Håvard Alstadheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Håvard Alstadheim
Håvard Alstadheim
Født 24. mai 1936
Skatval i Nord-Trøndelag
Død 7. september 1998 (62 år)
Trondheim
Yrke Sosialøkonom og gårdbruker
Parti Venstre
Venstres leder
29. april 1990–15. mars 1992
Forgjenger Arne Fjørtoft
Etterfølger Odd Einar Dørum
Nord-Trøndelags fylkesvaraordfører
1. januar 1988–31. desember 1991
Forgjenger Jon Åby
Etterfølger Osvald Løberg
Venstres 1. nestleder
4. mai 1986–29. april 1990
Forgjenger Eldbjørg Løwer
Etterfølger Anne Mo Grimdalen
Stjørdals varaordfører
1. januar 1986–31. desember 1987
Forgjenger Alf Daniel Moen
Etterfølger Einar Wollebæk Andersen
Stjørdals ordfører
1. januar 1980–31. desember 1985
Forgjenger Kaare J. Forø
Etterfølger Alf Daniel Moen

Håvard Alstadheim (født 24. mai 1936Skatval i Nord-Trøndelag, død 7. september 1998) var en norsk sosialøkonom, gårdbruker og politiker (V). Han hadde mange lokalpolitiske verv, foruten en tid som statssekretær, og nådde toppen i sin politiske karrière som leder i Venstre 1990–1992. Alstadheim var ordfører i Stjørdal 1980–1985 og varaordfører 1986–1987, deretter fylkesvaraordfører i Nord-Trøndelag 1988–1991.

Blant Alstadheims politiske hjertesaker var økt folkestyre, distriktspolitikk, miljøvern og utviklingshjelp.[1][2] Han ble først og fremst karakterisert som jordnær og rolig, kombinert med en stor faglig tyngde.[3]

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han ble født på Skatval i Nord-Trøndelag i 1936 som sønn av gårdbruker Håkon Alstadheim (1902–1973) og Karen Kjerstine Øygard (1903–1986).[4] Gården var opprinnelig en husmannsplass under gården Nesset, som den ble slått sammen med (til Alstadheim, gnr. 54/6) av Håvard Alstadheims farfar, Hågen Andreas Johnsen, og videre gav navn til slekten på stedet.[4] Håvard Alstadheim var den eldste av fem søsken, og fikk slik odelsretten på gården, og fikk skjøte på denne i 1971.[4] Han var fra 1962 gift med Karen Kristine Richter (født 1939 i Orkdal), som han fikk tre barn med, deriblant senere Venstre-politiker Håkon Alstadheim (født 1963).[4] Han ble også farbror til journalist Kjetil B. Alstadheim (født 1968).[4]

Håvard Alstadheim ble cand.oecon. etter å ha avlagt sosialøkonomisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1964. Han var førsteamanuensis ved Sosialøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo 1965–1974, og hadde et studieopphold i England 1969–1970.[4] Tidlig assisterte han sosialøkonomer som Ragnar Frisch og Leif Johansen i deres arbeider. Alstadheim var tilknyttet Norges tekniske høgskole (NTH) 1975–1992, først som dosent, senere som professor i sosialøkonomi.[4] I 1992 søkte han på stillingen som fylkesmann i Sør-Trøndelag,[5] men denne gikk til Kåre Gjønnes. Alstadheim var landbruksdirektør hos fylkesmannen fra 1993 og frem til sin død. I 1996 var Alstadheim blant søkerne på stillingen som direktør i NORAD.[6]

Utredningsarbeid[rediger | rediger kilde]

Som professor var han medlem og leder av en rekke offentlige utvalg. Ofte gjaldt det å undersøke virkningen av offentlige bevilgninger. I 1995 skrev Dagens Næringsliv at «når det haster for regjeringen å få gjort noe fordi penger kastes ut av vinduet på en særdeles effektiv måte, har den gjort til vane å tilkalle professor Håvard Alstadheim.»[7] Han ledet velferdstiltaksutvalget for studenter og elever, som leverte sin innstilling i 1976, og Nord/sør-bistandskommisjonen 1993–1995. Sistnevnte rettet skarp kritikk mot måten norsk bistandspolitikk ble gjennomført på.[7]

Alstadheim var med det store norske samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet Maktutredningen 1972–1981, som han ledet sammen med Johan P. Olsen og Gudmund Hernes.[8] Utredningen var et betydelig teoretisk og empirisk løft for norsk samfunnsforskning, og publikasjoner fra Maktutredningen kom til å prege undervisning og samfunnsdebatt i lang tid.[8] Arbeidet la forøvrig grunnlaget for Makt- og demokratiutredningen 1998–2003.

Høsten 1987 ble han oppnevnt som leder av Alstadheim-utvalget, en offentlig utredning som skulle gjennomgå landbrukspolitikken for Landbruksdepartementet. De uttalte målene for utvalget var å «se landbrukspolitikken i sammenheng med en samordning og effektivisering av distrikts- og næringspolitikken», samt å legge vekt på «å gjøre virkemidlene enklere og mer oversiktlige».[9] Blant utvalgets medlemmer var Martin Buvik og Per Olaf Lundteigen. Utvalget skulle opprinnelig fremlegge sin innstilling ved utgangen av 1989,[10] men med utsatt frist ble dette gjort i 1991.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Han meldte seg inn i Venstre i 1953,[11] var med på å stifte Norges Liberale Studentforbund (NLSF) i 1961,[12] og var tidlig aktiv i både Unge Venstre og Studentvenstrelaget. Kort tid etter innmeldelsen ble han formann i sistnevnte. Rundt 1960 var han også medlem av Unge Venstres landsstyre.[13] I studietiden var han medlem av Det Norske Studentersamfund for Studentvenstrelaget, og tilhørte mindretallet som reiste mistillitsforslag mot Studentersamfund-formann Jan Helge Jansen i 1963.[14] Her kom han også i kontakt med personligheter som Asbjørn Eide, Hans Fredrik Dahl og Gro Harlem Brundtland.[15] I 1961 var Alstadheim sogar formann i Norsk Studentsamband. Ved Venstres splittelse i 1972 ble Alstadheim værende i det opprinnelige partiet, ettersom han deltok aktivt i motstanden mot norsk EEC-medlemskap.

Han var statssekretær i Finans- og tolldepartementet i Lars Korvalds regjering 1972–1973. Videre var han lokalt formann i generalplanutvalget i Stjørdal kommune 1976–1979, medlem av Stjørdal kommunestyre 1976–1991. I 1980 ble han ordfører i kommunen, til tross for at Venstre fikk 7,7 % av stemmene ved valgene i 1979 og 1983, gjennom et valgteknisk samarbeid med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.[16] Etter valget i 1983 tilspisset kampen om vervene seg, og Alstadheim måtte gå med på en deling av ordførervevet med Alf Daniel Moen fra Arbeiderpartiet, som var varaordfører halve perioden.[16] I Alstadheims tid som ordfører opplevde kommunen en endring i nyetableringer, fra industri- til nye handels- og servicebedrifter.[16] Oljerelatert virksomhet ønsket også å etablere seg. Omorganisering av kommunens administrasjon og stor økning i utgifter til eldreomsorgen kan også nevnes. Den 1. januar 1986 ble Moen ny ordfører, mens Alstadheim fortsatte som varaordfører frem til utgangen av 1987. Videre var han medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1988–1995 og fylkesvaraordfører 1988–1991.[16] Alstadheim var Venstres 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag ved stortingsvalget i 1989, men ble ikke innvalgt.[17] I en periode var han også leder for det regionale høyskolestyret i Nord-Trøndelag.

I Venstre var han sentralstyremedlem 1984–1986,[18][19] 1. nestleder 1986–1990 og leder 1990–1992. Fra 1985 var han medlem av en intern politisk arbeidsgruppe i Venstre, der han hadde ansvar for økonomisk politikk.[20] I 1988 var han dessuten med i Venstres forhandlingsgruppe om sammenslåing med Det Liberale Folkepartiet,[21] en tanke som han tidligere hadde avfeid som sentralstyremedlem i 1986.[19]

I 1990 ble Alstadheim, etter å ha vært en av flere Venstre-lederes mest betrodde medarbeidere, valgt til ny partileder etter Arne Fjørtoft.[1] Partiet stod svært svakt etter stortingsvalget i 1989, og behøvde slik sett å gjenreises fra et definitivt historisk bunnivå.[22] Et mindretall ønsket heller Guro Fjellanger som partileder, da de anså Alstadheim for å være traust, ukarismatisk og lite kjent utenfor partiet.[11][23] Gudleiv Forr skrev at Alstadheim «kunne legge frem enkle politiske problemer så innfløkt og tørt at det slett ikke var lett å bli fenget.»[24] Alstadheim uttalte selv: «Nei, jeg er nok ingen bajas, og jeg er nok ikke folketalertypen. Jeg tror Venstre nå fremfor alt trenger et preg av skikkelighet og tillit i full bredde.»[23] Odd Einar Dørum beskrev ham etter hans død som en «skarpskodd intellektuell med sosial varme som valgte å ta politisk ansvar.»[25] Alstadheim vant til slutt partiledervalget mot Fjellanger i en kampavstemning.[26]

Som partileder ønsket han å fremheve flere saksområder enn den tidligere så sterkt betonede miljøpolitikken, slik at partiet skulle fremstå som bredere og helhetlig og som en brobygger i norsk politikk.[26][27] Til dette sa han blant annet: «Vi må presentere en mer helhetlig politikk, slik at velgerne kan kjenne igjen Venstre. Det betyr likevel ikke at vi senker ambisjonsnivået i miljøpolitikken.»[23] Han var fremdeles motstander av norsk EF-medlemskap, men en uttalt tilhenger av EØS-avtalen, og bidro til at Venstres landsstyre vedtok en tilsvarende uttalelse den 19. januar 1991.[28][29][30] Han var allerede som partileder plaget av kreftsykdom, og gjennomgikk sin første operasjon kort tid etter landsmøtet i 1990.[25] Han var senere permittert i store deler av 1991, hvilket gjorde at han ikke ønsket gjenvalg i 1992.[1][25]

Etter ti års kreftsykdom døde han på Regionsykehuset i Trondheim den 7. september 1998, 62 år gammel.[1][24] Han ble bisatt fra Stjørdal rådhus den 14. september.[24] Ved Alstadheims bortgang gav Lars Sponheim ham mye av æren for Venstre kom tilbake på Stortinget ved stortingsvalget i 1993.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Tidligere Venstre-leder Håvard Alstadheim er død». NTB. 10. september 1998. 
  2. ^ «Nekrolog: Håvard Alstadheim». Aftenposten. 14. september 1998. 
  3. ^ «Navn i nyhetene: Håvard Alstadheim». Aftenposten. 19. januar 1995. 
  4. ^ a b c d e f g Vinge, Olav, red. (2001). Skatval : Gårds- og slektshistorie, 2. Skatval Historielag. s. 250–251. 
  5. ^ «Kåre Gjønnes vil bli fylkesmann i Sør-Trøndelag». NTB. 10. desember 1992. 
  6. ^ «Kamp om NORAD-jobb». Dagens Næringsliv. 23. august 1996. 
  7. ^ a b «Ny Alstadheim». Dagens Næringsliv. 3. februar 1995. 
  8. ^ a b «Johan P. Olsen». Norsk biografisk leksikon. 
  9. ^ «Alstadheim skal lede landbruksutvalg». NTB. 5. november 1987. 
  10. ^ «Utredning om landbrukspolitikken blir forsinket». NTB. 6. mars 1989. 
  11. ^ a b «Navn i nyhetene: Håvard Alstadheim». Aftenposten. 30. april 1990. 
  12. ^ «Liberalt studentforbund gjenoppstått». NTB. 7. april 1991. 
  13. ^ «Norges Unge Venstre har hatt en eksplosiv vekst i sitt jubileumsår». Nordlands Avis (6. mai 1960).
  14. ^ «Jeg har gjort en brøler, sa formannen i Samfundet». Verdens Gang. 16. desember 1963. 
  15. ^ Brundtland, Gro Harlem (1997). Mitt liv : 1939–1986. Oslo: Gyldendal. s. 75. ISBN 82-05-24869-9. 
  16. ^ a b c d Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987 : Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal kommune. s. 286–287. 
  17. ^ «Trønderkamp om Sp.mandat». Aftenposten. 24. august 1989. 
  18. ^ «Få innvendinger mot Dørums frieri til Ap.: Makt er Venstres mål». Aftenposten. 26. mars 1984. 
  19. ^ a b «V: Formann ikke klar, ikke organisert DLF-samarbeid». NTB. 4. mars 1986. 
  20. ^ «Venstres «skyggegruppe»». NTB. 11. desember 1985. 
  21. ^ «Sammen efter 16 års skilsmisse». Aftenposten. 2. februar 1988. 
  22. ^ «Vingler alene videre». Verdens Gang. 30. april 1990. 
  23. ^ a b c «Navn i nyhetene: Håvard Alstadheim». NTB. 29. april 1990. 
  24. ^ a b c «En mann å regne med». Dagbladet. 14. september 1998. 
  25. ^ a b c Dørum, Odd Einar (1999). Med liv og sjel. Oslo: Millennium. s. 153. ISBN 82-517-8831-5. 
  26. ^ a b «Han skal gi Venstre en ansiktsløftning». Dagens Næringsliv. 30. april 1990. 
  27. ^ «Venstre toner ned miljøpolitikken». Dagens Næringsliv. 24. april 1990. 
  28. ^ Trønder-Avisa (6. oktober 1992).
  29. ^ Trønder-Avisa (12. oktober 1992).
  30. ^ Trønder-Avisa (14. oktober 1992).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alstadheim, Håvard (red.) (1995). Norsk sør-politikk for en verden i endring : rapport fra Nord-sør/bistandskommisjonen, oppnevnt ved kongelig resolusjon den 26. februar 1993 : avgitt til Utenriksdepartementet 2. februar 1995. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. ISBN 82-583-0331-7. 
  • Alstadheim, Håvard (red.) (1991). Norsk landbrukspolitikk : utfordringer, mål og virkemidler : fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 5. november 1987 : avgitt til Landbruksdepartementet 11. desember 1990. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. 
  • Alstadheim, Håvard (1969). «Profittmaksimering og vekstmaksimering». Sosialøkonomen (4). 
  • Frisch, Ragnar; Uhde, Aina; Alstadheim, Håvard (1969). Et numerisk eksempel som viser hvorledes prinsipper fra "The Oslo channel model" kan brukes for å avgjøre valg mellom investeringsprosjekter. Universitetet i Oslo. 
  • Johansen, Leif; Langsether, Åsmund; Alstadheim, Håvard (1968). «Explorations in long-term projections for the Norwegian economy». Economics of Planning (1–2). 
  • Schieldrop, Bjart (1993). «Håvard Alstadheim : Sør-Trøndelags første landbruksminister : fortsatt en ambisiøs landbruksdirektør». Norsk landbruk (9), s. 60–61. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Håvard Alstadheim – bilder, video eller lyd