Saladin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tango-nosources.svgMangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.
En kunstnerisk framstilling av Saladin

Salahadin Ayyubi (kurdisk: Selahedînê Eyûbî; صلاه الدين يوسف ابن ايوب), mest kjent som Saladin i Europa (født 1137/1138 i Tikrit i dagens Irak, død 4. mars 1193 i Damaskus i Syria) var en kurdisk[1][2] muslimsk politisk og militær leder.

Han var sultan i Egypt og Syria, og grunnla Ayyubide-dynastiet som på sitt største hadde kontroll over Egypt, Syria, Irak, Hijaz, Jemen og Kurdistan. Saladin er i både den kristne og muslimske verden kjent som en dyktig hærfører under det tredje korstog, hvor han gjenerobret Kongeriket Jerusalem fra korstogfarerne.

Han er en av de muslimske hærførerne som blir husket med respekt i den kristne verden fordi han behandlet kristne fanger skånsomt og med respekt.

Han døde i 1193 i Damaskus i Syria. Sønnene hans overtok etter ham. Han hadde tre sønner, og disse fikk makt over hver sin by:

  • Afzal fikk Damaskus
  • Aziz fikk Kairo
  • Tzahi fikk Aleppo

[rediger] Saladin i litteraturen

Statue av Saladin

Saladin inngår som en romantisert ridderfigur i Walter Scotts roman Talismanen (1825). Ridderlighet er også figurens viktigste egenskap i bøkene om Arn av Jan Guillou og Kamelskyer av Thorvald Steen.

Saladins heltemot og lederskap har gjort ham ideell som kultfigur ved framveksten av Kurdisk nasjonalisme i det 20. århundre.

Thorvald Steen og Tariq Ali skrev teaterstykket Ørkenstormene som hadde utpremiere på Litteraturhuset i Oslo 5. mars 2010. Stykket handler om kampen mellom korsfareren Richard Løvehjerte og Saladin. Det blir et møte mellom to kulturer med klare paralleller til dagens krig mot terror, til striden om Jerusalem og Palestina og til troens problem. Men først og fremst er det et stykke om mennesker som rives mellom fundamentalistisk tro og menneskelig tvil.

[rediger] Saladin på film

[rediger] Referanser

  1. ^ The Columbia Encyclopedia, Sixth Edition. 2001-05 Columbia University Press. [1]
  2. ^ V. Minorsky, Studies in Caucasian history, Cambridge University Press, 1957, page 138. «The medieval historian Ibn Athir relates a passage from another commander: …both you and Saladin are Kurds and you will not let power pass into the hands of…»
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk