Likestilling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Likestilling har tradisjonelt sett handlet om å fremme like muligheter og rettigheter for kvinner og menn. I dag brukes begrepet i videre forstand og omhandler også likestilling uavhengig av funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion mv. Likestilling handler ikke om resultatlikhet, selv om dette er en vanlig misforståelse av begrepet.[trenger referanse] Å fremme likestilling kan likevel handle om å jobbe for resultatlikhet gjennom å sørge for like muligheter og rettigheter.

Likestilling handler om rettferdighet og makt. Alle skal ha like rettigheter og muligheter på alle samfunnsområder. Reell likestilling innebærer blant annet lik mulighet til innflytelse, rettferdig fordeling av ansvar og byrder, rett til å føle seg trygg i forhold til overgrep, og respekt for menneskesverd.[1]

Likestillingens områder[rediger | rediger kilde]

Det er totalt 13 diskrimineringsgrunnlag som omfattes av det norske lovverket. Disse grunnlagene er kjønn, graviditet, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner, seksuell orientering og alder.

Det er vanlig å slå sammen flere av disse grunnlagene, slik at en til vanlig snakker om følgende seks diskrimineringsgrunnlag:

  • Alder
  • Etnisitet
  • Funksjonsevne
  • Kjønn
  • Religion
  • Seksuell orientering

En samling av alle aktuelle lenker til de ulike lovene i Lovdata, finnes på LDOs nettsider.

Regionale sentre for likestilling og mangfold[rediger | rediger kilde]

I Norge finnes det pr. desember 2010 tre regionale senter for likestilling og mangfold. Sentrene har ulik tilhørighet, men har til felles at de alle mottar økonomisk støtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). De tre sentrene er:

Disse sentrene sitter på mye kunnskap og kompetanse om likestilling og diskriminering, og har en stående dialog med både BLD og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Likestilling mellom kjønnene[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det har i lange tider og i store deler av verden vært tradisjon for et svært kjønnsdelt samliv/familieliv, med mannen som forsørger og kvinnen med hovedansvar for mat og husstell. I Norge ble Likestillingsloven vedtatt i 1978. Den skal sikre at menn og kvinner behandles likt. Loven er viktig for begge kjønn, men det er særlig kvinnenes stilling som er i fokus. De store utfordringene for bedre kjønnslikestilling i dag handler mye om likelønn, likestilt foreldreskap og bekjempelse av vold mot kvinner.

Hva er likestilling?[rediger | rediger kilde]

Likestilling mellom kjønn kan blant annet være at:

  • Begge kjønn får slippe til i arbeidslivet og i alle stillingstyper.
  • Begge kjønn har like muligheter til å være representert likt på alle demokratiske nivå, som f.eks. regjering, storting, bedriftsstyrer og utvalg.
  • Begge kjønn skal få lik lønn for likt arbeid.
  • Begge kjønn i utgangspunktet stiller likt i barnefordelingssaker.
  • Begge kjønn kan utføre samfunnstjeneste, som f.eks. militærtjeneste.

En annen side av kjønnslikestillingen dreier seg om hvordan det private forholdet er mellom en mann og en kvinne. Dette er noe som naturligvis ikke kan styres med lover og regler slik som i arbeidslivet, og er derfor en mye mer utfordrende side å påvirke. Gjennom landsdekkende undersøkelser[trenger referanse] kan man se forskjeller mellom landsdeler og grupper av befolkningen i både handlinger og holdninger til likestilling. Kultur og tradisjon er begreper som spiller sterkt inn her.[trenger referanse] Ett eksempel på slike forskjeller vises gjennom Statistisk Sentralbyrås likestillingsindeks.[2]

Her i Norge er det i dag en forutsetning for vår høye levestandard, at kvinner deltar i arbeidslivet i samme grad som menn.[trenger referanse]

Mangel på likestilling[rediger | rediger kilde]

Både kvinner og menn kan oppleve mangel på likestilling – diskriminering på grunnlag av kjønn. Kvinner har i stor grad opplevd forbigåelse og utestenging i arbeidslivet i forbindelse med graviditet og foreldrepermisjon, mens menn opplever forskjellsbehandling spesielt i forhold til foreldrepermisjon og omsorg for egne barn etter skilsmisse.

Hvordan oppnå likestilling?[rediger | rediger kilde]

For arbeidsgivere handler det mye om bevissthet og hvordan de bruker de lovpålagte aktivitets- og rapporteringspliktene. Det handler ikke bare om hvilke tiltak som gjennomføres, men like mye hvordan de gjennomføres og følges opp. LDO er en stor ressurs i så måte, og har utviklet både kurs og materiell for å øke bevisstheten rundt likestilling, spesielt rettet mot offentlig sektor og privat næringsliv. Dette arbeidet dreier seg ikke bare om kjønn, men også om de andre diskrimineringsgrunnlagene beskrevet i denne artikkelen. Se LDOs nettside for håndbøker og brosjyrer for mer informasjon. Også de omtalte regionale sentrene for likestilling og mangfold, vil være gode ressurser her.

Ett av virkemidlene for å oppnå kjønnslikestilling i blant annet ansettelser og utvelgelser er kvotering. En skiller mellom radikal og moderat kvotering. Moderat kvotering innebærer at av to like kvalifiserte søkere, velges den kandidaten som representerer det underrepresenterte alternativet. Radikal kvotering innebærer at en velger en mindre kvalifisert kandidat fra det underrepresenterte alternativet fremfor den beste kandidaten uansett. Kvotering begrunnes med at representanter for det overrepresenterte alternativet har større sjanser for å bli valgt, som følge av institusjonell reproduksjon.

Kjønn og lønn[rediger | rediger kilde]

Når det gjelder lønn og pensjon, er det fortsatt store ulikheter mellom kjønnene. Menn arbeider mer, tjener mer og får mer i pensjon. Kvinner har arbeidet mindre utenfor hjemmet enn menn, tjener mindre og får mindre i pensjon. Det er også slik at arbeidslivet i Norge er kjønnsdelt og at de yrkene som er kvinnedominerte er dårligere betalt enn de yrkene som er mannsdominerte. Dette er så alvorlig at regjeringen blant annet i lønnsoppgjøret i 2010 har forsøkt å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.[trenger referanse]

Diskriminering av menn[rediger | rediger kilde]

Den senere tiden har det blitt mer fokus på at også menn diskrimineres på visse områder. Dette gjelder eksempelvis i barnefordelingssaker[3], og pålagt militærtjeneste for menn, men ikke kvinner.

Her er det naturlig å trekke frem Ressurssenter for menn (REFORM). REFORM er et senter som skal sette fokus på menns situasjon, mobilisere menns ressurser og bistå den enkelte mann ved ulike problemer, og har mye kunnskap og kompetanse om diskriminering av menn.

Likestilling i praksis - ansettelse av kvinner "moderat kvotering"[rediger | rediger kilde]

Likestillings- og diskrimineringsombudet har i flere saker konkludert med at Justis – og politidepartementet har handlet i strid med likestillingsloven ved utnevnelse av dommer/sorenskrivere.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ LDO om likestilling
  2. ^ SSBs likestillingsindeks
  3. ^ dagbladet: Barneloven strir mot likestillingsloven, mener Likestillingsnemnda. De vil gi alle fedre foreldreansvar.
  4. ^ http://www.h-avis.no/nyheter/tapte-likestillingssak-1.1764581

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]