Syrisk kristendom
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Syriske kristne kan brukes som en betegnelse på to ulike kirkelige retninger som begge har sitt utspring i det gamle Syria, et område som var av større utstrekning en den moderne staten av samme navn.
Innhold |
[rediger] Den syriske kirke
Den assyriske kirke i øst, også kalt Den syriske kirke eller Den østsyriske kirke, og stammer apostolisk tid, på 100-tallet. Området Syria lå da dels i Romerriket, dels i det persiske riket. Fra begynnelsen lå den syriske kirken undet patriarken i Antiokia, men ble en selvstendig nasjonalkirke på 400-tallet.
På konsilet i Efesos i 431 ble nestorianismen avvist, noe den syriske kirke ikke var enig i. Nestorianismen fortsatte som den gjeldende teologien i kirken, noe som gjør at denne kirken også blir kalt for Den nestorianske kirke. Muhammed fikk sin kunnskap om kristendommen fra denne kirken, noe som gjør at den kristne påvirkningen til tidlig Islam har vært nestoriansk.
[rediger] Den vest-syriske kirke
Den vest-syriske kirke ble grunnlagt rundt år 500 av munken Jakob Baradi. Kirken kalles derfor ofte også Den jakobinske kirke. Dette er en monofysittisk kirke som ble opprettet i protest mot Kalkedonbekjennelsen
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
Brynjar Haraldsø, Kirke og misjon gjennom 2000 år, Lunde forlag, Oslo, 2001. ISBN 82-520-4450-6 s.88
