Liberalt demokrati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Land markert med blå betegnes som "Elektorale Demokratier" i Freedom Houses 2008 undersøkelse.[1]

Et liberalt demokrati eller konstitusjonelt demokrati er den dominerende form for demokrati i det 21. århundre. Under den kalde krigen, ble liberale demokratier ansett som motsvaret til de kommunistiske folkerepublikkene, som var fortalere for en annen vinkel på demokratiet. I dag er motstykket til liberale demokratier det direkte demokrati eller deltagerdemokrati. Liberale demokratier kan ha en rekke forskjellige konstitusjonelle former: de kan være republikker, som USA eller Frankrike, eller konstitusjonelt monarki, som Storbritannia eller Danmark. Det kan ha et presidentsystem (USA), et parlamentarisk system (Westminster-system, UK og Commonwealth-landene), eller en hybrid, semipresidentsystem (Frankrike).

Begrepet "liberal" i "liberalt demokrati" betyr ikke at regjeringen følger den politiske ideologien liberalisme. Det er i stedet en henvisning til faktumet at liberale demokratier har konstitusjonell beskyttelse av individers rettigheter over for regjeringsmakten,[2] som først ble foreslått under opplysningstiden av filosofer (Herunder Jean-Jacques Rousseau og Thomas Hobbes), som utviklet idéen om en samfunnskontrakt mellom folket og statsmakten. Det er i det 21. århundre mange land, som er styrt av ikke-liberale partier. For eksempel konservative, kristendemokrater, sosialdemokratiske eller en form for sosialister - som stadig regnes som værende liberale demokratier, som følge av deres regjeringssystem.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Freedom in the World
  2. ^ Blackwell Dictionary of Modern Social Thought, Blackwell Publishing 2003, s. 148
  3. ^ freedomhouse.org: Methodology. Freedomhouse.org. Besøkt 28. oktober 2008.
politikkstubbDenne politikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)