Saladin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For mannsnavnet, se Saladin (navn).
En kunstnerisk framstilling av Saladin

Salahadin Ayyubi, mest kjent som Saladin i Europa, (født 1137/1138 i Tikrit i dagens Irak, død 4. mars 1193 i Damaskus i Syria) var en islamsk politisk og militær leder.

Navnet hans er på kurdisk Selahedînê Eyûbî og på tyrkisk Selahaddin Eyyubi; صلاه الدين يوسف ابن ايوب, fullt navn al-Malik al-Nasir Salah al-Din Abu al-Muzaffer Yusuf ibn Ayyub ibn Shadi.[1]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Det er varierende kilder til hvorvidt Saladin var av kurdisk[2][3][4][5] eller tyrkisk[6] opprinnelse. Navnet han er kjent under er arabisk.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var sultan i Egypt og Syria, og grunnla Ayyubide-dynastiet som på sitt største hadde kontroll over Egypt, Syria, Irak, Hijaz, Jemen og Kurdistan. Saladin er i både den kristne og muslimske verden kjent som en dyktig hærfører under det tredje korstog, hvor han gjenerobret Kongeriket Jerusalem fra korstogfarerne.

Han er en av de muslimske hærførerne som blir husket med respekt i den kristne verden fordi han behandlet kristne fanger skånsomt og med respekt.

Han døde i 1193 i Damaskus i Syria. Etter hans død fikk tre av sønnene hans makt over hver sin by:

  • Afzal fikk Damaskus
  • Aziz fikk Kairo
  • Tzahi fikk Aleppo

Saladins grav er i en liten hage utenfor Umayyademoskeens nordlige mur i Damaskus.

Saladin i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Saladins gravplass i Syria

Saladin inngår som en romantisert ridderfigur i Walter Scotts roman Talismanen (1825). Ridderlighet er også figurens viktigste egenskap i bøkene om Arn av Jan Guillou og Kamelskyer av Thorvald Steen. Den pakistanskfødte britiske forfatteren Tariq Ali skrev i 1998 en historisk roman, The Book of Saladin.

Saladins heltemot og lederskap har gjort ham ideell som kulturfigur ved framveksten av særlig Kurdisk nasjonalisme i det 20. århundre.

Thorvald Steen og Tariq Ali skrev teaterstykket Ørkenstormene som hadde utpremiere på Litteraturhuset i Oslo 5. mars 2010. Stykket handler om kampen mellom korsfareren Richard Løvehjerte og Saladin. Det blir et møte mellom to kulturer med klare paralleller til dagens krig mot terror, til striden om Jerusalem og Palestina og til troens problem. Men først og fremst er det et stykke om mennesker som rives mellom fundamentalistisk tro og menneskelig tvil.[trenger referanse]

Saladin på film[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kurt Villads Jensen: Politikens bog om korstogene. Politikens Forlag, 2005 side 82
  2. ^ The Columbia Encyclopedia, Sixth Edition. 2001-05 Columbia University Press. [1]
  3. ^ A number of contemporary sources make note of this. The biographer Ibn Khallikan writes, "Historians agree in stating that [Saladin's] father and family belonged to Duwin [Dvin]....They were Kurds and belonged to the Rawādiya (sic), which is a branch of the great tribe al-Hadāniya": Minorsky (1953), p. 124. The medieval historian Ibn Athir ,who is a Kurd and therefore his credibility is questionable, relates a passage from another commander: "...both you and Saladin are Kurds and you will not let power pass into the hands of the Turks": Minorsky (1953), p. 138.
  4. ^ R. Stephen Humphreys, From Saladin to the Mongols: The Ayyubids of Damascus, 1193–1260, (State University of New York Press, 1977), 29;"Among the free-born amirs the Kurds would seem the most dependent on Saladin's success for the progress of their own fortunes. He too was a Kurd, after all...".
  5. ^ «Encyclopedia of World Biography on Saladin». Besøkt August 20, 2008. 
  6. ^ http://www.ucalgary.ca/applied_history/tutor/endmiddle/bluedot/crusades.html