Cecilie Thoresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kvinnesakskvinnen Cecilie Thoresen Krog (1858–1911)
Norges første kvinnelige student, Cecilie Thoresen, immatrikuleres ved universitetet i Oslo 8. september 1882

Ida Cecilie Thoresen Krog (født 7. mars 1858, død 13. november 1911) var en norsk kvinnesaksforkjemper og landets første kvinnelige student.

Etter å ha gjort unna Nissens pikeskole i 1879 ville hun ta examen artium, som på denne tiden måtte avlegges ved universitetet og der hadde ikke kvinner adgang. Hun søkte Kirkedepartementet om adgang, men fikk avslag.[1] Hun allierte seg med venstrepolitikeren Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882 og samme år tok hun artium med laud og ble immatrikulert ved Det Kongelige Frederiks Universitet og studerte endog ved Københavns Universitet. Etter å ha giftet seg i 1887 ga hun seg med studiene.

Samtidig hadde hun stiftet diskusjonsklubben Skuld som var forløperen til Norsk Kvinnesaksforening. Hun var også med og stiftet Kvindestemmeretsforeningen i 1885, og var medlem av det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening som ble stiftet i 1896.[2]

Hun var datter av legen Nils Windfeldt Thoresen (1822–1907) og Marie Johanne Benneche (1827–99). I 1887 giftet Cecilie seg altså med juristen Fredrik Arentz Krog (1844–1923) som kom fra Flakstad og var broren til kvinnesakspionéren Gina Krog. Cecilie og Fredrik ble foreldre til forfatteren Helge Krog (1889–1962).

Hun ga navn til Cecilie Thoresens vei (Oslo) og ditto i Trondheim.

Commons Commons: Category:Cecilie Thoresen – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]