Gausel
Gausel er en matrikkelgård, en menighet og en valgkrets i bydelen Hinna i Stavanger.
[rediger | rediger kilde]
Siste ledd i navnet kan tolkes som sel, tilsvarende støl eller seterhus. En alternativ tolkning er gammelnorsk «sil», med betydning «lettflytende vann». Det første leddet i navnet kan være et eldre navn på Stokkavatnet, basert på gammelnorsk «Gaut» = «overflømming». Alternativt kan navnet være avledet av mannsnavnet Gautulfr. Navnet har vært skrevet Gwsal (1519), Gwswlff (1521) og Goußell (1567).
Historie[rediger | rediger kilde]
Bosetningen på Gausel kan spores tilbake til steinalderen. Her er rike funn fra bronsealderen og folkevandringstiden, og området ved Jåttånuten var et maktsenter i vikingtiden. Storgården på Gausel viser hvor stor og viktig denne gården var. Grunneier Samuel Gausel fant i 1883 Gauseldronningens grav. I graven var det et kammer på 2,30 x 1,10 m (ytre mål) bygget av rundete stein og dekket av tre steinheller. Gjenstandene i graven viser at det var en svært velstående kvinne som ble begravd her rundt år 850 e.Kr. Smykkene og utstyret i graven vitner om stor rikdom. Både de ovale spennene, den likearmete sølvspennen og armringene er blant de fineste eksemplarene man kjenner fra denne perioden.
Helle[1] skrev at Gausel i middelalderen var eid av Stavangers biskop og domkapitlet. I 1567 eide stiftet 3 pund og en vett korn i Gausel.
I 1519 skattet Tore og Siver på Gausel. De er de første kjente bøndene på Gausel. I 1521 skattet Tore og Sjur på Gausel. Siver og Sjur får en tro en to ulike måter å skrive det samme navnet på, men det kan ikke utelukkes at det var to forskjellige personer. I 1563 bodde Mogens og Alf på Gausel. I 1567 solgte Mogens og Alf på Gausel naut til Bergenhus. Det er nok de samme to som i 1563. I 1567 fikk stiftet fem daler i festeavgift for halve Gausel. Bondens navn er ikke oppgitt. At en viser til halve Gausel tyder på at det fortsatt var to bruk. 17.6.1587 var Torkild på Gausel lagrettemann. 20.4.1591 og 8.4.1605 var Torkild på Gausel lensmann. I 1603-1613 betalte Torkild på Gausel skatt. Torkild ”TO” i sitt segl, som viser til at farens fornavn begynt med O.[2]
Delområdet[rediger | rediger kilde]
Området består idag stort sett av boliger og blir regnet som et eksklusivt boligområde i Hinna bydel.
Gauselskogen er fredet under navnet Gausel naturreservat. Naturreservatet utgjør et 56 dekar stort område med edelløvskog og har et usedvanlig rikt fugleliv. Skogen ligger mellom riksvei 44 og Dronningåsen, hvor det er gjort historiske utgravinger.
Strandsonen på Gausel er lite tilgjengelig for folk flest. En del småindustri og servicebedrifter ligger her, bl.a. NOKAS – etter at tellesentralen flyttet fra Stavanger sentrum.
Gausel kirke ble bygget i 1996.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Inge Særheim: Stadnamn i Rogaland. Fagbokforlaget, Bergen 2007, ISBN 978-82-7674-879-6
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Helle, 1975, side 61.
- ^ Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599 - http://www.kvitrud.no/stvgr.htm.