Damaskus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Damaskus (arabisk: دمشق الشام Dimashq al-Shaam) er hovedstad og største by i Syria og den eldste sammenhengende bebodde by i verden, med kontinuerlig bosetting trolig i nærmere 8 000 år.
Byen ligger i et skjæringspunkt av gamle karavaneveier mellom Middelhavet og Arabia. Damaskus har gode forbindelser til Beirut via Bakaa-dalen, og til Amman i Jordan. Området er tørt og karrig, og det er tidvis vannmangel og rasjonering av vann i byen.
Damaskus har eldgammel historie, og er verdens eldste hovedstad og en av verdens eldste byer overhodet. Det er dokumentert dyrking av korn i området omkring 8000 f.Kr., dvs i perioden med varmt klima som fulgte etter Yngre Dryas. Kontinuerlig bosetting kan trolig føres tilbake fra 6000 f.Kr til idag. Byen lå i utkanten av skogbeltet øst for Libanonfjellene i oldtiden, og i vekstbeltet for ville kornslag i den fruktbare halvmåne.
I sentrum finner man gamlebyen med Bibelens Rette Gate ["the street kallet Straight") hvor en rekke bibelske hendelser fant sted. Helt i enden av gaten ligger Ananias' hus, hvor Paulus fikk synet igjen og startet sin misjonsgjerning. Langs nord-delen av gaten ligger i dag en del kristne kirker, blant annet en større gresk-ortodoks. Vest for gaten finner vi et lite torg ved Omayade-moskeen, den tredje viktigste helligdommen innen islam, og umiddelbart sør for dette ligger basaren med utallige labyrinter og butikker.
Byen har opplevd en eksplosiv vekst, med en dobling i befolkningens antall hvert tiende år siden 1970, og en vekst på 27% bare i 2005 til 3,5 millioner innbyggere.[1]