Gulfkrigen
| Gulfkrigen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 |
|||||
|
|
|||||
| Dato | 2. august 1990 – 1. mars 1991 | ||||
| Sted | Kuwait, Irak, Saudi-Arabia | ||||
| Resultat | |||||
| Koalisjonsseier, frigjøring av Kuwait | |||||
| Parter | |||||
 Koalisjonen:
 Ungarn |
.svg){kind=small} Irak |
||||
| Kommandanter | |||||
 Norman Schwarzkopf Peter de la Billière Khalid bin Sultan Saleh Al-Muhaya Mohamed Hussein Tantawi |
Saddam Hussein |
||||
| Styrker | |||||
| 959,600 | 545,000 (100,000 i Kuwait) |
||||
| Tap | |||||
| 378 døde 1000 skadet |
25 000 døde 75 000 skadede |
||||
 |
|||||
Gulfkrigen var en FN-autorisert krig mellom Irak og en USA-ledet koalisjonsstyrke fra 34 land. Mandatet var å kaste ut irakiske styrker fra Kuwait som Irak under ledelse av Saddam Hussein hadde okkupert og annektert i august 1990. Majoriteten av koalisjonsstyrkene kom fra USA og Storbritannia. Krigen varte fra 2. august 1990 til 28. februar 1991.
Iraks invasjon av Kuwait førte til internasjonal fordømmelse, litt senere til økonomiske sanksjoner fra flere medlemmer i FNs sikkerhetsråd, og umiddelbart til forberedelser på konflikt fra bl.a. USA og Storbritannia. Utkastelsen av irakiske styrker med makt begynte i januar 1991 og ga en overlegen seier til FN-koalisjonen. Denne operasjonen ble ført både i Kuwait og inne på Iraks territorium.
Luft- og bakkekrigen ble ført i Irak, Kuwait og grenseområdene i Saudi-Arabia. Irak sendte også SCUD-missiler mot Saudi-Arabia og Israel. Det har blitt antatt at angrepet på Israel var et forsøk på å trekke Israel inn i krigen, slik at koalisjonen skulle sprekke.[1] Koalisjonen bestod av en rekke land som hadde et anspent forhold til Israel, og hvis Israel blandet seg inn fryktet mange at konflikten skulle forandre seg til et åpent oppgjør mellom Israel og araberlandene.[2][3]
Innhold |
Irak invaderer og annekterer Kuwait [rediger]
2. august 1990 invaderer Irak Kuwait, og Kuwaits emir flykter til Saudi-Arabia. Irak argumenterer for at Kuwait skal være Iraks 19. provins, men FNs sikkerhetsråd fordømmer invasjonen og krever at Irak skal trekke seg ut. Irak retter seg ikke etter dette, og 6. august vedtar sikkerhetsrådet en omfattende handelsboikott av Irak i en ny resolusjon. 8. august annekterer Irak formelt Kuwait.
Saudi-Arabia: Operation Desert Shield [rediger]
Det oppstod nå frykt for at Irak skulle fortsette å ekspandere, og nå invadere de oljerike områdene i Saudi-Arabia. 10. august blir derfor 12 arabiske regjeringssjefer enige om å opprette en panarabisk styrke for å forsvare Saudi-Arabia. Allerede dagen etter kommer de første soldatene fra Egypt.
Samtidig begynner også USA å bli bekymret, og sender styrker til den persiske gulf og Saudi-Arabia, i det som blir kalt Operation Desert Shield; forsvaret av Saudi-Arabia f.o.m da de første amerikanske styrkene ankommer 7. august.
Koalisjonen angriper: Operation Desert Storm [rediger]
Koalisjonens kampanje ble innledet 17. januar med en luftoffensiv. Irak svarte umiddelbart med å avfyre Scud-missiler mot Israel og Saudi-Arabia, og den 29. januar invaderte de den saudiske byen Khafji (se Slaget ved Khafji). De irakiske styrkene ble omsider presset tilbake til grensa to dager senere. Mellom den 24. og den 28. februar ble Kuwait frigjort av allierte styrker, som også svøpte over store deler av det sørlige Irak og raskt omringet de irakiske styrkene. Bakkekampanjen avgjorde krigen i løpet av hundre timer, og den 28. februar erklærte USAs president George H. W. Bush krigen over og annonserte en våpenhvile.
Land i koalisjonsstyrkene [rediger]
Landene i koalisjonen inkluderte bl.a. Argentina, Australia, Bahrain, Bangladesh, Belgia, Canada, Tsjekkoslovakia, Danmark, Egypt, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Japan, Kuwait, Marokko, Nederland, New Zealand, Niger, Norge, Oman, Pakistan, Polen, Portugal, Qatar, Saudi-Arabia, Senegal, Sør-Korea, Spania, Syria, Tyrkia, De forente arabiske emirater, Storbritannia og USA. Tyskland og Japan stod kun for økonomisk støtte, i stedet for militær bistand. USA ba Israel om ikke å delta i krigen, trass i rakettangrepene fra Irak mot Israel. India var ikke en del av koalisjonen, men bidro med militær støtte til USA, i form av lokaliteter for «refuelling».
Norge var et av landene som deltok i koalisjonsstyrkene, og sendte bl.a. kystvaktskipet KV «Andenes». På land bidro Norge med et feltsykehus.
Referanser [rediger]
- ^ Seksukerskrigen. Dagbladet (15. april 1996). Besøkt 20. desember 2011.
- ^ Frykter for gassfelle. VG (19. januar 1991). Besøkt 20. desember 2011.(Abonnement påkreves)
- ^ Venter. VG (19. januar 1991). Besøkt 20. desember 2011.(Abonnement påkreves)
Denne militærhistorierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
