Gina Krog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Gina Krog fra ca. 1873. Fotograf: C.C. Wischmann i Christiania. Tilhører Nasjonalbiblioteket

Jørgine («Gina») Anna Sverdrup Krog (født 20. juni 1847 i Flakstad i Lofoten, død 14. april 1916 i Kristiania) var en norsk politiker og kvinnesaksaktivist. Hun var en lederskikkelse i kampen for kvinners rett til utdannelse og kvinnelig stemmerett, og grunnla Norsk Kvinnesaksforening og tre andre nå opphørte kvinnesaksorganisasjoner. Hun har blitt kalt «høvdingen i norsk kvinnebevegelse» i sin samtid.[1] Krog var et tidlig medlem av Venstre, der hun var varamedlem av landsstyret fra 1909.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Gina Krog malt av Asta Nørregaard. Maleriet eies av Norsk Kvinnesaksforening.

Hennes far var sogneprest Jørgen Sverdrup Krogh, og moren het Ingeborg Anna Dass Brinchmann. Faren døde før datterens fødsel, og hun flyttet deretter med familien (mor, søster og broren Fredrik) til farens hjemsted Karmøy, og i 1855 videre til Kristiania. Der gikk hun på Fru Autenrieths Pikeskole før hun selv studerte videre og tok på seg ulik undervisning. Kvinners hadde fortsatt ikke rett til å studere ved universitetet.

Forkjemper for kvinners rettigheter[rediger | rediger kilde]

Gina Krogs grav på Vår Frelsers gravlund

I 1880 reiste hun til England og fikk etablert kontakt med kvinnesaksmiljøet der, på Bedford College, og begynte en periode som aktiv skribent i dagspressen, for kvinnesaken.

Krog ble etterhvert en nasjonal lederskikkelse som etablerte Norsk Kvinnesaksforening (1884, viseformann til 1888), Kvindestemmeretsforeningen (1885, formann), Landskvindestemmeretsforeningen (1898), Norske Kvinders Nasjonalråd (1904, Krog formann frem til 1916) og var regjeringens representant i Den Internasjonale Stemmerettsallianse.

Hun var redaktør i bladet Nylænde i perioden 1885-1916 og styrte bladet alene. Hun skrev også et kapittel om «kvinden i selvstændigt erhverv» i boken Forældre og Børn fra 1902. Gina Krog var også interessert i fjellklatring og var blant annet med Wilhelm Keilhau og venner på turer i Jotunheimen.

Krog var den første kvinne i Norge som ble begravet på statens bekostning. Under hennes begravelse i 1916 deltok statsministeren, stortingspresidenten og høyesterettsjustitiarius.

Gina Krogs veiLambertseter, og Gina Krog-prisen som deles ut av Norsk Kvinnesaksforening, er oppkalt etter henne. I 2013 ble et olje- og gassfelt oppkalt etter henne.[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.nrk.no/17mai/ingen-markering-for-gina-krog-1.11018869
  2. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/pressesenter/pressemeldinger/2013/dagny-far-navnet-gina-krog.html?id=716826

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]