Likestillings- og diskrimineringsombudet
| Likestillings- og diskrimineringsombudet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 |
|||||
|
|
|||||
| Org.nummer | [1] 988681873[1] | ||||
| Stiftet | 1. januar 2006[2] | ||||
| Hovedkontor | Mariboes gate 13, Oslo | ||||
| Ombud | Sunniva Ørstavik[3] | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Ansatte | 60 (i 2011)[4] | ||||
| Eier | BLD | ||||
| Nettside | www.ldo.no | ||||
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) et et offentlig ombud som ble opprettet 1. januar 2006. Sunniva Ørstavik er likestillings- og diskrimineringsombud fra 1. januar 2010 etter at Beate Gangås var det første ombudet i perioden 2006 til 2009.[5]
Ombudet er faglig uavhengig, men administrativt underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Innhold |
Historie [rediger]
Likestillings- og diskrimineringsombudet ble opprettet i 2006 som en etterfølgerinstitusjon etter tre tidligere statsetater: Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering. Likestillingssenteret var en etterfølgerinstitusjon etter Likestillingsrådet, opprettet etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening i 1972. Likestillingsombudet ble opprettet i 1978, med Eva Kolstad (tidligere leder for Norsk Kvinnesaksforening) som første ombud. Senter mot etnisk diskriminering ble opprettet i 1998.
Om Ombudet [rediger]
Ombudet skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet, hudfarge, nasjonal opprinnelse, avstamning, nedsatt funksjonsevne, språk, religion, seksuell orientering, medlemskap i fagforening, politisk syn og alder.
De som har opplevd diskriminering får gratis råd fra ombudet om sine rettigheter og plikter, samt muligheter til å gå videre med saken. En mulighet er å bringe saken til ombudet som en formell klagesak. Behandlingen er gratis, enklere og raskere enn behandlingen rettssystemet. Begge parter høres før ombudet eventuelt gir en uttalelse i saken.
Ombudet ble opprettet 1.1.2006 med hjemmel i den nye diskrimineringsombudsloven. Likestillingssenteret, Likestillingsombudet og Senter mot etnisk diskriminering (SMED) er gått inn i det nye Ombudet. Beate Gangås var det første Likestillings- og diskrimineringsombudet. Hennes åremålsperiode gikk ut 31.12.2009.
Pådriver Ombudets pådriverarbeid skal bidra til økt likestilling i samfunnet som helhet. Det innebærer blant annet å:
- avdekke og påpeke forhold som motvirker likestilling og likebehandling
- bidra til bevisstgjøring og være en pådriver for endring i holdninger og atferd
- gi informasjon, støtte og veiledning i arbeidet for å fremme likestilling og motarbeide diskriminering
- gi råd og veiledning om etnisk mangfold i arbeidslivet til arbeidsgivere i offentlig og privat sektor
- formidle kunnskap og utvikle dokumentasjon om likestilling og overvåke art og omfang av diskriminering
- være et møtested og informasjonssentrum som tilrettelegger for samarbeid mellom aktuelle aktører
Lovhåndhever Ombudet skal håndheve:
- Likestillingsloven
- Diskrimineringsloven
- Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
- Arbeidsmiljølovens kapittel 13 om likebehandling
- Ikke-diskrimineringsbestemmelsene i boliglovene:
Ombudets lovhåndheverrolle innebærer å avgi uttalelser i klager om brudd på lover og bestemmelser under ombudets virkeområde, og å gi råd og veiledning om dette regelverket.
Ombudet gir også veiledning og råd til dem som ønsker å arbeide aktivt for likestilling og mot diskriminering i sine egne organisasjoner.
LDO håndhever likestillingsloven, diskrimineringsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, arbeidsmiljølovens kapittel 13 om likebehandling og ikke-diskrimineringsbestemmelsene i boliglovene.
Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda. (diskrimineringsombudsloven).
Oppgaver [rediger]
De som har opplevd diskriminering får gratis råd fra ombudet om sine rettigheter og plikter, samt muligheter til å gå videre med saken. En mulighet er å bringe saken til ombudet som en formell klagesak. Behandlingen er gratis, enklere og raskere enn behandlingen rettssystemet. Begge parter høres før ombudet eventuelt gir en uttalelse i saken.
Ombudet gir også veiledning og råd til dem som ønsker å arbeide aktivt for likestilling og mot diskriminering i sine egne organisasjoner.
Ombudets uttalelse kan klages inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.
Veiledning i rettigheter
Ombudet har dessuten plikt til å gi veiledning i diskrimineringssaker som omfattes av andre regler enn de ombudet håndhever. For eksempel i forbindelse anmeldelse av rasistisk motivert kriminalitet, oppsigelsessaker som behandles etter andre bestemmelser enn arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel eller ved søknad om fri sakførsel.
Internasjonale konvensjoner
Likestillings- og diskrimineringsombudet ønsker å utveksle erfaringer nasjonalt og internasjonalt. Ombudet skal påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med Norges forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.
