Massakren i Hama
| Massakren i Hama | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Det islamske opprøret i Syria | |||||||
 Ruiner etter angrepet | |||||||
| |||||||
  Hama Massakren i Hama (Syria) | |||||||
Hama-massakren (arabisk:مجزرة حماة) skjedde mens Hafez al-Assad regjerte i Syria. Den 2. februar 1982 bombet den syriske hæren byen Hama for å slå ned et opprør fra Det muslimske brorskapet. Amnesty International har estimert at mellom 10 000 og 25 000 mennesker ble drept i angrepene.[1][2] Regjeringen i Syria har aldri gitt noen offisiell redegjørelse for hvor mange som ble drept.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Syria hadde vært dypt involvert i den libanesiske borgerkrigen siden 1976, og i Libanonkrigen i 1982 (;se Israels invasjon av Libanon). Landet hadde en betent situasjon i forhold til Tyrkia som mobiliserte sine styrker til de syriske grensene for å kjempe mot kurdiske separatister. Tyrkia anklaget Syria for å støtte og trene opp medlemmer av PKK-geriljaen innenfor Tyrkias grenser. Det muslimske brorskapet utnyttet situasjonen og startet motstand mot Hafez al-Assads diktatur. Brorskapet tok i bruk geriljametoder i mange byer og angrep representanter for regimet, regjeringskontorer og infrastruktur. Volden inkluderte mordet på 83 unge, militære kadetter på en militærskole i Aleppo i juni 1979, og tre bilbombesprengninger i Damaskus mellom august og november 1980, som drepte flere hundre mennesker. I juli 1980, ble medlemskap av Det muslimske brorskapet forbudt og straffet med døden, med ratifiseringen av Lov nr. 49.[3] Tidlig på 1980-tallet utførte Det muslimske brorskapet en serie med bombeangrep mot regjeringen og dets representanter, inkludert et nesten vellykket forsøk på å myrde president Hafez al-Assad, den 26. juni 1980. Det skjedde under et offisielt statsbesøk av presidenten av Mali. Presidenten reddet seg unna beskytning fra en maskinpistol, og han ble reddet av en livvakt som ofret seg ved å stoppe en håndgranat som ble kastet mot ham. Hafez al-Assad overlevde med bare mindre skader. Hans hevn var effektiv og nådeløs. Bare timer senere ble mange hundre fengslede islamister myrdet i en massakre som ble satt i verk av presidentens bror Rifaat al-Assad i Tadmor-fengslet.[4]
Kravet om hevn steg i Det muslimske brorskapet og bombeangrepene økte i frekvens. Hendelsene kulminerte med at de islamistiske aktivistene proklamerte den Sunni-dominerte byen Hama for «en frigjort by» i februar 1982, og kalte på innbyggerne i Syria til å gjøre motstand mot regimet.
Massakren[rediger | rediger kilde]
Hendelsene rundt massakren begynte rundt klokken 2:00 den 3. februar 1982. En enhet fra hæren gjennomsøkte den gamle bydelen og kom over gjemmestedet til en lokal geriljaleder Umar Jawwad (også kjent som Abu Bakr) og kom under ild. Andre opprørere ble tilkalt over radio og snikskyttere på hustakene drepte noen av de syriske soldatene. Hæren sendte inn forsterkninger for å beleire Abu Bakr, som igjen ga ordre om et generelt opprør i Hama. Høyttalerne i moskeene som vanligvis ble benyttet for å kalle folk til bønn, ble benyttet til å oppfordre til jihad mot Ba'ath, og flere hundre muslimske opprørere angrep boligene til offentlige tjenestemenn og lokale partileder i Ba'athpartiet, erobret politiposter og militære forsyninger. Om morgenen 3. februar var rundt 70 ledende partimedlemmer drept og de muslimske opprørerne og andre opposisjonelle grupper erklærte byen som «frigjort» og oppfordret syrerne til å reise seg mot de «vantro».[5]
Byen ble beleiret med rundt 12 000 syriske soldater, etter en større mobilisering og samling av de syriske styrkene. Før angrepet beordret den syriske regjeringen at byen skulle overgi seg og advarte mot at de som ble igjen i byen ville bli betraktet som opprørere. Mange innbyggere flyktet fra Hama mens stridsvogner og tropper beveget seg inn mot byens utkanter for å starte beleiringen. Angrepene ble ledet av Rifaat al-Assad, presidentens bror.
Kampene varte i tre uker, første uken for å sikre kontroll over byen og de to neste på leting etter skjulte opprørere.[5] I sentrum av byen møtte militæret hard motstand, men etter tre uker med intens artilleri-beskytning kunne styrkene ta seg igjennom barrikadene. De overlevende ble arrestert og utsatt for tortur og massehenrettelser.[6]
Ifølge Amnesty International, bombet det syriske militæret de gamle gatene i byen fra luften for å gjøre det enklere for de militære gruppene og stridsvognene å ta seg inn i de trange gatene, hvor dessuten mange hjem var knust av stridsvogner i løpet av de fire første dagene av kampene. De hevder også at det syriske militæret pumpet giftig gass inn i bygninger hvor opprørere angivelig skulle ha oppholdt seg.
Journalisten Robert Fisk, som var i Hama kort tid etter massakren estimerte dødstallene til opp mot 10 000.[6] The New York Times opererte med tall opp til 20 000, mens The Syrian Human Rights Committee har estimert drapstallene til et sted mellom 30 000 og 40 000. Ifølge Thomas Friedmann[7], skal Rifaat al-Assad, presidentens bror, ha skrytt av å ha drept 38 000 mennesker.
Etter massakren[rediger | rediger kilde]
Hama er i dag en fattig by. Før angrepene hadde byen noen turistattraksjoner, men disse ble ødelagt under angrepene. Etter massakren flyttet de fleste innbyggerne. Det meste av gamlebyen ble totalt ødelagt, inkludert palasser, moskéer og eldgamle ruiner.
De fleste medlemmene av Det muslimske brorskapet i Syria flyktet fra landet - hovedsakelig til Jordan, USA, England og Tyskland. Noen har argumentert med at hendelsen er en av få militære operasjoner etter andre verdenskrig hvor et opprør har blitt slått ned ved et angrep av regulære, militære styrker. Thomas Friedmann poengterer at den syriske regjeringen ikke har blitt truet av muslimske ekstremister etter Hama-massakeren.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hama Rules The New York Times
- ^ The Massacres of Hama: Law Enforcement Requires Accountability Arkivert 6. desember 2007 hos Wayback Machine. Syrian Human Rights Committee, 1. februar 2005
- ^ Human Rights Watch: Syria's Tadmor Prison: Dissent Still Hostage to a Legacy of Terror Arkivert 17. oktober 2012 hos Wayback Machine., 1996
- ^ Kerry Pither: Dark Days: The Story of Four Canadians Tortured in the Name of Fighting Terror, 2008.
- ^ a b Seale, Patrick: Asad, the Struggle for the Middle East, ss. 332-333 University of California Press, 1989
- ^ a b Fisk, Robert: Pity the Nation, ss. 185-186 London: Touchstone, 1990 ISBN 0-671-74770-3
- ^ Friedmann, Thomas: From Beirut to Jerusalem, side 76-105
- ^ «After smart weapons, smart soldiers»The Economist, 25. oktober 2007
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Fisk, Robert (1990). Pity the Nation. London: Touchstone. ISBN 0-671-74770-3—
- Friedmann, Thomas (1998). From Beirut to Jerusalem, London: HarperCollins Publishers. ISBN 0-00-653070-2—
- Kathrin Nina Wiedl: The Hama Massacre – Reasons, Supporters of the Rebellion, Consequences, Munich 2007, ISBN 978-3638710343.
- Is Syria really changing?, London: 'Syria’s Islamist movement has recently shown signs of coming back to life, nearly 20 years after 30,000 people were brutally massacred in Hama in 1982' The Economist, 16. november 2000
- Summary of the January 10, 2002, Roundtable on Militant Islamic Fundamentalism in the Twenty-First Century, vol 24, nr 3, 2002: side 187 – 205
- Human Rights at the United Nations 1955-85: The Question of Bias, International Studies Quarterly, vol 32, nr 3, 1988: side 275 – 303