Arne Garborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arne Garborg. Portrett av Olav Rusti, 1912-14
Garborgheimen var Garborgs barndomshjem på Jæren og er i dag museum.
En ung Arne Garborg.
Skulptur i stein av Arne Garborg, ved skrivestova hans i Knudaheio.
Redaksjonskontoret for bladet Fedraheimen var Garborgs studentkvist i Bispegata 1 i Oslo.

Arne Garborg (født Aadne Eivindsson Garborg 25. januar 1851, død 14. januar 1924) var en norsk forfatter og intellektuell, som skrev mest på landsmål (nynorsk). Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev målarbeid for å videreutvikle det norske skriftspråket som Ivar Aasen hadde lagt grunnlaget for.

Liv og diktning[rediger | rediger kilde]

Han var fra gården Garborg, ca. 5 km vest fra tettstedet Undheim i Time kommuneJæren i Rogaland fylke. Her vokste han opp sammen med foreldre og åtte søsken. Han sa fra seg odelen og farsgården. Faren slet med religiøse tanker og tok sitt eget liv i 1870. Hulda Garborg skrev at mannen slet med samvittigheten for at han sa fra seg slektsgården og for kanskje å ha forårsaket farens selvmord. Garborg slet selv med å holde fast ved barnetroen og kom inn i en religiøs krise.[1]

Garborg gikk på lærerseminaret Christiansands Stiftsseminarium i Holt. En periode arbeidet han som lærer i Søndeled ved Risør. I 1887 giftet han seg med Hulda Bergersen og de bodde noen år i Kolbotn ved Tynset. Garborg slo seg senere ned i Asker.[1]

Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Han grunnla i 1872 avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet. I 1894 grunnla han sammen med Rasmus Steinsvik avisa Den 17de Mai. Avisa skifta i 1935 navn til Norsk Tidend. Mellom 1908 og 1916 var han involvert i utgivelsen av det georgistiske tidsskriftet Retfærd.

I 1899 la han fram språknormen midlandsnormalen sammen med Rasmus Flo. Garborg benyttet denne rettskrivingen fra da av, og da hans Skriftir i samling kom ut var alle verkene omskrevne etter denne normen.

Romanene hans er dyptloddende og gripende, essayene hans er klare og skarpsynte, og han slo seg aldri til ro i en posisjon.[trenger referanse] Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.[2]

Garborg deltok i sedelighetsdebatten, blant annet gjennom sine mange artikler i Dagbladet, og hans roman «Mannfolk» (1886) som gjorde at Garborg mistet sin jobb i Riksrevisjonen. Garborg var særs kritisk til de radikale beskrivelser i Henrik Ibsens «Gjengangere». I målsaken var Garborg i opposisjon til Bjørnstjerne Bjørnson, men Bjørnson prøvde likevel ved flere anledninger å få ham til redaktør av Dagbladet uten å lykkes.[3]

Han ble gift med Hulda, født Bergersen i 1887, året etter fikk de sønnen Arne Olaus Fjørtoft Garborg. Fra 1897 bodde de på Labråten i den såkalte «Kunstnerdalen» i Asker. På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygget en sommerbolig/skrivestue, et jærhus i Knudaheio.

For å fremme arven etter ekteparet, åpnet Garborgsenteret på Bryne i 2012.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner
Ein Fritenkjar (1878)
Bondestudentar (1883)
Mannfolk (1886)
Hjaa ho Mor (1890)
Trætte Mænd (1891)
Fred (1892)
Den burtkomme Faderen (1899)
Diktsamlinger
Haugtussa (1895)
I Helheim (1901)
Skuespill
Uforsonlige (1888)
Læraren (1896)
Andre verk
Smaa-stubber af Alf Buestreng, 1873
Henrik Ibsens «Keiser og Galilæer». En kritisk Studie af G. 1873
Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse (1877)
Gud signe Noregs land. salme (1878)
Kvinnestudentar: en sakprosatekst (1882)
Forteljingar og Sogar (1884)
Fri Skilsmisse : Indlæg i Diskussionen om Kjærlighed (1888)
Fri Forhandling: Ymse stykkje (paa norsk og dansk) um Tru og Tanke 1889
Kolbotnbrev (1890)
Jonas Lie. En Udviklingshistorie (1893)
Knudahei-brev (1904)
Jesus Messias (1906)
Odyssevskvædet umsetjing (1918)
Rama-kvædet. Eit gamalindisk dikt. 1922. Sammen med Ananda Acharya
Dagbok 1905-1923 (posthum utgivelse 19251927)
Tankar og utsyn (posthum utgivelse 1950)
Han Lars i Lia 1883

Om ham[rediger | rediger kilde]

  • Obrestad, Tor: Arne Garborg. Ein biografi, Oslo 2001.
  • Thesen, Rolv: Arne Garborg. Frå jærbu til europear, Oslo 1933.
  • Thesen, Rolv: Arne Garborg. Europearen, Oslo 1936.
  • Thesen, Rolv: Arne Garborg. Europear og jærbu, Oslo 1939.
  • Time, Sveinung: Garborg i Aschehougs serie ”Norske forfattere i nærlys”. 1979.
  • Time, Sveinung: Arne Garborg om seg sjølv, Den norske bokklubben 1988.
  • S. Time og E. Lejon (red): Aadne Garborg, 1981, Noregs Boklag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Elseth, Egil (1977): Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie. Oslo: Aschehoug.
  2. ^ http://www.garborg.aasentunet.no/tekstar/lerar_arne_biografi.html Garborgnett
  3. ^ Mariann Aalmo Fredin (6. januar 2001). Garborg - en fritenker i Dagbladet. Besøkt 26. juli 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Tekster[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Wikiquote: Arne Garborg – sitater
Wikisource-logo.svg Wikikilden: Arne Garborg – originaltekster av og om forfatteren

Nettsteder[rediger | rediger kilde]

Artikler[rediger | rediger kilde]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Arne Garborg – bilder, video eller lyd


Arne Garborg og Hulda Garborgs hjem: Garborgheimen | Knudaheio | Kolbotn | Labråten