Kvinnesaksnytt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvinnesaksnytt
LandNorge
TypeTidsskrift
Grunnlagt1950
Nedlagt2016
UtgiverNorsk Kvinnesaksforening
Redaktør(er)Ingerid Gjøstein Resi, Marit Aarum, Gunvor Øwre Havrevold, Eva Kolstad, Kari Skjønsberg, Karin Maria Bruzelius, Torild Skard, Margunn Bjørnholt, Else Michelet
SpråkNorsk
IdeologiLiberal feminisme, Likestilling, menneskerettigheter
HovedkontorOslo
ISSN0802-7846
OCLC477268380

Kvinnesaksnytt var et norsk tidsskrift om norsk, nordisk og internasjonal kvinnesak som ble utgitt av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) fra 1950 til 2016. Tidsskriftet ble etablert etter initiativ fra NKF-leder og venstrepolitiker Dakky Kiær som en etterfølger etter foreningens tidligere tidsskrift Nylænde (utgitt 1887–1927), og var gjennom 66 år den borgerlige kvinnesaksbevegelsens sentrale tidsskrift i Norge. I tråd med kvinnesaksbevegelsens grunnsyn vektla tidsskriftet menneskerettighetene og kampen for et likestilt samfunn. Det var en søsterpublikasjon av International Women's News, tidsskriftet utgitt av NKFs moderorganisasjon International Alliance of Women siden 1906.

Historie[rediger | rediger kilde]

Eva Kolstad, NKF-leder 1956–1968 og redaktør for Kvinnesaksnytt 1963–1968

Tidsskriftet ble etablert etter initiativ fra NKF-leder og venstrepolitiker Dakky Kiær[1] i 1950 som en etterfølger av foreningens tidligere tidsskrift Nylænde, som ble utgitt 1887–1927 med Gina Krog og Fredrikke Mørck som redaktører. Det utkom som et trykt tidsskrift, med unntak av den siste utgaven som bare kom elektronisk.

Tidsskriftet inneholdt nyheter og kommentarer om norsk, nordisk og internasjonal kvinnesak sett fra ståstedet til den borgerlige/liberale kvinnesaksbevegelsen, gjerne med et juridisk perspektiv, og var gjennom 66 år NKFs viktigste organ og den norske kvinnesaksbevegelsens sentrale tidsskrift.[2] I den første utgaven skrev Kiær at tidsskriftet vil «bringe kvinnesaksnytt såvel fra Norge og våre naboland som fra Den Internasjonale Kvinnesaksalliance [IAW] og fra forkjemperen par excellence for menneskerettighetene: F.N.»[3]

Tidsskriftets to siste redaktører, Torild Skard og Margunn Bjørnholt, foran maleriet «Drømmen om freden» i Palais des Nations, Genève, 2014

Blant sakene tidsskriftet tok opp var samskatten og ekteskapslovgivningen, likelønn, kontroll av lærebøker med hensyn til kjønnsroller, forskrifter om likestilling som mål for skolen, oppretting av Likestillingsrådet og Likestillingsombudet, forbud mot kjønnsdiskriminerende reklame, FNs kvinnekonvensjon og kvinnerettet utviklingspolitikk/bistand. Tidsskriftet var også foreningens tidende som «brakte den fulle teksten på alle foreningens uttalelser» og gav informasjon fra landsmøte, landsstyre og arbeidsutvalg.[2] I tillegg til å dokumentere NKFs virksomhet bragte det nyheter fra International Alliance of Women (IAW) og NKFs søsterorganisasjoner innen IAW internasjonalt, og fra arbeidet for kvinners rettigheter innen FN-systemet. Tidsskriftets internasjonale søsterpublikasjon var International Women's News, utgitt av IAW siden 1906.

Kvinnesaksnytt har også utgitt flere særtrykk om ulike temaer, f.eks. bibliografien «Kvinnesak og kjønnsroller» redigert av Kari Skjønsberg,[4] senere utgitt i utvidet form.[5]

NKF legger stor vekt på å dokumentere sin egen virksomhet. Landsmøtet i 1978 fastslo at det var viktig å beholde Kvinnesaksnytt som en årbok som dokumenterte den norske kvinnesaksbevegelsens virksomhet.[6] Arbeidsutvalget vedtok i 2015 at det var svært viktig å videreføre tidsskriftet som det sentrale tidsskriftet for kvinnesaksbevegelsen i Norge, også for å dokumentere NKFs virksomhet. Etter et tiår med høy aktivitet i Skards og Bjørnholts ledertid gikk NKF fra sommeren 2016 imidlertid inn i en fase med svært lite aktivitet, og tidsskriftet sluttet som følge av dette å utkomme.

Blant tidsskriftets ansvarlige redaktører var Eva Kolstad, Clara Ottesen, Kari Skjønsberg, Karin M. Bruzelius, Else Michelet, Torild Skard og Margunn Bjørnholt. NKFs leder var ofte, men ikke alltid eller automatisk, ansvarlig redaktør i tidsskriftet. Tidsskriftet hadde ellers en redaksjon av varierende omfang utnevnt av ansvarlig redaktør og tidvis en redaksjonssekretær (bl.a. Baby Johannessen). Tidsskriftets omfang varierte en del; i Skards og Bjørnholts redaktør- og ledertid var det ganske omfattende.

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

I programerklæringen i den første utgaven av Kvinnesaksnytt (1950) vektla NKF-leder og venstrepolitiker Dakky Kiær menneskerettighetene og fremhevet FN-systemet som menneskerettighetenes viktigste forsvarer.[3] Fra etterkrigsårene ble menneskerettsparadigmet kraftig styrket innen kvinnesaksbevegelsen, og perioden markerte en ny giv for den liberale internasjonalismen, også innen kvinnesaksbevegelsen

Tidsskriftet var den «borgerlige» kvinnesaksbevegelsens sentrale tidsskrift i Norge. I likhet med kvinnesaksbevegelsen stod tidsskriftet dermed for kvinnesak forankret i menneskerettighetene og det liberale (eller borgerlige) demokratiet, med et likestilt samfunn som overordnet mål.

Dakky Kiærs programerklæring i den første utgaven la vekt på menneskerettighetene og beskrev kvinnesakens oppgave som å «vekke kvinnene så de ser sitt ansvar og setter sine krefter inn på å leve et menneskelig og samfunnsmessig sett fullverdig liv, og samtidig søke sammen med mennene å utvikle samfunnet derhen, at dette blir mulig for alle individer».[3]

Eva Kolstad skrev i artikkelen «Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil» i Kvinnesaksnytt i 1959 at

Det vi vil fram til er et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner [...] Kvinnesak er derfor nå like lite som før kamp mot menn. Det er en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring. Problemet gjelder alle menn og alle kvinner, det gjelder familien – og samfunnet

Eva Kolstad, Kvinnesaksnytt, 1959[7]

Kvinnesaksbevegelsens individualistiske utgangspunkt kom også til uttrykk i en uttalelse fra redaksjonen i tidsskriftet i 1957, der det het at «vi vil gjerne slå fast at der ikke eksisterer noe kollektivsyn for kvinnene; kvinnene er enkeltmennesker med individuelle synsmåter, ikke gruppetyper [...] vi vil ikke tillegges et gruppesyn».[8]

Tidligere IAW-president og ansvarlig redaktør for Kvinnesaksnytts søsterpublikasjon International Women's News Marion Böker understreket at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse.[9]

Ansvarlige redaktører[rediger | rediger kilde]

Fra 1950 til 1960 var tidsskriftets redaksjon betegnet redaksjonskomité. Fra 1961 hadde tidsskriftet en redaktør/ansvarlig redaktør. I enkelte perioder var det to sidestilte redaktører samtidig. I tillegg bestod redaksjonen av inntil et halvt dusin redaksjonsmedlemmer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dakky Kiær. Universitetsforlaget. 1982. ISBN 8200059782. 
  2. ^ a b Elisabeth Lønnå (1996). Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913, Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 8205244952
  3. ^ a b c Kiær, Dakky (1950). «Det er virkelig så». Kvinnesaksnytt. 1 (1): 1. 
  4. ^ Cotton, Kari Helen (1985). Kari Skjønsberg. [K.H. Cotton]. 
  5. ^ Kvinnesak og kjønnsroller 1965–1974. Sekretariatet for Arbeidsutvalget i kvinneåret. 1975. ISBN 8254901171. 
  6. ^ «Landsmøtet 1978». Kvinnesaksnytt. 29 (1–2): 5. 1978. 
  7. ^ Kolstad, Eva (1959). «Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil». Kvinnesaksnytt. 10 (2): 11–15. 
  8. ^ Hvor var kvinnene?. Gyldendal Norsk Forlag. 1979. s. 76. ISBN 8205120161. 
  9. ^ «Trans Inclusion in the Women's Movement». Besøkt 31. januar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kvinnesaksnytt&oldid=24295631»