Nærings- og handelsdepartementet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nærings- og handelsdepartementet
NHD
Nærings- og handelsdepartementet
Type Departement
Virkeområde Norge
Etablert 1. januar 1997[1]
Opphørt 31. desember 2013[2]
Hovedkontor Kongens gate 8, Oslo
Ansatte 207 (2011)[3]
Nærings- og handelsdepartementet lå tidligere på Einar Gerhardsens plass.
Nærings- og handelsdepartementet ble kraftig skadet i bombeangrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011. Departementet har siden flyttet til nye lokar i Kongens gate
Departementets midlertidige lokaler i Kongensgate i Oslo.
«Næringsdepartementet» omdirigerer hit. For det tilsvarende svenske departementet, se Næringsdepartementet (Sverige)

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) hadde ansvaret for å utforme en fremtidsrettet næringspolitikk. Det innebærer å påvirke alle politikkområder som har betydning for verdiskaping.[trenger referanse]

Departementet skulle utforme, forvalte og tilrettelegge politikk for norsk næringsvirksomhet og fremme handel, forskning og innovasjon, entreprenørskap, tilgang på kompetent kapital, samt andre næringspolitiske virkemidler og skipsfartspolitikk. Departementet skulle også bidra til samordning av ulike departementers arbeid for å sikre en helhetlig, god og fremtidsrettet næringspolitikk.

Departementet var sekretariat for nærings- og handelsministeren. Dette innebar å gi faglige råd til statsråden og regjeringen på det næringspolitiske området og bistå i utarbeidelsen av dokumenter til Stortinget.

Monica Mæland (Høyre) var statsråd og sjef for Nærings- og handelsdepartementet. Statssekretærer var Eirik Lae Solberg og Dilek Ayhan. Morten Storebø var politisk rådgiver.[4]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Nærings- og handelsdepartementet bestod av fem fagavdelinger:

Eierskapsavdelingen forvaltet statens eierinteresser i 22 selskaper. Staten er opptatt av å utøve en god eierstyring, herunder å organisere statens eierskap slik at statens ulike roller skilles på en ryddig måte og å ha åpenhet rundt statens eierforvalting. Et bedre skille mellom statens eierrolle og de ulike myndighetsrollene er et ledd i dette.

Forsknings- og innovasjonsavdelingen skal bidra til at forsknings- og innovasjonspolitikken legger til rette for størst mulig samlet verdiskaping. Det skal skje gjennom utvikling og økt bruk av forskningsresultater, økt innovasjonsaktivitet, mer bruk av design og økt bruk av industrielle rettigheter i norsk næringsliv. Avdelingen har ansvar for departementets bevilgninger til Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, SIVA, Norsk Designråd og Patentstyret. Ansvaret omfatter også norsk deltagelse i internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid bl.a. i EU og OECD.

Handelspolitisk avdeling: Norsk næringsliv opererer i et stadig mer krevende landskap med usikkerheter i den globale økonomien og et skjerpet konkurranseklima. For NHD er det viktig å fortsette arbeidet med å bistå norske bedrifter i internasjonale markeder på best mulig måte. Dette gjør vi blant annet gjennom handelspolitiske tiltak som EFTA-handelsavtaler, men også gjennom vår innsats for å profilere og fremme norsk næringsliv i utlandet, gjennom konkurransedyktige og forutsigbare finansieringsordninger og gjennom å utvikle et bredt og tett myndighets- og næringslivssamarbeid med andre land.

Maritim avdeling hadde et samlet ansvar for departementets arbeid med politikk for maritime næringer: skipsfart, verft, og maritime utstyrs- og tjenesteleverandører. Avdelingen ivaretok arbeidet med sjøfartslovgivning i IMO, ILO og EU og nasjonalt regelverk på området, og hadde etatsstyringsansvar for Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene. Avdelingen hadde ansvar for WTO-arbeid, bilaterale avtaler på det maritime området og maritimt internasjonalt markedsarbeid. Avdelingen fulgte EUs maritime arbeid og ivaretok ansvaret for oppfølging av regjeringens maritime strategi, miljø, forskning/innovasjon, maritim kompetanse, maritime finansielle virkemidler og nærskipsfart.

Næringspolitisk avdeling hadde ansvar for den generelle næringspolitikken, makroøkonomi, skatter/avgifter, egen seksjon for reiseliv, generelt bransjeansvar (unntatt maritim sektor), indre marked med tillegg av standardisering, samsvarsvurderinger, tekniske kontrollorganer mv., næringslovgivning (regelverk) og arbeidet med forenkling. Avdelingen hadde også etatsstyringsansvar for Brønnøysundregistrene, Norges geologiske undersøkelse, Justervesenet, Norsk Akkreditering og Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard.

Underliggende etater[rediger | rediger kilde]

  • Altinn er en nettportal og en teknisk plattform for å levere elektroniske skjemaer til det offentlige.
  • Brønnøysundregistrene er ansvarlig for en rekke nasjonale kontroll- og registreringsordninger for næringslivet.
  • Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser.
  • Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er det sentrale statlige organ for garanti-stillelser og kredittforsikring av eksportkreditter.
  • Justervesenet har ansvar for at Norge har en måleteknisk infrastruktur med nasjonal og internasjonal tillit.
  • Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) produserer kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.
  • Norsk Akkreditering utfører teknisk akkreditering og inspeksjon i henhold til OECDs regelverk om god laboratoriepraksis.
  • Norsk Romsenter (NRS) skal bidra til å skape vekst for norsk høyteknologisk industri knyttet til internasjonal romvirksomhet.
  • Patentstyret – Styret for det industrielle rettsvern skal hjelpe norsk næringsliv å styrke virksomheten sin gjennom kunnskap om industrielle rettigheter.
  • Sjøfartsdirektoratet har som overordnede mål å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø.
  • Skipsregistrene bidrar til offentlig kontroll av registrerte skip og deres eierforhold.

Tilknyttede virksomheter[rediger | rediger kilde]

  • Bedin – en gratis informasjonstjeneste for bedrifter og etablerere.
  • Eksportfinans – Det norske instituttet for eksportfinansiering, bankene og statens felles institusjon for å utvikle og tilby langsiktige finanstjenester til eksportnæringene og kommunal sektor.
  • Enterprise Europe Network – en del av et stort europeisk nettverk som skal hjelpe bedrifter til å bli mer konkurransedyktige og øke innovasjonsevnen. Målet er å få norske bedrifter til å utnytte mulighetene som EØS-avtalen gir.
  • Innovasjon Norge skal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjonen i næringslivet og profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål.
  • Mesterbrevnemnda skal bidra til etablering og sunn drift av håndverksbedrifter.
  • Norges forskningsråd – Myndighetenes sentrale rådgiver i forskningspolitiske spørsmål, og skal også fungere som møteplass og nettverksbygger for norsk forskning.
  • Norsk Designråd gir råd om og arbeider for økt bruk av god design i markedsorientert produktutvikling og markedskommunikasjon for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk industri og næringsliv.
  • SIVA skal bidra til etablering og utvikling av et regionbasert innovasjonsnettverk over hele landet.
  • Standard Norge er en uavhengig medlemsorganisasjon som utvikler og informerer om standarder markedet har behov for.

Eierskap i selskaper[rediger | rediger kilde]

Nærings- og handelsdepartementet forvaltet statens eierskap i en rekke statsbedrifter, med et viktig unntak for blant annet Statoil - hvor statens eierpost forvaltes av Olje- og energidepartementet. Næringsdepartementet var heller ikke forvalter av statens eierposter i helseforetakene, KITH, Norsk Helsenett, Vinmonopolet, Simula, Uninett, NRK, Norsk Tiping, Nofima, Statskog, Norfund, Kommunalbanken, Posten, Avinor, NSB, Baneservice, Statnett, Enova, Petoro, Gassnova eller Gassco.

NHDs største eierposter, rangert historisk etter når de ble opprettet, med statlig eierpost i prosent av aksjekapitalen, var:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]