. oktober 2009 fastslo forfatningsdomstolen i Romania at den rumenske regjeringens implementasjon av datalagringsdirektivet var i strid med § 28 i Romanias grunnlov, som garanterer retten til hemmelig korrespondanse.[27][28] Tysk høyesterett avgjorde den 2. mars 2010 at den tyske implementeringslovgivningen av direktivet er i strid med den tyske grunnloven, på grunn av for uklare og svake personverngarantier.[29][30] Domstolen tok ikke stilling til selve direktivet, men til måten det var blitt forsøkt gjennomført i tysk lovgivning.[30]

Den 31. mars 2011 ble direktivet avvist av forfatningsdomstolen i Tsjekkia. Domstolen slo fast at direktivet er «utilbørlig mot personvernet», at innsamlingen av data gjelder «et stort antall mennesker og at loven bryter med grunnleggende rettigheter».[31][32][33]

Også forfatningsdomstolene i Bulgaria og Kypros har erklært at direktivet er problematisk ut fra landenes grunnlov.[32]

Le Monde diplomatique skrev 3. februar 2011 at DATALAGRING har i de siste årene ført til at politi, etterretningsvesen og selskaper i Polen, Nederland og Tyskland har forsynt seg grovt av data om nett- og telefonibruk. I flere tilfeller har journalisters hemmelige kilder vært et eksplisitt mål. Personvernforkjempere i Polen mener dagens datamisbruk overgår overvåkningen i kommunisttiden.[34]

EUs evaluering [rediger]

Artikkel 14 i DLD påla EU-kommisjonen å fremlegge en evalueringsrapport for direktivet senest 15. september 2010. En rapport ble fremlagt i april 2011.[35][36] Direktivet var da iverksatt i varierende grad i 22 av 27 medlemsland.

Rapporten anser blant annet at datalagring har vist seg som nyttig for rettsvesen og politi, men at direktivet i liten grad har lykkes med å harmonisere bl.a. lagringsperioder, kriterier for tilgang på lagrede data og kostnadsfordeling. Rapporten legger fram landvis statistikk for bruk av lagrede data.

Kommisjonen lister flere forbedringspunkter og varsler endringer i direktivet, som skal baseres på en kommende konsekvensvurdering (eng. impact assessment) av direktivet.

DLD i Norge [rediger]

EØS-relevans [rediger]

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innføre mange av EUs rettsakter. De rettsakter dette gjelder kalles EØS-relevante. EU har ulike samarbeidsområder, fram til 2009 inndelt i 3 såkalte søyler (eng. «pillars»). EØS-avtalen gjelder bare samarbeidsområder innen søyle 1.[37] Siden EF-domstolens dom 10. februar 2009 (se over) hører DLD under søyle 1 og er således i utgangspunktet EØS-relevant.

To av Norges fremste jurister på EU/EØS-rett utarbeidet i 2008 og 2009 to juridiske betenkninger om datalagringsdirektivet og EØS-avtalen. Oppdragsgivere var henholdsvis IKT-Norge og Samferdselsdepartementet. Betenkningene konkluderte bl. a. med at «Hvorvidt datalagringsdirektivet ut fra en materiell vurdering er “EØS-relevant” eller ikke er etter vår vurdering et åpent spørsmål, som rettslig sett kan argumenteres begge veier, og der det for partene snarere er tale om at de må treffe et valg.»[38][39][40]

Vedtatt i april 2011, ikke trådt i kraft ennå [rediger]

Norsk implementering av Datalagringsdirektivet ble vedtatt på Stortinget, 4. april 2011.
Foto: Lars Røed Hansen

Jens Stoltenbergs andre regjering la til grunn at EØS-avtalen ville forplikte Norge til å innføre EUs datalagringsdirektiv.[41][42][39][40][43] Regjeringen sendte 8. januar 2010 ut et høringsnotat om direktivet, med høringsfrist 12. april 2010.[44] Regjeringen gikk så den 10. desember 2010 inn for å innføre direktivet med 12 måneders lagringstid.[45][46][47]

Regjeringspartiene SV og Senterpartiet tok dissens fra direktivet, og dermed ble regjeringen avhengig av støtte fra opposisjonen for å gjennomføre det.[45] Den 9. mars 2011 gikk opposisjonspartiet Høyre inn for direktivet,[48] og den 28. mars inngikk Det Norske Arbeiderparti en avtale med Høyre om å sikre flertall for direktivet i Stortinget med 6 måneders lagringstid.[49][50] Direktivet ble behandlet av Stortinget 4. april 2011.[51][52][50] Etter en debatt i ni og en halv time, ble det vedtatt med 89 mot 80 stemmer.[52][53] 5 representanter fra Høyre stemte mot direktivet.[52] Direktivet innebærer endring av Ekomloven, og noen flere lover.[13]

Før direktivet trår i kraft, må det avklares hvordan kostnadene skal fordeles mellom Staten og teleoperatørene,[54][55][56] og teleoperatørene må tilpasse sine IT-systemer.[2] Forskrift og IT-system for Politiregisterloven skal også på plass først.[3][50][57] Kostnadsmodellen er på høring i perioden april - juni 2013.[4][58] Datatilsynets konsesjonsvilkår ble publisert 18. mai 2012.[59][60] Post- og teletilsynets forskrift, som detaljerer direktivet, ble publisert 26. april 2013.[4][61]

Samferdselsdepartementet ser for seg at lagringsplikten trer i kraft 1. januar 2015.[4]

Direktivet er, på grunn av utsettelser fra Islands side, ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå.[62][63]

Lagringens formål og omfang – endringer med DLD [rediger]

Direktivet innebærer en del forskjeller fra lovgivning og praksis i Norge pr i dag, idet formålet med lagringen endres, det innføres lagringsplikt, flere typer data skal lagres (bl. a. epost-adresser) og lagringstiden øker.[64] Mengden lagrede data vil dermed øke kraftig.[65]

Norges versjon av DLD (vedtatt av Stortinget 4. april 2011) påbyr å lagre en rekke typer data i 6 måneder. Noen av disse lagres i Norge i dag, men det er etter Ekomloven forbudt å lagre dem så lenge som 6 måneder. De trafikkdata som trengs for fakturering (telefoni og mobiltelefoni) kan lagres i maksimum 3-5 måneder, øvrige data (internett, epost med mer) er det sletteplikt for.

Denne forskjellen skyldes ulikt utgangspunkt. Norsk lovgivning og praksis pr i dag er basert på tre hovedhensyn:[66] 1) Trafikkdata skal være til (nærmere spesifisert) nytte for telebruker og teleoperatør. 2) Såsnart denne nytten er oppnådd, skal dataene slettes av hensyn til personvernet. 3) Teleoperatørene (som er de som lagrer dataene) har likevel en tilretteleggingsplikt overfor politiet ved bekjempelse av alvorlig kriminalitet, etter nærmere bestemte regler. Men det er presisert av myndighetene at dette ikke innebærer en lagringsplikt.[67] Politiet får altså bare se det som teleoperatørene har lagret ut fra egeninteresse. Frysing av data utover dette skjer kun ved konkrete mistanker.

Med DLD endres dette. Formålet med lagringen blir kriminalitetsbekjempelse.[64] Det innføres lagringsplikt,[66][13] uten noen konkrete mistanker. Personvern (hensyn 2) må altså i større grad enn før vike for kriminalitetsbekjempelse (hensyn 3). Teleoperatørene blir pålagt å lagre data de selv ikke trenger til egne kommersielle formål. Deres data går dermed i noen grad over fra å være interne produksjonsdata til å være rene dataregistre for politi og myndigheter. DLD-motstandere anser dette for en betydelig prinsipiell endring, mens DLD-forkjemperne anser den praktiske forskjellen for å være liten.

For videre detaljer om lagring pr i dag, formål og omfang, se artikkel Trafikkdata.

Teknisk og organisatorisk lagringsløsning – endringer med DLD [rediger]

DLD innebærer at store datamengder skal lagres i et IT-system.[65]To viktige sider ved dette systemet ble diskutert i DLD-debatten:

- Skal man bygge ut på dagens spredte datalagringssystemer, der den enkelte teleoperatør har lagringsansvaret og velger teknologi og lagringssted? (Nærmere beskrevet i artikkel Trafikkdata.) Eller bygge et nytt, sentralt system for hele Norge, underlagt en statlig instans?

- Bør dataene sikres bedre enn i dag? Formålet med lagringen endres, datamengden øker, og dataene antas å bli mer sensitive, spesielt på grunn av mye mer lokaliseringsdata.[68][69][70]

I debatten distribuert - sentral løsning var sentrale fagfolk uenige, og usikre på om det overhodet fantes noen god løsning.[71][72][73] Problemet med en sentral løsning var at det kunne åpne for formålsglidning, ingen statlig instans pekte seg ut som naturlig ny ansvarlig, og skadepotensialet ville bli mye større hvis det først skjedde sikkerhetsbrudd. Overføring av teleoperatørs driftsdata til en sentral kopi-database ville også kunne skape uklare ansvarsforhold. Et problem med å fortsette dagens løsning var at teleoperatørene ville få ansvar for en statlig oppgave de ikke ønsket, muligens også uten full økonomisk kompensasjon.[74][75] Det kunne da bli valgt lagring i nettskyer, utenfor Norge og uten at kundene og teleoperatøren visste hvor.[76]

Høyre og Arbeiderpartiet avtalte 28. mars 2011 at teleoperatørene fortsatt skal ha lagringsansvaret. Det ble avtalt noen tiltak for å sikre lagrede data bedre enn i dag: Konsesjonsplikt, autorisering av personell, kryptering, lukket lagring/aksesskontroll og sporbarhet for all bruk av data ble avtalt. Telekunden skal ha rett til å vite hvor dataene lagres.[50] Påkrevde sikringstiltak ble detaljert i Datatilsynets konsesjonsvilkår våren 2012.[59]

Denne løsningen har av bl. a. IKT-Norge blitt kritisert for å være uklar, dyr, dårlig og vanskelig gjennomførbar.[60][2] Dette hevdes i verste fall å kunne føre til at Norges DLD-implementering stopper opp.[77][78] Stortingspartiene som stemte mot DLD kritiserte at prislapp og finansiering ikke var avklart.[79]

Utlevering av lagrede data – endringer med DLD [rediger]

De abonnements-, trafikk- og lokaliseringsdata en teleoperatør oppbevarer er gjennom Ekomlovens § 2-9 underlagt taushetsplikt. Samme paragraf, sammen med lover den viser til, angir når slike data likevel kan utleveres. Med DLD innføres nye regler for utlevering, ved at § 2-9 og flere av de berørte lovene endres.

Utlevering av abonnementsdata [rediger]

Abonnementsdata som hemmelig telefonnummer, dynamisk IP-adresse, IMEI og IMSI[80] vil under DLD kunne utleveres til flere offentlige myndigheter. Politi og påtalemyndighet vil kunne be om slike data uten spesiell begrunnelse, slik de kan i dag. Til toll-, avgifts-, skatte-, finans- og trygdemyndigheter samt ved sivile tvistesaker skal abonnementsdata kunne utleveres ved mistanke om lovbrudd. Loven er utformet slik at flere kan gis lovhjemmel senere.

En komplett 6 måneders logg over dynamiske IP-adresser skal ikke utleveres, det gis ut innehaver av en bestemt IP-adresse for et bestemt tidsrom.

Utlevering av trafikk- og lokaliseringsdata [rediger]

Trafikk- og lokaliseringsdata skal med DLD bare kunne utleveres til politi eller påtalemyndighet etter pålegg av en domstol. Post- og teletilsynet skal ikke lenger ha rollen[81] med å oppheve taushetsplikt. Offentlige instanser som mistenker lovbrudd innen sitt område, for eksempel trygdemisbruk[82], skal ikke få utlevert trafikk- eller lokaliseringsdata. Eneste unntak er PST og Finanstilsynet, se nedenfor.

Straffeprosessloven, spesielt den nye § 210 vil angi vilkårene for utlevering. Domstolen skal kunne pålegge utlevering ved skjellig grunn til mistanke om bestemte, nærmere angitte straffbare handlinger. Mistanken trenger ikke være mot en bestemt person. Opplysningene må antas å være av vesentlig betydning for etterforskningen.

Personspesifikke trafikk- og lokaliseringsdata kan pålegges utlevert ved mistanke om lovbrudd med strafferamme på fengsel i 4 år eller mer. Basestasjonssøk, dvs oversikt over hvilke mobiler som har kommunisert med en bestemt basestasjon i et bestemt tidsrom, anses som mer personverninngripende, siden data for mange helt uskyldige innhentes.[83] For slike data settes strafferammekravet til fengsel i 5 år eller mer.

Domstolen kan i tillegg pålegge utlevering av DLD-data ved mistanke om nærmere angitte «forhold som vil kunne være særlig vanskelige å etterforske uten tilgang til data», selv om disse har lavere strafferamme enn 4 - 5 år. Her listes spesifikke paragrafer fra Straffeloven og Utlendingsloven innen 8 områder: åpenbare statshemmeligheter, datakriminalitet, narkotikalovbrudd og doping, kriminelle forbund, seksuelle overgrep mot barn og barneporno, hvitvasking etter narkohandel, forstyrrelse av privatlivet, menneskesmugling.

Finanstilsynet skal, på grunn av EØS-forpliktelser, med hjemmel i verdipapirhandelloven kunne få utlevert trafikkdata med domstolskontroll, men uten nedre strafferamme. De skal ikke få lokaliseringsdata. For utlevering av DLD-data til PST «i forebyggende øyemed» (hjemmel i politiloven) endres ikke nåværende regler. Politiets datatilgang ved nødrett endres heller ikke.[84]

I 2011 ble det i forbindelse med politietterforskning utlevert trafikk- og/eller lokasjonsdata ca. 1.400 ganger i Norge, inkludert ca. 300 basestasjonssøk. Rundt 95% av utleveringsanmodningene gjaldt lovbrudd som oppfylte DLDs utleveringskrav eller hadde en strafferamme på minst 3 år.[85] Eventuelle utleveringer til PST eller ved nødrett er ikke med i denne statistikken.

Diskusjon og kritikk i Norge [rediger]

Forhold til personvernet [rediger]

Det har blitt reist spørsmål om direktivet er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 8, som omhandler retten til personvern, spesielt bestemmelsen om at inngrep i privatlivet skal være forholdsmessige.[86] Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har foreløpig ikke behandlet noen saker som omhandler direktivet.

Den norske Personvernkommisjonen (sluttrapport NOU 2009:1) pekte i juni 2008 på at EMD har lagt til grunn at inngrep i privatlivet bare kan aksepteres når det foreligger et «presserende sosialt behov». Kommisjonen presiserer at det ikke er tilstrekkelig at tiltaket er hensiktsmessig, rimelig eller ønskelig. Tiltaket må også være forholdsmessig. Den omfattende lagringsplikten som følger av direktivet kan etter Personvernkommisjonens oppfatning være problematisk i forhold til nødvendighetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet. Kommisjonen etterlyser på denne bakgrunn bedre dokumentasjon av behovet for utvidet lagring (både lagringstid og omfanget av opplysninger) og en grundig konsekvensutredning.[87][88]

Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling (ICJ-Norge) har i brev av juni 2009 til regjeringen og til Stortinget, påpekt at direktivet står i et tvilsomt lys i forhold til både personvernet og ytringsfriheten. ICJ-Norge har anbefalt at direktivet ikke implementeres i Norge, og har også levert høringsuttalelse.[89]

Norsk politikk og mediedekning [rediger]

Demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i Oslo, 10. april 2010
Foto: Tommy Gildseth

Opposisjonspartiet Venstre var det første partiet på Stortinget som tok standpunkt mot direktivet. Dette skjedde på deres landsstyremøte 4-5. mars 2006, etter initiativ fra Unge Venstre.[90] Sistnevnte ungdomsparti har gjennomført en rekke kampanjer mot direktivet, også i samarbeid med andre ungdomspartier. Alle ungdomspartier hvis moderparti er representert på Stortinget, er mot direktivet.[91] Da debatten om direktivet virkelig begynte å ta til i Norge i begynnelsen av 2008, var det først og fremst liberalere, ungdomspolitikere og bloggere som demonstrerte mot direktivet – fortrinnsvis på Internett. Etter hvert har også Venstre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kystpartiet og Miljøpartiet De Grønne tatt klart standpunkt mot direktivet. Disse partier mener nå at reservasjonsretten i EØS-avtalen må benyttes for å bekjempe lovforslaget, dersom det blir nødvendig.[92]

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet i 2007 forslag om at man ved eventuell norsk implementering av direktivet maksimalt lagret «dataopplysninger» i seks måneder, i tråd med direktivets minimumsgrense.[93] Pr. 16. juli 2009 er Høyre det eneste partiet som klart har sagt at EØS-avtalen er for viktig til å utfordre EU i dette spørsmålet.[94] Blant politikere i Høyre som har tatt til orde for et veto, finner vi blant andre Torbjørn Røe Isaksen, som har uttalt seg klart mot direktivet på så vel sin egen blogg som på Minervas nettutgave. Den 13. november 2009 vedtok Kristelig Folkeparti å gå imot direktivet. Partileder Knut Arild Hareide hevdet samme dag at dette ikke vil sette EØS-avtalen i fare.[95]

I regjeringsplattformen Soria Moria II er datalagringsdirektivet omtalt[96]:

Sitat Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går mot implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett, og representantene fra SV og Sp stilles fritt i denne saken. Sitat

Norske medier har i liten grad dekket saken etter at direktivet ble vedtatt i Europaparlamentet. Først i første kvartal av 2008 har man sett en viss økt omtale – spesielt etter en kritisk kommentar i Stavanger Aftenblad av Sven Egil Omdal.[97] Internettavisen Liberaleren er den avisen i Norge som i størst grad har omtalt direktivet. Avisen besluttet også den 13. januar 2008 å starte opp en kampanje mot datalagringsdirektivet, som de mener griper inn i enkeltmenneskets frihet og integritet.[98]

Den norske bloggeren Vox populi startet den 6. januar 2008 opp et opprop mot direktivet, kalt «Nei til EUs datalagringsdirektiv».[99] Dette oppropet passerte 10 000 underskrifter den 7. mars 2008, to måneder etter at oppropet var startet. Per 1. mai 2011 har det fått 13 094 underskrifter. Oppropet har fått omtale i Dagbladet[100], Klassekampen[101], Liberaleren[102], Nationen[103], Minerva[104], Le Monde diplomatique[trenger referanse], Digi[105], Dagens Næringsliv[106] og andre aviser.[107]

Angrep mot Arbeiderpartiet og Høyre [rediger]

Tirsdag 5. april 2011, dagen etter Stortingets DLD-vedtak, startet tjenestenektangrep mot nettsidene til Høyre og Arbeiderpartiet, de to partiene som hadde sikret flertall for vedtaket.[108] Dagen etter var begge partienes nettsider nede deler av dagen. DLD-motstandere i Anonymous Norge tok på seg ansvaret for angrepene.[109]

Da Arbeiderpartiets landsmøte startet 7. april gikk både Arbeiderpartiet.no[110] og nettsamfunnet Origo (Hvor blant annet Arbeiderpartiets fylkeslagssider ligger) ned etter gjentatte tjenestenektangrep. Arbeiderpartiet svarte med å sende sitt landsmøte live via Jens Stoltenbergs og Arbeiderpartiets Facebookside, hvor de også la ut nyhetsartikler, taler og annen relevant informasjon som vanligvis ville bli spredt via Arbeiderpartiet.no.

Hvem er for og imot Datalagringsdirektivet [rediger]

I Norge er det blitt opprettet en organisasjon, Stopp Datalagringsdirektivet, som jobber for å få stoppet direktivet.

Denne tabellen gir en oversikt over partier, etater, frivillige organisasjoner og aviser som gjort seg opp et klart standpunkt om de er for eller imot en innføring av Datalagringsdirektivet i norsk lov. Høyre drøfter saken på landsmøtet våren 2010, men høringen internt i partiet avsluttes i august 2010.[111] Flere lokallag (se tabell) og sentrale politikere som Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetzschner[112][113] i Høyre har tatt stilling mot direktivet. I tillegg har Europabevegelsen bedt om at innføringen utsettes.[113] Høyres stortingsgruppe vedtok 9. mars 2011 å støtte Datalagringsdirektivet.[114]

For DLD Mot DLD
Politiske partier
Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre
Høyre Senterpartiet Kristelig Folkeparti
Fremskrittspartiet Miljøpartiet De Grønne
Rødt Hordaland Høyre[115]
Kystpartiet[116] Det Liberale Folkepartiet[117]
Oppland Høyre[118] Oslo Høyre[119]
Trondheim Ap[120] Buskerud Høyre[121]
Trondheim Høyre[122] Senterungdommen
-
Fremskrittspartiets Ungdom Unge Høyre[123]
Unge Venstre[124] AUF[125]
Offentlige etater/organer
Kripos Datatilsynet Barneombudet[126]
NTNU[127] Personvernkommisjonen[128]
Forbrukerrådet[129]
Organisasjoner
Tekna[130] Europeisk Ungdom FriBit[131]
Stine Sofies Stiftelse Nei til EU Elektronisk Forpost Norge
Akademikerne NITO[132] Landsorganisasjonen (LO)[133]
Finansnæringens Fellesorganisasjon El og IT forbundet Hordaland Nei til EU
LO i Trondheim Nardo Nidarvoll Arbeiderlag
Ungdom mot EU IKT-Norge[134]
Norwegian UNIX User Group[135] Norsk Journalistlag[136]
Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling[137] Stopp Datalagringsdirektivet[138]
Norsk redaktørforening[139] Norsk presseforbund[140]
Advokatforeningen[141] Norsk P.E.N.[142]
YS[143]
Aviser
VG[144] Aftenposten[145] Romsdals Budstikke[146]
Østlands-Posten[147] Teknisk Ukeblad[148]
Bergens tidende[149] Adresseavisen[150][151]
Stavanger Aftenblad[152] Troms Folkeblad[153]

Referanser [rediger]

  1. ^ Utsetter datalagringsdirektivet ytterligere.VG 22. mars 2012.
  2. ^ a b c IKT-bransjen vil utsette DLD i tre år.Aftenposten 18. april 2012.
  3. ^ a b Datalagringsdirektivet utsatt for tredje gang.Aftenposten 2. oktober 2012.
  4. ^ a b c d Først i 2015 skal din e-post- og telefoninfo lagres.Aftenposten 26. april 2013.
  5. ^ Det europeiske råd: DECLARATION ON COMBATING TERRORISM, Brüssel, 25. mars 2004, avsnitt 5: Building on Existing Cooperation, (a) Legislative Measures
  6. ^ a b Europa Gateway to the European Union: Data Retention Directive, RAPID Press release, MEMO/05/328, 21. september 2005
  7. ^ Privacy International: European Parliament rapporteur rejects retention proposal as "disproportionate, invasive and illusory", 4. mai 2005
  8. ^ Council of The European Union: EU-U.S. DECLARATION ON COMBATING TERRORISM DROMOLAND CASTLE, 26 JUNE 2004, 10760/04 (Presse 205), Dromond Castle, 26. juni 2004
  9. ^ Council of The European Union / President Mr Charles CLARKE: PRESS RELEASE: Extraordinary Council meeting. Justice and Home Affairs, 11116/05 (Presse 187), Brüssel, 13. juli 2005
  10. ^ Privacy International: European Parliament approves communications data retention, 15. desember 2005
  11. ^ Direktivets fortale avsnitt 21, jf. 9
  12. ^ NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU. Kapittel 7.2.2 Nærmere om hvordan EU-retten er gjennomført i norsk rett.Europautredningen, Utenriksdepartementet 17. januar 2012.
  13. ^ a b c Endringsloven del III, Ekomloven.Lovdata.no 15. april 2011
  14. ^ Ny svensk data-logning sætter dansk lov i relief.Computerworld.dk 12. november 2010.
  15. ^ Summary of final legislative act 15/Mar/2006, Europaparlamentet.
  16. ^ Dom i sak C-301/2006
  17. ^ Case C-301/2006, Irland v Council of the European Union, European Parliament, 30.9.2006.
  18. ^ Generaladvokatens forslag til afgørelse, Sag C-301/06, 14.10.2008
  19. ^ Dommens avsnitt 70-73
  20. ^ Dommens avsnitt 80-85
  21. ^ Dom C-211/09
  22. ^ Dom C-202/09
  23. ^ Dom C-185/09, 4.2.2010.
  24. ^ Data retention has arrived in Austra.Digital Civil Rights in Europe 4. mai 2011.
  25. ^ DLD vedtatt i Sverige.Digi.no 22. mars 2012
  26. ^ Eurlex' oversikt over nasjonale gjennomføringsbestemmelser
  27. ^ Romanias forfatningsdomstol: Constitutional Court Decision no 1258 from 8 October 2009
  28. ^ Mediafax Romania: Romania’s Constitutional Court Rules Data Storage Law Unconstitutional, 8. oktober 2009
  29. ^ Das Bundesverfassungsgericht: Entscheidungen. Leitsätze zum Urteil des Ersten Senats vom 2. März 2010 - 1 BvR 256/08 - 1 BvR 263/08 - 1 BvR 586/08
  30. ^ a b Datatilsynet: Forfatningsstridig datalagring i Tyskland, 2. mars 2010 v/ Gunnel Helmers
  31. ^ Arild Færaas: Tsjekkias grunnlovsdomstol avviser datalagringsdirektivet, VG, 31. mars 2011
  32. ^ a b Lars Inge Staveland: Datalagring ulovlig i Tsjekkia, Aftenposten, 31. mars 2011
  33. ^ ČTK: ÚS: Preventivní uchovávání údajů o komunikaci je protiústavní, 31. mars 2011
  34. ^ http://www.lmd.no/index.php?article=12347
  35. ^ EU misfornøyd med datalagringsdirektivet.VG 18. april 2011.
  36. ^ COM(2011)0225, 18.04.2011
  37. ^ NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU. Kapittel Kapittel 5.1.2 Hovedinnholdet i EØS.Europautredningen, Utenriksdepartementet 17. januar 2012.
  38. ^ Norge kan slippe datalagringsdirektivet.IKT-Norge 11. juni 2008.
  39. ^ a b Datalagringsdirektivet og EØS-avtalen. Betenkning. Kapittel 3.2. Materiell vurdering av datalagringsdirektivets EØS-relevans.Finn Arnesen og Fredrik Sejersted, Universitetet i Oslo 6. juni 2008.
  40. ^ a b Om datalagringsdirektivets rettslige relevans. Betenkning.Finn Arnesen og Fredrik Sejersted, Universitetet i Oslo 29. januar 2009.
  41. ^ Antatt EØSrelevant vedtatt EF-regelverk pr desember 2007. Regjeringen.no Desember 2007.
  42. ^ Slik unngår Norge overvåkning. Teknofil.no 12. juni 2008.
  43. ^ Stortinget får EØS-ultimatum. Teknisk Ukeblad 29. januar 2010.
  44. ^ Høring – datalagring. Høringsbrev, høringsnotat, høringsuttalelser. Regjeringen.no.
  45. ^ a b Jørund Hessevik: Seier ja til datalagringsdirektivet, NRK, 10. desember 2010
  46. ^ Amund Aune Nilsen: Dette er regjeringens lovforslag om datalagringsdirektivet, NRK, 10. desember 2010
  47. ^ Justis- og Politidepartementet: Prop. 49 L (2010–2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett), Tilrådning fra Justis- og politidepartementet av 10. desember 2010, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)
  48. ^ Arild Færaas: Høyre sier ja til datalagringsdirektivet. Åpner for forhandling med alle partier, VG, 9. mars 2011
  49. ^ NTB: Ap og Høyre enige om datalagringsdirektivet, TV2, 28. mars 2011
  50. ^ a b c d Innst. 275 L (2010–2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett.) Inneholder også avtalen Ap-Høyre. Stortinget.no 30. mars 2011.
  51. ^ Hvor er saken nå? Stortinget Prop. 49 L (2010-2011)
  52. ^ a b c Eva-Therese Grøttum: Norge innfører datalagringsdirektivet, VG, 4. april 2011
  53. ^ NTB: Stortinget vedtok datalagring, NRK, 4. april 2011
  54. ^ Staten må ta regningen. Digi.no 1. februar 2012.
  55. ^ Aner ikke hva datalagringsdirektivet vil koste.Aftenposten 1. februar 2012.
  56. ^ Politiet vil ikke betale for DLD. Digi.no 23. april 2012.
  57. ^ Ny lov kan stjele 400 politiårsverk.Politiforum.no 26. september 2012.
  58. ^ Høring om datalagring - forslag til regler om kostnadsfordeling, nødrettssituasjoner og taushetsbelagte data.Samferdselsdepartementet 26. april 2013.
  59. ^ a b DLD-konsesjonen er klar.Datatilsynet 18. mai 2012.
  60. ^ a b Han bestemmer prislappen på datalagringsdirektivet.Teknisk Ukeblad 3. Februar 2012.
  61. ^ Datalagringsforskrifta er klar.Post- og Teletilsynet 26. april 2013.
  62. ^ EØS-notat om datalagringsdirektivet, status per 18. juni 2012
  63. ^ Island har parkert datalagringsdirektivet.Nationen 18. april 2012.
  64. ^ a b Prop 49L Kap 1.1. Innledning. Justisdepartementet 10. desember 2010.
  65. ^ a b Noen som husker?Teknisk Ukeblad 22. juni 2011.
  66. ^ a b Ekomloven 2008-01-15, §2-7, §2-8.Lovdata.no
  67. ^ Regjeringen 2010: Høringsnotat - datalagring, kapittel 2.1: Retten til lagring av data hos tilbyder
  68. ^ Si hei til iPhonedirektivet. Intervju med Telenor, Elektronikkbransjen og Netcom i Teknisk Ukeblad 16.6.2010
  69. ^ Under datalagringsdirektivet vet noen hvor du er, alltid. Dagbladet 19.6.2010
  70. ^ Nei til EU-direktivet, ja til datalagring. Leder i Teknisk Ukeblad 16.4.2010
  71. ^ Prop 49 L (2010-2011) Gjennomføring av EUs lagringsdirektiv i norsk rett. Kap 11.3 og 11.4.1 Lagringssted og informasjonssikkerhet. Justisdepartementet 10. desember 2010
  72. ^ Geir Ivar Soleng: IME (Informasjonsteknologi, Matematikk og Elektroteknikk ved NTNU)s innspill til NTNUs høringsuttalelse om Datalagringsdirektivet, NTNU Fakultet for Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, Referanse 2010/568/GIS, 15. mars 2010
  73. ^ Sølvi Waterloo Normannsen: Advarer mot datalagringsdirektivet, Universitetsavisa, 20. april 2010
  74. ^ - Du må betale for å overvåkes. Telenor-referat på teknofil.no 14.3.2008
  75. ^ Høringsuttalelse Netcom, side 2. 12.4.2010.
  76. ^ Sikkerheten kan forsvinne i skyene. Forskning.no 11. Mars 2011.
  77. ^ Leif Hamnes: – Kan bli som i Tyskland, Teknisk Ukeblad, 28. mars 2011
  78. ^ Total forvirring om DLD, side 1 og 2.Computerworld 11. april 2011
  79. ^ Opprør mot DLD-kostnad.Dagsavisen 30. mars 2011.
  80. ^ Ot prop 58 (2002-2003) Ekomloven. Kap 16 Merknader til § 2-9 Taushetsplikt.Samferdselsdepartementet 4. april 2003.
  81. ^ Begjæringer om fritak fra tilbyders taushetsplikt.Post- og teletilsynet 15. oktober 2012.
  82. ^ NAV har lov til å spionere på deg.Dagbladet 20. november 2010.
  83. ^ Kripos purrer på dem som ikke møter opp til frivillig DNA-prøve.Aftenposten 15. november 2012.
  84. ^ Prop 49L (2010-2011). Kapittel 12-14 Utlevering av data.Justisdepartementet 10. desember 2010.
  85. ^ Høringsnotat og utkast til dalalagringsforskrift. Kap 2 Statistikk om dagens bruk av trafikkdata m.v. i etterforskningsøyemed.Post- og teletilsynet 8. februar 2012.
  86. ^ IKT-meldingen, St.meld.nr. 17 (2006-2007) kap 8, Personvern etter 9/11, Civita
  87. ^ Personvernkommisjonens uttalelse om datalagringsdirektivet, juni 2008
  88. ^ NOU 2009:1 Individ og integritet. Personvern i det digitale samfunnet. Vedlegg 1. Uttalelse om datalagringsdirektivet.Administrasjonsdepartementet/ Personvernkommisjonen 13. januar 2009.
  89. ^ ICJ-Norges høringsuttalelse om direktivet (av 12.april 2010) på Samferdselsdepartementets nettside. ICJ-Norges fagansvarlige for temaet, advokat Jon Wessel-Aas, har blogg med løpende innlegg om direktivet.
  90. ^ Norge må si nei til "overvåkingsdirektivet" i EU, Venstre 5.3.2006
  91. ^ Alle ungdomspartiene mot overvåkingsdirektivet, Ungdom mot EU, januar 2008
  92. ^ "Se hva Jens ikke vil fortelle deg ", Nettavisen 3. august 2009
  93. ^ Innst.S.nr. 158 (2006–2007) kapittel 11, forslag 2
  94. ^ Elisabeth Aspaker i Dagsnytt Atten, 1. februar 2008, og Peter Gitmark på sin blogg
  95. ^ Nationen – «KrF-nei til datalagring», 13. november 2009.
  96. ^ Soria Moria II kapittel 5
  97. ^ "I all stillhet blir vi Øst-Tyskland", Stavanger Aftenblad 5. jan. 2008
  98. ^ Kampanje for veto mot datalagringsdirektivet, liberaleren.no
  99. ^ * Nei til EUs datalagringdirektiv, Opprop.no
  100. ^ BIRGER EMANUELSEN (11. januar 2008). «Du må ikke sove». Dagbladet. Besøkt 6. januar 2011.
  101. ^ Datalagring Dagens leder. Klassekampen (14. januar 2008). Besøkt 10. juni 2009.
  102. ^ Per Aage Pleym Christensen (9. mars 2008). Gratulerer, Vox Populi!. Liberaleren. Besøkt 10. juni 2009.
  103. ^ Nationen [http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article3375221.ece
  104. ^ Vox Populi (17. januar 2008). De små skritts tyranni EUs datalagringsdirektiv: Et skritt mot tyranniet.. Minerva. Besøkt 10. juni 2009.
  105. ^ Ann Kristin Bentzen Ernes (14. januar 2008). Sanker stemmer mot datalagringsdirektiv. Digi. Besøkt 10. juni 2009.
  106. ^ Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet. (22. januar 2008). Staten får vite alt om deg. Dagens Næringsliv. Besøkt 10. juni 2009.
  107. ^ Nyhetssøk
  108. ^ NRK: Ap og Høyre utsatt for hackerangrep
  109. ^ AnonymousNorways twitterkonto
  110. ^ Dagbladet: Angrep Stoltenberg når han åpnet landsmøtet
  111. ^ Opprør innad i Høyre - Nrk.no
  112. ^ Michael Tetzschners blogg: Datalagringsdirektivet unødvendig
  113. ^ a b Høyre vil utsette vedtak om datalagring - VG Nett om Høyre
  114. ^ Høyre sier ja til DLD, men vil forhandle med alle
  115. ^ Bergen Høyre diskuterte datalagringsdirektivet
  116. ^ Kystpartiets partiprogram (2009-2013)
  117. ^ http://stemdlf.no/node/4872 Nyhetskommentar om Høyre og DLD 9. mars 2011
  118. ^ Høyre må si nei til Datalagringsdirektivet
  119. ^ Oslo Høyre går imot datalagringsdirektivet
  120. ^ Trondheim AP sier nei til datalagringsdirektivet « Stopp Datalagringsdirektivet
  121. ^ Buskerud Høyre sier Nei til datalagringsdirektivet
  122. ^ Enstemmig nei til DLD fra Trondheim Høyre
  123. ^ Nyheter - Unge Høyre
  124. ^ [1]
  125. ^ Nei til datalagringsdirektivet - Arbeidernes Ungdomsfylkning
  126. ^ Høring om datalagring (21.03.2010)
  127. ^ Advarer mot data-lagringsdirektivet - Universitetsavisa
  128. ^ 1 Uttalelse om datalagringsdirektivet - regjeringen.no
  129. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Forbrukerradet.pdf
  130. ^ Høringsuttalelse om datalagringsdirektivet
  131. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/foreningen_fribit.pdf
  132. ^ Høringsuttalelse – Gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge
  133. ^ tu.no - LO sier nei til datalagringsdirektivet - Teknisk Ukeblad
  134. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/IKT-Norge.pdf
  135. ^ NUUG Pressemelding om Datalagringsdirektivet
  136. ^ Datalagringslov truer journalistikken - Kultur-og-underholdning - NRK
  137. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
  138. ^ http://stoppdld.no/om-initiativet
  139. ^ 248313_1_P.docx
  140. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/norskpresseforbund.pdf
  141. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/advokatforeningen.pdf
  142. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NorskPEN.pdf
  143. ^ http://www.regjeringen.no/pages/2281080/yrkesorgsentralforbund.pdf
  144. ^ VG, 13. Januar 2010 i leder
  145. ^ Høyres datalagringsklemme - Meninger - Leder - Aftenposten.no
  146. ^ Trenger vi mer overvåking? - Rbnett
  147. ^ Bytte frihet mot trygghet | www.op.no
  148. ^ tu.no - Nei til EU-direktivet, ja til datalagring - Teknisk Ukeblad
  149. ^ Høyres datalagringsdilemma - bt.no
  150. ^ Høyres frykt
    for data-nei - adressa.no
  151. ^ Kontroll på kontinentet - bt.no
  152. ^ Kontroversiell overvåking - Stavanger Aftenblad
  153. ^ Svikter personvernet - Folkebladet.no

Eksterne lenker [rediger]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Datalagringsdirektivet – bilder, video eller lyd

Ulike oppfatninger om datalagringsdirektivet [rediger]

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Datalagringsdirektivet&oldid=12333383»