Else Michelet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Else Michelet
Født26. feb. 1942[1]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død3. mai 2021[2][3]Rediger på Wikidata (79 år)
BeskjeftigelseJournalist, radiovert
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleIngjald Ørbeck Sørheim (19771979)[1]
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
UtmerkelserFritt Ords honnør (2009)

Else Michelet (født 26. februar 1942 i Trondheim, død 3. mai 2021) var en norsk programleder, forfatter, satiriker og kvinnesaksforkjemper.[4]

Else Michelet studerte litteraturvitenskap, fransk og engelsk ved Universitetet i Oslo. I 1967 begynte hun i NRK radio, først med egne viser og annet, fra 1973 som fast programsekretær i underholdningsavdelinga. Med sitt satiriske radioprogram Hallo i uken satte Else Michelet sitt preg på flere generasjoners radiolyttere.[5] I 1970- og 1980-årene var hun sentral i Norsk Kvinnesaksforening, der hun var landsstyremedlem 1974–1988.[6][7] Hun var redaktør for tidsskriftet Kvinnesaksnytt fra 1980 og i minst ti år fremover.

Hun ble blant annet kjent for de feministiske bøkene Sin egen herre: eventyr og annet ugress fra 1979, bestselgeren En annen historie fra 1981 som også ble dramatisert fot TV i 1983, romanen Ariadnes tråd: et reiseliv fra 1988 og Og det som verre var : eventyr på avveie fra 2000. Hun ble også en kjent radiostemme i underholdningsprogrammer som Nitimen, Reiseradioen, Nattata, Nattergal, Med rot i virkeligheten, Bare barnemat og satiremagasinet Hallo i uken.

På 1970-tallet satte hun opp sin egen cabaret med tittelen Skapningens herre. Det var en musikalsk og humoristisk forestilling der hun sto alene på scenen. Temaet for forestillingen var kjønnsroller. I 1978 spilte hun denne forestillingen på Oslo Nye. Senere fremførte hun leilighetsvis showet rundt i Norge, fra 1970-tallet, opp gjennom 1980-tallet og et stykke ut på 1990-tallet.[8][9][10]

Else Michelet arbeidet også som oversetter, blant annet av tegneserien Asterix[9] og av flere skuespill. Hun fikk årets fagpris under Komiprisen 2007. I 2009 ble hun tildelt Fritt Ords honnør.[11]

Forestillinger[rediger | rediger kilde]

  • 1978 Skapningens herre og andre eventyr : en èn-kvinns-cabaret tilberedt og servert av Else Michelet (Oslo Nye Teater)[12]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NRK Nyheter, «Else Michelet er død», besøkt 4. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dagbladet, Bjørn Ekker, Trine Høklie Jonassen, «Else Michelet er død», utgitt 4. mai 2021, besøkt 4. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Mona Levin: Uskikkelighetens omsorgsfulle mor - Minneord i Aftenposten 6. mai 2021
  5. ^ Cathinka Ronden og Thor Gjermund Eriksen: Else Michelet (1942-2021) - Minneord i Aftenposten 15. mai 2021
  6. ^ Hvem er hun?. Cappelen. 1989. ISBN 8202116759. 
  7. ^ Asker og Bærums budstikke. 17. august 1984. s. 15. 
  8. ^ «Nattradioens Else Michelet til Levanger». Levanger-Avisa. 5. mars 1977. 
  9. ^ a b «Show Michelet». Tidens Krav. Kristiansund. 7. mars 1992. 
  10. ^ «Else tier ikke i forsamlingen!». Aura Avis. Sunndal. 10. mars 1994. 
  11. ^ «Fritt Ords Honnør til Else Michelet» Arkivert 7. november 2011 hos Wayback Machine.; pressemelding fra Fritt Ord 18. juni 2009; besøkt 4. august 2010.
  12. ^ «Skapningens herre og andre eventyr : en èn-kvinns-cabaret tilberedt og servert av Else Michelet». www.nb.no. Oslo Nye Teater. 1978. Besøkt 5. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]