Rasmus Løland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rasmus Løland (født 24. mai 1861, død 12. oktober 1907) var en norsk forfatter, journalist, kritiker og oversetter som skrev på nynorsk. Løland ga ut flere bøker, var i mange år journalist i avisen Den 17de Mai og var redaktør av Norsk Barneblad.

Løland er særlig kjent som barnebokforfatter. Han skrev levende og moderne fra et barneperspektiv.

Liv[rediger | rediger kilde]

Rasmus Løland ble født på gården Løland på Sand i Ryfylke, og holdt seg der – første gang han dro så langt som til Stavanger var han rundt tjue år. Familien var likevel beleste, de abonnerte på tidsskrifter og hadde flere bøker. Foreldrene var stillfarende og dypt religiøse.

På skolen gjorde Løland det godt, og i 1878 gikk han amtskolen. Som ung hadde han drevet med skogs- og gårdsarbeid, men sykdom gjorde at han måtte gjøre mindre krevende arbeid, som å lage tiner og sopelimer. Helsen skulle plage ham hele livet, med svake lunger, hjerte, øyne som ofte ikke tålte sollys, og depresjoner.

I 1891, 30 år gammel, fikk Løland gitt ut den første boken sin, Folkeliv. Året etter dro han til Bergen, og noen år etter det gikk han fra hjemmet i Suldal til Oslo. I slutten av 1890-årene hadde han reisestipend til Tyskland og Østerrike. I 1903 kjøpte han hus på Labråten i Asker, og ble nærmeste nabo til Arne Garborg.

Løland døde av tuberkulose, 46 år gammel, og ble gravlagt på Asker kirkegård. I 1911 ble det reist en minnestein over Løland på Sand i Rogaland, i 1925 ble det reist et minnesmerke på gravplassen hans. Det har ellers blitt utgitt flere biografier over Løland, både i 1938, 1961 og 2007, den siste av Ernst Berge Drange, Rasmus Løland. Barnebokpioneren frå Ryfylke.

Rasmus Løland-markering og -stipend[rediger | rediger kilde]

Stiftinga Rasmus Løland-markeringa 2007-2011 ble opprettet i 2006. Daglig leder er Marny Skeie Henkel.[1]

Fra 2007 deler Rogaland fylkeskommune årlig ut et Rasmus Løland-stipend på 100.000 kroner for å fremme ny, norsk barne- og ungdomslitteratur.[2]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1891: Folkeliv
  • 1892: Skuld
  • 1892: Paa sjølvstyr
  • 1892: Ungar
  • 1893: Skattegravaren
  • 1894: Kor vart det av joli?
  • 1895: Blodstyng og andre sogor
  • 1895: Gamle ungkarar
  • 1895: I klemma
  • 1895: Aandelege klenodier (skodespel)
  • 1896: Emne
  • 1896: Nervesliten
  • 1896: Stevleik
  • 1897: Dauingehende
  • 1897: Hugtekne
  • 1897: Smaagutar
  • 1897: Trollspell
  • 1898: Jordvend
  • 1899: Mannen som skulle stelle heime
  • 1900: Det store nashorne
  • 1901: Ute og heime
  • 1902: Aasmund Aarak
  • 1904: Umskifte
  • 1905: Norsk Eventyrbok
  • 1906: Kvitebjørnen
  • 1907: Eventyr og dyresogor fraa

Post mortem

  • 1908: På skuggesida
  • 1910: Hundrad år

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]