Byprivilegiene fra 1425
Byprivilegiene fra 16. august 1425 til Stavanger fra kong Erik av Pommern. Tidligere privelegiebrev til Stavanger hadde gitt byen og skattene til biskopen i Stavanger. Dette brevet innskjerpet byens privilegier tilknyttet lokalt handelsmonopol. Kongen ønsket å stanse handelen i landdistriktene for å hjelpe og stimulere byborgerne til å øke handelen i byene. Denne politikken er nok også blitt registrert av bymennene i Stavanger, og kanskje var det en direkte henvendelse til kongen som resulterte i at byen fikk sine egne privilegier. Byprivilegiene fra 1425 sier:
«Vi Erik, med Guds nåde osv. forbyr på det strengeste alle, innlendinger så vel som utlendinger, borgere og kjøpstadsfolk, bønder og alle andre slags folk, å drive noe slags landkjøp i herreder, havner, fylker eller andre steder i Stavanger biskopdømme eller omkring Stavanger, uten etter lov og rett som fra alders tid har vært. Men den som vil drive kjøpmannskap eller slik virksomhet, skal gjøre det etter loven i selve Stavanger eller i de andre byer som i bispedømmet er av alders tid lovlig tilskikket, og ikke andre stader som ofte ulovlig har funnet sted. Og den som heretter våger å gjøre imot har forbrutt sitt kjøp og gjort det ugilt og ulovlig til begge sider, og bøter til ombudsmannen vår, både de som har solgt og kjøpt, og skal derhos svare 8 ørtuger og 13 mark i brevbrud til oss. Samtidig pålegger vi våre fogder og alle andre av våre ombudsmenn hver i sitt ombud å påse, at denne lov blir holdt, og ikke i noen måte blir brutt. Men finnes noen å gjøre imot dette, da vil vi at han kommer for lagmannen og rådmannen og vår ombudsmann som loven foreskriver. Så byder vi også våre lagmenn og rådmenn at de – under vår straff – gjør rett etter foreskrevne lov, nårsomhelst det er anledning til det, og at de sørger for at ombudsmennene våre blir tilsagt. Gitt i København (16 august) 1425»
