Åse Gruda Skard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Åse Gruda Skard (født 2. desember 1905 i Kristiania, død 13. august 1985 i Bærum) var en norsk barnepsykolog og kvinnesakskvinne. Hun ble i 1933 gift med litteraturforskeren Sigmund Skard og hadde fem barn. Hun ble den første kvinne i landet som oppnådde magistergrad i psykologi i 1931 ved Universitetet i Oslo, der hun i over tretti år arbeidet som dosent i barnepsykologi (fra 1945). I 1934 etablerte hun Norsk Psykologforening og satt som formann 1945-1949. Under andre verdenskrig oppholdt hun seg ved Wilson College i USA, der hun talte Norges sak.

Gjennom utallige foredrag, over to tusen artikler og tjuefire fagbøker, var hun en viktig meningssetter i den norske etterkrigstid. I boken Ungene våre (1948) taler hun for hvordan den moderne familie skal la barns meninger komme frem i større grad. Hun talte til Norsk Kvinnesaksforening om viktigheten av at kvinnene i større grad utnytter de muligheter samfunnet nå gir de (1953).

Som forkjemper for barns rettigheter bidro hun til opprettelsen av nasjonalt barneombud. Hun kan sies å være den første norske mediepsykolog, idet hun i en årrekke satt i Kringkastingsrådet for NRK, der hun var sterk pådriver for programmet «Foreldrenes Kvarter», «Barnetimen for de minste» og «Lørdagsbarnetimen», samt rådgiver for barneserien «Mattis». Skard utførte også internasjonalt arbeid, blant annet i UNESCO.

Forskningsrådets pris for popularisering av psykologisk vitenskap ble tildelt henne i 1976. I 2005 opprettet Norsk Psykologforening en pris i hennes minne: Åse Gruda Skards pris. Hun er avbildet på norsk frimerke (NK 1561).

[rediger] Eksterne lenker

• Alma Maters døtre har bilder fra hennes karriere.