Aslak Fitjaskalle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Aslak Fitjaskalle var en av Olav Haraldssons hirdsmenn og Erling Skjalgssons banemann. Aslak var ættestor og mektig. Toralv Skjalg, far til Erling, og Askjel, far til Aslak, var brorsønner, altså var Aslak tremenning til Erling. Aslak var kong Olavs gode venn, og kongen lot ham slå seg ned på kongsgården på Fitjar i Sunnhordland, og gav ham et stort len og store veitsler der. Det var her han fikk navnet Fitjaskalle, som betyr «Fitjarbonde». Kongen sa han skulle holde igjen med Erling. Men det ble det ikke noe av; straks kongen ikke var til stede, fikk Erling rå alene som han ville.

Ved slaget i Soknasundet 21.desember 1028 mellom Skjalgsson og Olav den hellige, var Erling den siste som stod igjen, da kongen ville gi ham grid sa Olav til Erling: «Du vender ansiktet til i dag, Erling.,» hvorpå Erling svarer: «Ansikt til ansikt skal ørner klorest!» Olav merket han i kinnet med øksen sin og sa «Merkest skal han, kongssvikeren!.» Da sprang Aslak Fitjaskalle frem hogg øksen i hodet på Erling så den sto ned i hjernen. Det var straks et banesår, og Erling mistet livet der. Kongen skal da ha sagt: «Nå hogg du Norge ut av hånden min», og siktet til at Erlings støtte var så viktig at det drapet kom til å koste ham tronen.