Rune Salvesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rune Salvesen
Født8. sep. 1978Rediger på Wikidata (45 år)
Stavanger
BeskjeftigelseSkribent
NasjonalitetNorge
DebutPur morgen (2005)
Debuterte1998
Aktive år1998

Rune Salvesen (født 8. september 1978) er en norsk forfatter, født og oppvokst i Stavanger, bosatt i Sandnes. Han debuterte i 2005 med romanen Pur Morgen på Cappelen forlag.

Han er oppvokst i bydelen Forus i Stavanger. Salvesen gikk videregående skole på Stavanger katedralskole[1] og har studert journalistikk og kultur ved London College of Communication, en del av University of the Arts London.

Salvesen bidro med dikt i Cappelens debutantantologi Signaler i 1997. Han deburterte med Pur Morgen i 2005.[2][3] Boken ble stemt inn blant årets ti mest populære bøker i Dagbladet.[4] I 2009 kom Zookose på Aschehoug. Utdrag fra den har stått i Argument, First Time og Poetry Monthly London. I 2011 kom første bok om den paranoide Jonas Aa fra Stavanger, Vinden ved verdens ende,[5] etterfulgt av den frittstående andreboken om Aa, Ekko av ensomme netter to år senere.

Salvesen samarbeider med forfatterne Kristin Auestad Danielsen, Peter Franziskus Strassegger og Ørjan Zazzera Johansen i forfatterkollektivet Melkegjengen. Rune Salvesen ble i 2011 opptatt i Den Norske Forfatterforening.

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Pur morgen – roman (2005)
  • Zookose – roman/fortellinger (2009)
  • Vinden ved verdens ende – roman (2011)
  • Ekko av ensomme netter – roman (2013)
  • Resten av dagene vil drukne i fjorden – roman (2018)
  • Antifeministen – roman (2020)
  • Bunkers – roman (2021)
  • Lovestorys – noveller (2021)
  • Skjoldmøytrilogien – roman (2022)

Priser[rediger | rediger kilde]

  • Rogaland fylkeskommunes Litteraturstipend 2010 på kr 100 000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stavanger Aftenblad: "Han vil ta livet av postkortbiletet", 11. oktober 2018 s.50.
  2. ^ Omtale av Pur morgen i Fædrelandsvennen
  3. ^ Omtale av Pur morgen i Aftenposten
  4. ^ Krøger, Cathrine: «Vage endetidsfortellinger», Dagbladet, 20. april 2009
  5. ^ Omtale av Vinden ved verdens ende i VG

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]