Arne Garborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Arne Garborg. Portrett av Olav Rusti, 1912-14
Garborgheimen var Garborgs barndomshjem på Jæren og er i dag museum.
Eldre utgave av Arne Garborg.
Skulptur i stein av Arne Garborg, ved skrivestova hans i Knudaheio.
Redaksjonskontoret for bladet Fedraheimen var Garborgs studentkvist i Bispegata 1 i Oslo.

Arne Garborg (født Aadne Eivindsson Garborg 25. januar 1851, død 14. januar 1924) var en norsk forfatter og intellektuell, som skrev på mest på landsmål (nynorsk). Han skrev romaner, artikler, dikt, oversettelser og drev målarbeid for å utvikle et nytt norsk skriftspråk.

Han var fra gården Garborg, nær tettstedet Undheim i Time kommuneJæren i Rogaland fylke. Her vokste han opp sammen med foreldre og åtte søsken. Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet de nødvendige inntekter. Han grunnla i 1872 avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet. I 1894 grunnla han sammen med Rasmus Steinsvik avisa Den 17de Mai. Avisa skifta i 1935 navn til Norsk Tidend. I 1899 la han fram midlandsnormalen sammen med Rasmus Flo. Garborg benyttet denne rettskrivingen fra da av, og da hans Skriftir i samling kom ut var alle verkene omskrevne etter denne normen.

Romanene hans er dyptloddende og gripende, essayene hans er klare og skarpsynte, og han slår seg aldri til ro i en posisjon. Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt [1].

Garborg deltok i sedelighetsdebatten, blant annet gjennom sine mange artikler i Dagbladet, og hans roman Mannfolk (1886) som gjorde at Garborg mistet sin jobb i Riksrevisjonen. Garborg var særs kritisk til de radikale beskrivelser i Henrik Ibsens Gjengangere. I målsaken var Garborg i opposisjon til Bjørnstjerne Bjørnson, og mistet antakeligvis muligheten til å bli redaktør i Dagbladet.

Han ble gift med forfattaren Hulda Garborg i 1887. De bodde fra 1897 på Labråten i Asker. På Jæren fekk Garborg i 1899 bygd en sommarbolig/ skrivestue, jærhuset i Knudaheio.

Innhold

[rediger] Bibliografi

[rediger] Romaner

Ein Fritenkjar (1878)
Bondestudentar (1883)
Mannfolk (1886)
Hjaa ho Mor (1990)
Trætte Mænd (1891)
Fred (1892)
Den burtkomme Faderen (1899)

[rediger] Diktsamlinger

Haugtussa (1895)
I Helheim (1901)

[rediger] Skuespill

Uforsonlige (1888)
Læraren (1896)

[rediger] Andre verk

Smaa-stubber af Alf Buestreng, 1873
Henrik Ibsen’s «Keiser og Galilæer». En kritisk Studie af G. 1873
Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse (1877)
Forteljingar og Sogar (1884)
Knudahei-brev (1904)
Jesus Messias (1906)
Kolbotnbrev (1890)
Jonas Lie. En Udviklingshistorie (1893)
Dagbok 1905-1923 (19251927)
Tankar og utsyn (1950)
Odyssevskvædet umsetjing, Kristiania (1918)
Han Lars i Lia

[rediger] Annet

Gud signe Noregs land: Salme og Nasjonalhymne (1878)
Kvinnestudentar: en sakprosa tekst (1882)
Fri Skilsmisse : Indlæg i Diskussionen om Kjærlighed (1888)
Fri Forhandling: Ymse stykkje (paa norsk og dansk) um Tru og Tanke 1889

[rediger] Litteratur

  • Obrestad, Tor: Arne Garborg : ein biografi, Oslo 2001.
  • Thesen, Rolv: Arne Garborg. Frå jærbu til europear, Oslo 1933.
  • Thesen, Rolv: Arne Garborg. Europearen, Oslo 1936.
  • Thesen, Rolv: Arne Garborg. Europear og jærbu, Oslo 1939.
  • Time, Sveinung: Garborg i Aschehougs serie ”Norske forfattere i nærlys”. 1979.
  • Time, Sveinung: Arne Garborg om seg sjølv, Den norske bokklubben 1988.
  • S. Time og E. Lejon (red): Aadne Garborg, 1981, Noregs Boklag.

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ http://www.garborg.aasentunet.no/tekstar/lerar_arne_biografi.html Garborgnett

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Tekster

Wikiquote: Arne Garborg – sitater

[rediger] Nettsteder

[rediger] Artikler

[rediger] Bilder

Commons: Kategori:Arne Garborg – bilder, video eller lyd
Personlige verktøy
Opprett en bok