Olav Kvite

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Olav Kvite
Konge av Dublin
Navn Amlaíb Conung
Regjeringstid 853–871
Født ikke kjent
Død 871
Lochlann
Foreldre far Ingjald Helgasson (usikkert), mor ukjent
Ektefelle ikke kjent
Barn Øystein Olavsson (d.875)

Olav Kvite er et navn brukt om en norrøn konge eller høvding som levde siste halvdel av 800-tallet, og som var aktiv i Irland og områdene rundt Irskesjøen. Navnet brukes både om Olav Ingjaldsson, sønn av Ingjald Helgasson, beskrevet i Sagaen om Øyrbyggjene som en etterkommer av Ragnar Lodbrok, og om Amlaíb Conung (Olav Konge) som nevnes i irske middelalderannaler sammen med sine brødre Ivar (Ímar)[1] og Óisle. Om Olav Ingjaldsson og Amlaíb Conung virkelig var samme person er omdiskutert. Der ikke annet er anført refererer «Olav (Kvite)» her til «Amlaib Conung».

Kongssønn fra «Lochlann»[rediger | rediger kilde]

Olav Kvite opptrer første gang i de irske annalene i Ulster-annalene i 853.

Olav, sønn av kongen av Lochlann [Laithlinde], kom til Irland, og de fremmede [Gaíll] i Irland underkastet seg ham, og han tok avgift fra irene.

Lochlann, opprinnelig Laithlinn eller Lothlend, er ofte identifisert som Norge, men dette er omdiskutert. Nyere historikere som for eksempel Donnchad Ó Corráin, mener det viser til norrøne og norrøn-gæliske områder på Hebridene, øya Man, Orknøyene, Shetland og deler av det skotske fastland.[2]

Konge av Dublin[rediger | rediger kilde]

Olav kommer tilbake til Irland i 856. Da skal han og Ivar ha hjulpet overkongen Máel Sechnaill mot «hedningene» (andre norrøne krigere).[3] I 857 kjemper Olav og Ivar mot Caittil Find (Caittil den lyse) i Munster.[4] Det har vært foreslått at Caittil er Kjetil Flatnese, men dette er imidlertid ikke sikkert.

I 859 hjalp Olav og Ivar Cerball mac Dúnlainge, kongen av Osraige, mot Máel Sechnaill, og de plyndret i Mide. De skal også ha slått seg sammen med Áed Finnliath, som etterfulgte Máel Sechnaill som overkonge, og plyndret Meath igjen i 862. På denne tiden skal Olav ha blitt gift med en av Áeds døtre. I 864 ble Conchobar mac Donnchado, kongen av Meath, druknet på Olavs ordre nær klosteret Clonard.

I 864 eller 866 dro Olav og Óisle med «de fremmede [norrøne] i Irland og Skottland til Fortriu, plyndret hele det piktiske landet og tok gisler fra dem.».[5] Det er sannsynlig at de også tilbrakte vinteren der.[6] Óisle blir drept i Piktland, sannsynligvis av Olav selv.[7]

Mens Olav og størstedelen av hæren var på andre siden av Irskesjøen, benyttet Áed Finnliath anledningen til å ødelegge de norrøne basene (longportu) i nord. Cennétig mac Gaíthéne, som hersket over det området som i dag er grevskapet Laois brant Olavs festning (duin) ved Clondalkin, og drepte i følge annalene hundre av «de fremmede». Annalene forteller at han vant en ny seier over «de fremmede fra Dublin», men det er usikkert om dette skjedde i Dublin.

Olav kommer tilbake til Irland, og hevner seg mot Áed ved å plyndre og brenne Armagh, men drar til Skottland igjen i 870 sammen med Ivar. Etter en fire måneder lang beleiring erobrer de Dumbarton Rock, den viktigste festningen i kongedømmet Strathclyde. Olav og Ivar vender tilbake i triumf, men allerede i 871 drar Olav igjen, i følge annalene for å hjelpe sin far med en krig i Lochlainn. Etter dette finnes det ingen opptegnelser om Olav, og man antar at han døde i 871. Dette årstallet sammenfaller bra med rikssamlingen av Norge og det har vært spekulert i om han døde i slaget ved Hafrsfjord.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primær litteratur[rediger | rediger kilde]

Sekundær litteratur[rediger | rediger kilde]

(sitat fra disse kildene er oversatt fra artikkelen Amlaib Conung på engelsk wikipedia, i versjonen fra 21.03.07)

  • Anderson, Alan Orr, Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, volume 1. Reprinted with corrections. Paul Watkins, Stamford, 1990. ISBN 1-871615-03-8
  • Byrne, Francis J., Irish Kings and High-Kings. B.T. Batsford, London, 1973. ISBN 0-7134-5882-8
  • Crawford, Barbara, Scandinavian Scotland. Leicester University Press, Leicester, 1987. ISBN 0-7185-1282-0
  • Helle, Knut (ed.), The Cambridge History of Scandinavia. Volume 1: Prehistory to 1520. Cambridge University Press, Cambridge, 2003. ISBN 0-521-47299-7
  • Smyth, Alfred P., Warlords and Holy Men: Scotland AD 80–1000. Reprinted, Edinburgh University Press, Edinburgh, 1998. ISBN 0-7486-0100-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det har vært hevdet at den Ivar som opptrer sammen med Olav i Irland er identisk med Ivar Beinlause. Dette er omdiskutert.
  2. ^ Ó Corráin, ss 14–21; Cambridge History of Scandinavia, s. 204.
  3. ^ AU 856.3; Ó Corráin, s. 29
  4. ^ AU 857.1
  5. ^ AU 866.1
  6. ^ Anderson, ESSH, pp. 292, 296–297 & 353–353.
  7. ^ AU 867.6 «Auisle ... dolo & parricidio a fratribus suis iugulatus est»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 ukjent 
Konge av Dublin
(853871)
Etterfølger:
 Øystein Olavsson