Palmyra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utsyn over Palmyras ruiner

Palmyra (gresk Παλμυρα for Palmebyen, arameisk Tadmor) er en ruinby fra antikken og et viktig arkeologisk funnsted i Syria cirka 215 km nordøst for hovedstaden Damaskus, i en oase i den syriske ørken, rett inntil den moderne småbyen Tadmor.

Stede ble oppført på UNESCOs liste over Verdensarven i 1980.

Historie[rediger | rediger kilde]

Palmyra, det bibelske Tadmor, ligger midt i den syriske ørken. Den ble bygd nær en varmtvannskilde som het Afqa, ifølge det som er nedtegnet på skrifttavler fra Mari og i arameiske tekster. Under det attende århundre f.Kr. var stedet bebodd av arameere, amoritter og nabateere. Karavanehandelen ga byen dens betydning og var dens kilde til stor velstand. Man forsøkte også å drive et jordbruk der; det vitner funn av vannledninger om.

Tadmors korte storhetstid falt under annen halvdel av 200-tallet da den var et viktig økonomisk sentrum. Byen underholdt gode handelsforbindelser med Persia, India, Kina og den arabiske halvøy i øst, og med middelhavsområdet i vest. I begynnelsen av vår tidsregning ble området erobret av Romerriket og ble integrert med Syria som en provins. I 268 e.Kr. prøvde Tadmor å løsrive seg fra romerne, men ble gjenerobret i 273 og da grundig rasert.