Gustav Vigeland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustav Vigeland (født 11. april 1869, i Halse, død 12. mars 1943, i Oslo) var en norsk billedhugger og treskjærer. Han er en av de mest kjente, og mest produktive norske billdehuggerne som har levet. Han er eldre bror av billdedkunstneren Emanuel Vigeland. Han er mest kjent for Vigelandsanlegget på Frogner i Oslo - en monumental skulpturpark, og Oslos største turistattraksjon.
Innhold |
[rediger] Familiehistorie
Gustav var sønn av kabinettmaker Elesæus Thorsen (1835-86) og Anna Aanensdatter (1835-1907). Han ble født i Halse ved Mandal i Vest-Agder, seks år før sin yngre bror Emanuel.
[rediger] Utdanning
[rediger] Karriére
[rediger] Vigelandsanlegget
Hovedartikkel: Vigelandsanlegget
Vigelands hovedverk er Vigelandsanlegget, som er en del av Frognerparken - et grøntområde på vestkanten i Oslo. Anlegget er en skulpturpark som består av en monumental samling skulpturer i bronse og granitt, samt gangstier, blomsterbed, labyrinter, og kunstige damanlegg med fossefall og fontener. Arbeidet ble påbegynt i 1905 og ble en besettelse for ham resten av livet. Ferdigstillelsen tok over 20 år, men det legges stadig til nye elementer i parken. Temaet for anlegget er menneskets livssyklus fra fødsel til død, med gode og onde dager, følelsesutbrudd, mellommenneskelige relasjoner, etc.
[rediger] Andre kjente skulpturer
Gustav Vigelands Wergelandstøtte som ble avduket til hundreåresjubileet for dikterens fødsel i 1908, står på torvet i dikterens fødeby, Kristiansand. Den skiller seg ut fra andre Wergelandmonumenter ved sin letthet og sitt rike uttrykksregister, som varierer med hvilken vinkel man ser støtten fra. Oftest blir den fotografert slik at man fornemmer den kosmiske ekstase som dikteren selv har formidlet så vakkert mot slutten av det selvportretterende diktet "Mig selv" fra 1841. Diktet har imidlertid flere aspekter, liksom dikterens liv og verk hadde det. Og Vigeland synes ha grepet mye av dette mangfoldet, noe som vitner om sterk innlevelse i Wergelands livsverk.
Henrik Wergelands søster, Camilla Collett er også udødeliggjort av Vigeland med en støtte som er plassert bak slottet i Oslo, ikke langt fra stedet hun levde den tid hun var gift med Peter Jonas Collett. Ektemannen døde i 1851, og huset ble solgt. Camilla Collett står i vind, og holder sjalet samlet rundt seg. "Det blåser en kald vind mot enker i dette land", har hun uttalt, og det fikk hun til fulle oppleve i sitt lange liv. I Norges litteraturhistorie (Red. Edvard Beyer) er støtten genialt fotografert med rimkrystaller på. "Enno er ikkje istida slutt", slik avslutter lyrikeren Åse Marie Nesse sitt dikt om "Camilla Collett", kvinnesakens store pioner i vårt land. (Nesse: Til ord skal du bli.)
Vigeland har også laget monumentet over den norske komponisten Rikard Nordraak, en av de unge døde. Det har fått sin plass like ved Wergelandsgrotten. Skulpturen er ett av Vigelands tidligste arbeider. Han har gitt monumentet en fantasieggende 'innramming' av glisende smijernsdyr. Matematikeren Niels Henrik Abel troner på Abelhaugen ved slottet i Oslo, et verk som synes å uttrykke noe vesentlig om menneskeåndens kamp og seier.
[rediger] Litteratur
- Gerd Hennum: Gustav Vigeland i svart og hvitt, biografi, Fædrelandsvennen Forlag 1985
