Hafez al-Assad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hafez al-Assad
حافظ الأسد
Hafez al-Assad
Født 6. oktober 1930, Qardaha Syria Syria
Død 10. juni 2000 (69 år), Damaskus Syria Syria
Yrke politiker
Parti Ba'athpartiet
President i Syria
Militærregime
22. februar 197110. juni 2000
Forgjenger Ahmad al-Khatib
Etterfølger Abdul Halim Khaddam
Statsminister i Syria
21. november 19703. april 1971
Forgjenger Nureddin al-Atassi
Etterfølger Abdul Rahman Kleifawi

Hafez Assad

Hafez al-Assad (arabisk: حافظ الأسد; Ḥāfiẓ al-Asad) (født 6. oktober 1930 i Qardaha, Syria, død 10. juni 2000) var president i Syria fra 1971 frem til sin død i 2000. Assads styre stabiliserte og konsoliderte makten i Syria etter tiår med politisk ustabilitet og flere kupp. I 2000 ble han etterfulgt av sin sønn Bashar al-Assad.


Unge år[rediger | rediger kilde]

Assad tilhørte den muslimske minoriteten alawitter, som utgjør ca. 11,5% av befolkningen i Syria. Han vokste opp i landsbyen Qardaha, nær Latakia. Assad var den første i sin familie som tok høyere utdannelse. 16 år gammel ble han medlem i Baath-partiet, i 1946. Siden hans familie ikke hadde økonomi til å gi ham universitetsutdannelse, gikk han inn i det syriske militærakademiet, hvor han gjennomførte høyere utdannelse. Han var talentfull, og fikk derfor anledning til å trene i det sovjetiske militæret. Han steg i gradene og ble en viktig figur.

Statskupp[rediger | rediger kilde]

I 1966 gjennomførte Baath-partiet et statskupp og fjernet med det alle andre partier fra regjeringen. Assad ble utnevnt til forsvarsminister og fikk med det stor innflytelse over regjeringens politikk. Etter en intern maktkamp i det styrende Baath-partiet i 1960-årene, vant den militære vingen over den sivile. Assad grep makten gjennom et kupp i november 1970.

President[rediger | rediger kilde]

Assad stabiliserte i sin styringsperiode Syria med hard hånd, bygde ut militæret og gjennomførte omfattende reformer. Særlig brutalitet ble brukt for å knuse opprøret til Det muslimske brorskapet. Mest beryktet er Hama-massakren i 1982 hvor flere tusen mennesker ble drept da Assad sendte militære styrker mot den sunni-dominerte byen Hama, hvor mange av opprørerne hadde samlet seg og erklært byen som "frigjort". Byen ble utsatt for tre uker med intensive kamper, og de overlevende ble utsatt for tortur og massehenrettelser. Overlevende medlemmer av Det muslimske brorskapet flyktet fra landet, og siden har regjeringen i Damaskus aldri blitt truet av muslimske ekstremister.

I 1991 ble han som eneste kandidat valgt til sin fjerde sjuårstermin som president. Assad tilhørte gruppen av de mest innflytelsesrike lederne i Midtøsten, og var tradisjonelt en av de mest uforsonlige motstanderne av Israel. I 1994 signaliserte han vilje til å vurdere en overenskomst med Israel.

Assad snudde sin religiøse minoritetsbakgrunn til en fordel. Tradisjonelt sett har alawitter ikke hatt nasjonal politisk makt i Syria, og mange sunnimuslimer beskylder alawitter for å være vantroende. Assad hadde derfor ikke en maktbase tilsvarende hans politiske konkurrenter. Samtidig hadde flertallet lettere for å akseptere Assad som representerte en religiøs minoritet, enn å akseptere representanter fra de større religiøse gruppene som tradisjonelt har konkurrert om politisk makt. Assads styreform favoriserte ikke én av de religiøse hovedgruppene fremfor andre, men skapte en relativt sekulær syrisk stat. Regimet har imidlertid vært preget av at alawitter lojale til Assad har vært overrepresentert i maktposisjoner.

Assad var ved sin død den til da lengst sittende presidenten i Syria, og han ble etterfulgt av sin egen sønn, Bashar al-Assad. Assad døde av et hjerteinfarkt han fikk mens han snakket i telefonen med den libanesiske presidenten Emile Lahoud. Det var opprinnelig hans eldste sønn, Basil al-Assad som var utpekt til å etterfølge ham som president, men han omkom i en bilulykke i 1994. Hans andre sønn, Bashar, gjennomgikk etter dette en intensiv militær og politisk trening for å være forberedt på presidentrollen. Hafez-al Assad er gravlagt sammen med Basil i et mausoleum i hjembyen Qardaha.

Eksterne kilder[rediger | rediger kilde]

Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon, 3. utgave, 2. opplag, 1998


personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)