Golanhøyden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Golanhøyden med naboområder

Golanhøyden er et høydedrag på opp til om lag 1 000 moh, 1 150 km² stort, og ligger der landene Jordan, Syria, Libanon og Israel møtes. Området har vært en del av Israel siden 1967, og under israelsk jurisdiksjon siden 1981, noe som ikke er anerkjent av det internasjonale samfunnet. Syria anser området som syrisk. Høydene har militærstrategisk betydning, har viktige vannforekomster og tiltrekker seg turister.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Før den israelske okkupasjonen fant sted var det bosatt 147 600 mennesker av meget variert etnisk bakgrunn på Golanhøyden. Flesteparten flyktet etter okkupasjonen. I 2005 hadde Golanhøyden en befolkning på cirka 38 900 innbyggere, deriblant cirka 19 300 drusere, 16 500 jødiske bosettere samt 2 100 syriske muslimer.

Eldre historie[rediger | rediger kilde]

I det tredje årtusen f.Kr. ble området befolket av amoritter. I det andre årtusen f.Kr. overtok arameere Golanhøyden. Senere ble området en del av det bibelske Israelriket, men da Israel ble erobret av assyrerne i 722 f.Kr. ble Golan en del av Assyria. Senere ble området styrt av babylonere, persere, makedonere og romere.

Nyere historie[rediger | rediger kilde]

Golanhøyden var en del av det osmanske rike frem til dette gikk i oppløsning i forbindelse med første verdenskrig. Området ble da en del av det britiske mandatområdet. Området ble imidlertid overført til Frankrike i 1923, og ble dermed en del av Syria da Syria fikk sin uavhengighet i forbindelse med slutten av andre verdenskrig.

Etter at staten Israel ble opprettet, ble Golanhøydene til stadighet benyttet av Syria til beskytning av sivile, israelske mål. Fra 1949 til 1967 ble 140 israelere drept i slike aksjoner. Den israelske forsvarsminister under krigen i 1967, Moshe Dayan, har uttalt at det var syriske angrep ofte var et resultat av israelsk provokasjoner i den demilitariserte sonen. Etter at seksdagerskrigen mellom Israel og Egypt brøt ut i 1967, startet Syria et omfattende bombardement av byene i Nord-Israel fra Golanhøydene. Det endte med at Israel gikk til motangrep og tok kontrollen med Golanhøyden med store militære tap.

Under Yom Kippur-krigen i 1973 fikk den syriske hæren igjen kontrollen over Golanhøyden, men Israel gjenerobret området like etterpå. Israel og Syria inngikk våpenhvileavtale i 1974, som gav Israel kontroll over store deler av Golanhøyden, mens Syria fikk beholde en mindre, demilitarisert sone.

I 1974 satte FN inn fredsbevarende styrker på Golanhøyden for å sikre at våpenhvileavtalen mellom Israel og Syria ble opprettholdt.

Golanhøyden under israelsk styre[rediger | rediger kilde]

Israelsk bosetning på Golanhøyden, ca. 1978

Golanhøyden ble styrt av den israelske hæren frem til 1981, da Knesset vedtok «Golan-loven». Denne loven gjorde at israelsk lov også gjaldt på Golanhøyden, men loven innlemmet ikke området i Israel. Ikke-jøder i området fikk for eksempel ikke israelsk statsborgerskap, noe de måtte ha fått for at det skulle ha vært en formell anneksjon.

Verken Syria eller FN har godtatt Golan-loven.

Mange av de som hadde bodd i området flyktet i forbindelse med seksdagerskrigen. Israelerne satte i gang utbygginger av boliger slik at området ble bebodd igjen, men denne gang av jøder fra Israel.

Israel nekter flyktningene fra 1967 retten til å vende tilbake til Golanhøyden. Dette er på linje med Israels helhetlige politikk når det gjelder «retten til å vende tilbake», flyktninger og deres etterkommere fra de andre krigene, og områdene i Israel har heller ikke noen slik rett.

Fra 1967 har om lag 18 000 israelske bosettere slått seg ned i området. Om lag 20 000 drusere, som er bosatt i området, er tilbudt israelsk statsborgerskap, men de fleste har avslått.

Israelsk tilbaketrekning fra Golanhøyden har vært en forutsetning fra Syria for en fremtidig fredsavtale med Israel. Israel og Syria forhandlet seneste gang om Golanhøyden i 2000. De USA-styrte forhandlingene endte med brudd.

Israels syn på Golanhøyden[rediger | rediger kilde]

Mange i Israel mener at Israel har en historisk rett til området siden det var en del av nordriket i Israel i gammeltestamentlig tid, det har bodd jøder der i 3 000 år. Ortodokse jøder mener at dette var en del av landet som ble gitt til Israels folk, og at det dermed ikke kan oppgis.

Den israelske hæren mener at Golanhøyden er viktig for Israels sikkerhet. Høydedraget kan lett forsvares, og vanskeliggjør syriske angrep mot Israel. Samtidig kan man lett kontrollere Jordandalen herifra, noe som er en strategisk fordel i forhold til kongeriket Jordan.

Noen mener også at siden området egentlig var en del av det britiske mandatområdet, bør det tilhøre Israel. De mener at Storbritannia ikke hadde noen rett til å gi avkall på det, da jødene var blitt lovet kontrollen over Palestina.

Syrias syn på Golanhøyden[rediger | rediger kilde]

Syrerne anser området som en del av den syriske provinsen Al Qunaytirah (القنيطرة), og anser det som en uatskillelig del av Republikken Syria. De mener at Israels okkupasjon er ulovlig ifølge internasjonale lover.

Det er et ufravikelig krav fra Syrias side at Golanhøyden skal tilbakeføres før det kan bli snakk om noen fredsavtale med Israel.

Syria mener at de har like stor historisk rett på området som Israel har, og at det ikke har bodd jøder der på to tusen år. De beskylder den israelske regjeringen for å jukse med arkeologiske bevis for å underbygge jødisk tilhørighet til området.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]