Heroin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Heroin
{{{navn}}}
Systematisk (IUPAC) navn
(5α,6α)-7,8-didehydro-4,5-epoxy-
17-methylmorphinan-3,6-diol diacetate
Identifikatorer
CAS-nummer ?
ATC-nummer N02AA09 ?
PubChem ?
Kjemiske data
Formel C21H23NO5
SMILES eMolecules & PubChem
Farmakokinetiske data
Metabolisme flere vev, særlig lever
Halveringstid gjennomsnittlig 7,6 minutter[1]
Utskilling hovedsakelig urin


Heroin (diacetylmorfin, diamorfin) er et opiat med avhengighetsskapende egenskaper. Stoffet gir sterk eufori, og er derfor sterkt avhengighetsskapende. Heroin blir framstilt av saft fra opiumsvalmuen. Ved fremstilling blir ca. ti kilo opium til en kilo heroin. Heroin finnes i brunaktige nyanser, som er den vanligste varianten vi finner i Norge. Brunt heroin kan inntas ved å injiseres eller røykes. Såkalt Thai-heroin, som oftest er hvitt, inntas bare gjennom injeksjon.

I Norge er det forbudt å produsere, besitte, omsette og bruke heroin, men i enkelte land brukes diamorfin i substitusjonsbehandling av opiatavhengige. Heroin brukes ellers i all hovedsak som illegalt rusmiddel.

Farmakologiske egenskaper[rediger | rediger kilde]

Heroin er et prodrug som omdannes til 6-monoacetylmorfin (6-MAM) og morfin etter injisering, og effekten på opioid-reseptornivå (μ-, κ- og δ-reseptorer) i sentralnervesystemet og tarm tilsvarer morfin. Heroin har en ekstremt rask halveringstid på 2-6 minutter, og blir da metabolisert til 6-monoacetylmorfin og morfin. Halveringstiden for 6-monoacetylmorfin er 6-25 minutter.[2][3] Acetylgruppene gjør heroin mer fettløselig enn morfin, og det transporteres dermed langt mer effektivt over blod-hjernebarrieren, slik at virkningen oppnås raskere og kraftigere enn for morfin.

Binding til opioidreseptorer i sentralnervesystemet gir analgesi, eufori, sedasjon, demping av hosterefleks og respirasjon. Overdosedødsfall skyldes som regel respirasjonshemming. I tarmen bidrar heroin til obstipasjon (forstoppelse). Opioidantagonister som naloxon (Narcanti) opphever umiddelbart effekten av heroin.

Heroin som tas peroralt omdannes fullstendig til morfin i leveren før det når systemisk sirkulasjon, og intravenøs bruk er derfor mest potent. Ettersom heroin er varmestabilt og tas effektivt opp i lungevev er det også vanlig å røyke heroin. Rusen varer som regel 3-6 timer.[4]

Bruk og effekt[rediger | rediger kilde]

Medisinsk bruk[rediger | rediger kilde]

Under navnet diamorfin blir heroin brukt som smertestillende middel i Storbritannia, ved sterke akutte eller kronisk smerte, vanligvis ved langtkommen kreft og annen palliativ behandling . I andre land er det mer vanlig å benytte morfin eller andre sterke opioider i slike situasjoner. Medisinsk bruk av diamorfin (sammen med andre sterke opioider som morfin, fentanyl og oksykodon) er kontrollert i Storbritannia av Misuse of Drugs Act 1971 som et "klasse A kontrollert narkotika".[5][6] .

Heroinforskrivning i substitusjonsbehandling[rediger | rediger kilde]

I flere land (Sveits, Tyskland, Nederland, England, Spania, Danmark) er det etablert ordinære behandlingsopplegg der farmasøytisk heroin benyttes som substitusjonspreparat i tillegg til Metadon og Subutex. Studier av heroinassistert behandling er igangsatt i Canada og Belgia. Målsettingen med denne typen behandling har variert fra land til land, og har også endret seg noe over tid. En hovedmålsetting da herointiltakene startet i Tyskland, Sveits og England var å redusere kriminalitet grunnet rusmisbruk. Senere har disse, og andre nystartede tiltak i andre land fått en noe mer helserettet og sosialfaglig profil.

Den første Cochrane-gjennomgangen av alle studier på heroinforskrivning (2006) viste ingen forskjeller mellom metadonforskrivning og heroinforskrivning hva gjaldt helsemessige forhold, retensjon, eller andre mål.[7] Den nyeste metastudien, også utført av the Cochrane collaboration, hadde også med de nyeste studiene fra Storbritannia og Canada. Metastudien viste ingen statistisk signifikante forskjeller mellom forskrivning av heroin og Metadon når det gjelder retensjon, bruk av illegale opiater eller kriminalitet Det var heller ingen forskjell på dødsrisiko mellom gruppene. Derimot var det 61 % flere alvorlige bivirkninger ved bruk av heroin som substitusjonspreparat enn Metadon, en stor og statistisk signifikant forskjell. Tre av studiene målte bruk av andre rusmidler i studieperioden. Disse studiene viste statistisk signifikant mindre bruk av andre rusmidler (enn opiater) ved bruk av heroinsubstitusjon framfor Metadon alene.[8]

Effekter[rediger | rediger kilde]

Raske effekter av heroin avhenger av hvilken tilførselsvei som benyttes. Studier har vist at den subjektive gleden av narkotikabruk (Den igjenforsterkende komponenten av avhengighet) er proporsjonal med økningen av hastigheten i blodkonsentrasjonen.[9] Intravenøs injeksjon gir den raskeste og mest intense tilstrømningen[10] innen syv-åtte sekunder. Intramuskulær injeksjon gir en relativt treg start på fem til åtte minutter. Sniffing eller røyking når maksimal effekt innen 10-15 minutter.[11] Tatt oralt, tar det omtrent en halv time før effektene begynner, med fravær av en hastig tilstrømming.

Bivirkninger[rediger | rediger kilde]

I tarmen bidrar heroin til obstipasjon (forstoppelse). Andre vanlige bivirkninger er sløvhet, konsentrasjonsvansker, elveblest (kløe, rødhet), urinretensjon, ødemer (vannansamlinger i kroppen), lungeødem, kvalme, langvarig oppkast, skjelvinger[12], dyspepsi (”sur mage”), bradykardi ( hjertearytmi), muskelsvakhet og lavt blodtrykk.[13]

Den vanligste dødsårsaken ved heroininntak er overdose. Overdosedødsfall skyldes som regel respirasjonshemming (pustestans). Overdose kan forekomme også ved dosering brukeren er vant med.[14] Dersom heroin inntas sammen med alkohol senkes grensen for det som kan kalles "trygg" dose betraktelig. Overdoser og dødsfall knyttet til heroin er i all hovedsak assosiert med intravenøs bruk, men overdose med dødelig utgang forekommer også ved røyking.[15]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Flaske med Bayers Heroin

Heroin ble første gang fremstilt av den britiske kjemikeren C.R.A Wright i 1874. Heinrich Dreser, i Bayer AG i Tyskland oppdaget at diacetylmorfin var mer potent enn morfin. Bayer registrerte Heroin (fra heroisk) som varemerke. Fra 1898 til 1910 ble det markedsført som en ikke-avhengighetsskapende morfinerstatning og som hostemedisin for barn. Bayer mistet rettighetene sine til varemerket heroin (som for aspirin) som følge av første verdenskrig. I 1914 ble heroin forbudt ved lov i USA.

I 1926 etablerte Storbritannias etter sterkt polititsk press heroinforskrivning etter en rapport fra Rollstonkomiteen. Pasientgruppen besto hovedsakelig av leger. Ordningen ble opprettholdt de neste 40 årene: Omsetnng og bruk av heroin var i utgangspunktet illegalt, men leger kunne forskrive heroin til brukere "hvis seponering kunne være skadelig eller veldig ubehagelig for pasienten". Denne politikken kontrollerte de synlige heroinproblemene i England frem til 1960.

Holdninger og brukergruppen begynte å endre seg, og fra 1964 og fram til 1980-tallet fikk bare spesialist-klinikker og utvalgte leger lov til å forskrive heroin til brukere. Fra 1970 ble metadonforskrivning i lave doser (inntil 40 mg/dag) tillatt. Fra 2001 begynte også Storbritannia med såkalt optimaliserte Metadondoser, samtidig som fastleger ikke lenger uten videre kunne forskrive heroin (se Harold Shipman). Interessen for heroin på resept sank raskt, og idag er det bare 100-200 brukere i England som får heroin på resept.

Sveits startet et prøveprosjekt med heroinforskrivning i 1994 for brukere som ikke hadde nytte av avvenningsbehandling, f.eks. de som hadde prøvd og feilet flere slike behandlinger. Det første forsøket omfattet 340 brukere og ble senere utvidet til 1000 etter at medisinske og sosiale studier støttet en fortsettelse av programmet. Deltagerne får utskrevet heroin for injisering i spesialdesignede apotek for en pris på ca. 80 kr. pr. dose. Senere har også tyske, nederlandske, spanske og danske byer etablert heroinforskrivning.

Produksjon og omsetning[rediger | rediger kilde]

Ledende produsenter av heroin.

Det illegale markedet for heroin er enormt på verdensbasis. Den største produsenten er Afghanistan, som etter et forbud mot dyrking av opiumsvalmue innført av Taliban i 2001 reduserte sin produksjon med 95 %. Etter Talibans fall er produksjonen nå tilbake til rekordnivåer. 2003-høsten er anslått til å være verd 2,8 milliarder amerikanske dollar. Opium dyrkes også i Midtøsten, Pakistan og i Øst-Asia, særlig i Myanmar, Thailand, Vietnam, Laos og Yunnan-provinsen i Kina. Det dyrkes også opiumsvalmuer i Sinaloa-provinsen i Mexico og i Colombia.

De største markedene for heroin er Europa og Nord-amerika.

Heroinavhengighet[rediger | rediger kilde]

Asiatisk heroin

Som alle opioider er heroin sterkt avhengighetsskapende. Det gir rask og kraftig eufori, og kort tids bruk medfører ofte kraftig abstinenssyndrom dersom tilgangen på opioid opphører. Etterhvert vil den euforiske effekten bli mindre, og hovedgrunnen for videre bruk av heroin er å unngå abstinens. Avhengighet av heroin klassifiseres i de offisielle diagnosesystemene ICD-10 og DSM-IV som en psykisk lidelse. En rekke sosiale problemer som kriminalitet og prostitusjon er knyttet til heroinavhengighet. Heroinavhengige utsetter seg ofte for stor helserisiko knyttet til bruk av sprøyter (overdose eller smitte i forbindelse med deling av sprøyter), andre rusmidler, kriminalitet og belastende livsstil.

Behandling av heroinavhengighet har i Norge tradisjonelt vært basert på sosialfaglige prinsipper, men opiatavhengighet ansees i dag i større grad som en lidelse som også kan behandles medikamentelt. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er nå den dominerende behandlingsformen. Innen LAR får opiatavhengige mennesker tilbud om substitusjonsbehandling med opiatpreparater som har mer langvarig effekt og mindre ruseffekt enn heroin. For mange fører dette til en betydelig høyere livskvalitet hvor de slipper å leve i kriminelle miljøer. LAR-klientene er fortsatt opiatavhengige, men bruken er nøye kontrollert, gir ikke ruseffekt og er forenlig med vanlig livsførsel i forhold til arbeid, bilkjøring og kontakt med andre mennesker. Opiatpreparater som forskrives innen LAR-tiltak er Metadon, Subutex og Suboxone. I den senere tid har det også vært gjort forsøk med Naloxon implantat, da dette har vist seg ganske virksomt i behandlingen av opiatavhengighet.[16]

Kallenavn[rediger | rediger kilde]

Shit er et av stoffets kallenavn.[17]

«Dop» er et kallenavn som i noen subkulturer i Norge utelukkende refererer til heroin.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rook EJ, Huitema AD, van den Brink W, van Ree JM, Beijnen JH. (2006). «Population pharmacokinetics of heroin and its major metabolites». Clinical Pharmacokinetics, 45 (4), s. 401-17. 
  2. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2420426
  3. ^ http://www.nhtsa.gov/people/injury/research/job185drugs/morphine.htm
  4. ^ Helsedirektoratets artikkel om narkotika
  5. ^ Misuse of Drugs Act 1971 (c.38), the text of the act, OPSI website, accessed 27 January 2009 - Engelsk
  6. ^ Misuse of Drugs Act 1971 - original versjon, UK Cannabis Internet Activists website, accessed 28 January 2009 - Engelsk
  7. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15846662?ordinalpos=1&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed. Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_DiscoveryPanel.Pubmed_Discovery_RA&linkpos=3&log$=relatedreviews&logdbfrom=pubmed
  8. ^ ”Heroin maintenance for chronic heroin-dependent individuals." Ferri M., Davoli M., Perucci C.A. Cochrane Database of Systematic Reviews: 2010, Issue 8.
  9. ^ Onset of Action and Drug Reinforcement | Journal of Pharmacology and Experimental Therapeutics (JPET) - Engelsk
  10. ^ WordWeb dictionary definition: heroin - Engelsk
  11. ^ Focus Adolescent Services: Heroin Abuse & Addiction - Engelsk
  12. ^ http://www.nhtsa.gov/people/injury/research/job185drugs/morphine.htm
  13. ^ http://chestjournal.chestpubs.org/content/100/4/1120.citation
  14. ^ ”Heroin maintenance for chronic heroin-dependent individuals." Ferri M., Davoli M., Perucci C.A. Cochrane Database of Systematic Reviews: 2010, Issue 8.
  15. ^ Thiblina et al.Forensic Science International, Volume 139, Issue 2, Pages 241-247 (28 January 2004).
  16. ^ Naltrexone implants after in-patient treatment for opioid dependence: randomised controlled trial.Kunøe N., Lobmaier P., Vederhus J.K. et al. British Journal of Psychiatry: 2009, 194, p. 541–546.
  17. ^ Et blodig, hjemløst slit

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]