Olav Kvite

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Olav Kvite
Konge av Dublin
Navn: Amlaíb Conung
Regjeringstid: 853–871
Født: ikke kjent
Død: 871, Lochlann
Foreldre: far Ingjald Helgasson (usikkert), mor ukjent
Ektefelle: ikke kjent
Barn: Øystein Olavsson (d.875)

Olav Kvite er et navn brukt om en norrøn konge eller høvding som levde siste halvdel av 800-tallet, og som var aktiv i Irland og områdene rundt Irskesjøen. Navnet brukes både om Olav Ingjaldsson, sønn av Ingjald Helgasson, beskrevet i Sagaen om Øyrbyggjene som en etterkommer av Ragnar Lodbrok, og om Amlaíb Conung (Olav Konge) som nevnes i irske middelalderannaler sammen med sine brødre Ivar (Ímar)[1] og Óisle. Om Olav Ingjaldsson og Amlaíb Conung virkelig var samme person er omdiskutert. Der ikke annet er anført refererer «Olav (Kvite)» her til «Amlaib Conung».

Kongssønn fra «Lochlann»[rediger | rediger kilde]

Olav Kvite opptrer første gang i de irske annalene i Ulster-annalene i 853.

Olav, sønn av kongen av Lochlann [Laithlinde], kom til Irland, og de fremmede [Gaíll] i Irland underkastet seg ham, og han tok avgift fra irene.

Lochlann, opprinnelig Laithlinn eller Lothlend, er ofte identifisert som Norge, men dette er omdiskutert. Nyere historikere som for eksempel Donnchad Ó Corráin, mener det viser til norrøne og norrøn-gæliske områder på Hebridene, øya Man, Orknøyene, Shetland og deler av det skotske fastland.[2]

Konge av Dublin[rediger | rediger kilde]

Olav kommer tilbake til Irland i 856. Da skal han og Ivar ha hjulpet overkongen Máel Sechnaill mot «hedningene» (andre norrøne krigere).[3] I 857 kjemper Olav og Ivar mot Caittil Find (Caittil den lyse) i Munster.[4] Det har vært foreslått at Caittil er Kjetil Flatnese, men dette er imidlertid ikke sikkert.

I 859 hjalp Olav og Ivar Cerball mac Dúnlainge, kongen av Osraige, mot Máel Sechnaill, og de plyndret i Mide. De skal også ha slått seg sammen med Áed Finnliath, som etterfulgte Máel Sechnaill som overkonge, og plyndret Meath igjen i 862. På denne tiden skal Olav ha blitt gift med en av Áeds døtre. I 864 ble Conchobar mac Donnchado, kongen av Meath, druknet på Olavs ordre nær klosteret Clonard.

I 864 eller 866 dro Olav og Óisle med «de fremmede [norrøne] i Irland og Skottland til Fortriu, plyndret hele det piktiske landet og tok gisler fra dem.».[5] Det er sannsynlig at de også tilbrakte vinteren der.[6] Óisle blir drept i Piktland, sannsynligvis av Olav selv.[7]

Mens Olav og størstedelen av hæren var på andre siden av Irskesjøen, benyttet Áed Finnliath anledningen til å ødelegge de norrøne basene (longportu) i nord. Cennétig mac Gaíthéne, som hersket over det området som i dag er grevskapet Laois brant Olavs festning (duin) ved Clondalkin, og drepte i følge annalene hundre av «de fremmede». Annalene forteller at han vant en ny seier over «de fremmede fra Dublin», men det er usikkert om dette skjedde i Dublin.

Olav kommer tilbake til Irland, og hevner seg mot Áed ved å plyndre og brenne Armagh, men drar til Skottland igjen i 870 sammen med Ivar. Etter en fire måneder lang beleiring erobrer de Dumbarton Rock, den viktigste festningen i kongedømmet Strathclyde. Olav og Ivar vender tilbake i triumf, men allerede i 871 drar Olav igjen, i følge annalene for å hjelpe sin far med en krig i Lochlainn. Etter dette finnes det ingen opptegnelser om Olav, og man antar at han døde i 871. Dette årstallet sammenfaller bra med rikssamlingen av Norge og det har vært spekulert i om han døde i slaget ved Hafrsfjord.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primær litteratur[rediger | rediger kilde]

Sekundær litteratur[rediger | rediger kilde]

(sitat fra disse kildene er oversatt fra artikkelen Amlaib Conung på engelsk wikipedia, i versjonen fra 21.03.07)

  • Anderson, Alan Orr, Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, volume 1. Reprinted with corrections. Paul Watkins, Stamford, 1990. ISBN 1-871615-03-8
  • Byrne, Francis J., Irish Kings and High-Kings. B.T. Batsford, London, 1973. ISBN 0-7134-5882-8
  • Crawford, Barbara, Scandinavian Scotland. Leicester University Press, Leicester, 1987. ISBN 0-7185-1282-0
  • Helle, Knut (ed.), The Cambridge History of Scandinavia. Volume 1: Prehistory to 1520. Cambridge University Press, Cambridge, 2003. ISBN 0-521-47299-7
  • Smyth, Alfred P., Warlords and Holy Men: Scotland AD 80–1000. Reprinted, Edinburgh University Press, Edinburgh, 1998. ISBN 0-7486-0100-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det har vært hevdet at den Ivar som opptrer sammen med Olav i Irland er identisk med Ivar Beinlause. Dette er omdiskutert.
  2. ^ Ó Corráin, ss 14–21; Cambridge History of Scandinavia, s. 204.
  3. ^ AU 856.3; Ó Corráin, s. 29
  4. ^ AU 857.1
  5. ^ AU 866.1
  6. ^ Anderson, ESSH, pp. 292, 296–297 & 353–353.
  7. ^ AU 867.6 «Auisle ... dolo & parricidio a fratribus suis iugulatus est»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 ukjent 
Konge av Dublin
(853871)
Etterfølger:
 Øystein Olavsson