Ragna Nielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ragna Nielsen portrettert av Asta Nørregaard ca. år 1900
Akvarellen av Observatoriet i Oslo er malt av Ragna Ullmann. Akvarellen bærer påskriften R.U. - 1871. Bildet tilhører Oslo Museum.

Ragna Vilhelmine Nielsen (født Ullmann i 1845, død i 1924) var en norsk lærer og kvinnesaksforkjemper. Hun var datter av Vilhelmine Ullmann (kusinen til Aasta Hansteen) og Jørgen Ullmann, samt søster av skolemannen Viggo Ullmann. Conradine Dunker var hennes mormor. I 1879 giftet Ragna seg med Ludvig Nielsen, som var overrettssakfører og politimester, og flyttet til Tromsø. Ekteskapet var svært ulykkelig og endte med separasjon i 1884, men hun fortsatte å kalle seg «fru Nielsen».

Hun begynte sitt virke som lærer allerede som femtenåring, for å hjelpe moren økonomisk etter foreldrenes separasjon. Moren hadde i 1854 startet en pikeskole. Ragna foresto etablering og drift av den første norske fellesskole (skole med både piker og gutter som elever), Fru Ragna Nielsens skole (18851927). Hun dannet også Kristiania Kvindelige Handelsstands Forening (1890) og Hjemmenes Vel (1900).

Ragna var med i stiftingen av Norsk Kvindesagsforening (1884), der hun også var formann (18861888 og 18891895. Hennes hovedinteresse var stemmerett, så hun var da også med i Kvindestemmeretsforeningen som styremedlem (1903–1913), men faktisk imot alminnelig stemmerett for kvinner og dannelsen av den mer liberale Landskvindestemmeretsforeningen. I 1906 ble hun, som en av seks første kvinner noensinne, valgt inn i bystyret i Kristiania. Fra rundt 1910 var hun også aktivt med i Riksmålsforeningen. Av hennes utgivelser kan nevnes hyppig skriving i tidsskriftet Nylænde, samt bøkene Norske Kvinder i det 19de Aarhundrede (1904), Fra de smaa følelsers tid. Billeder af en norsk bygd (1907).

Ragna Nielsen sluttet seg til spiritismebevegelsen, og Aftenposten trykket en artikkel av henne, der hun gjengav sine åpenbaringer med Ivar Aasens og Bjørnstjerne Bjørnsons ånder. Karoline Bjørnson leste også hva hennes avdøde mann skulle ha fortalt Ragna Nielsen. Deretter brettet hun avisen sammen og sa tørt til Francis Bull: «Det er svært så konservativ han er blitt der oppe i himmelen!»[1]

I 1955 fikk hun gaten Ragna Nielsens vei i Oslo oppkalt etter seg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Francis Bull: Tradisjoner og minner (s. 187), forlaget Gyldendal, Oslo 1945

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ragna Nielsen – bilder, video eller lyd