Aasta Hansteen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aasta Hansteen portrett fra 1863.
Aasta Hansteen portrettert av Oda Krohg. Maleriet tilhører Oslo Museum.

Aasta Hansteen, (født 10. desember 1824 i Kristiania, død samme sted 13. april 1908), var en norsk maler, forfatter og forkjemper for kvinnesaken. Hun var datter av Christopher Hansteen som var professor i astronomi og anvendt matematikk ved Universitetet i Oslo.

Norges første profesjonelle malerinne[rediger | rediger kilde]

Aasta Hansteen var blant de aller første kvinner i Norge som utdannt seg til billedkunstner, og hun ble den første kvinne i landet som livnærte seg som profesjonell malerinne. At hun valgte kunsten som yrke, hadde flere grunner. For det første var kunst, og særlig malerkunst, et av de få yrker som kunne aksepteres for kvinner på denne tiden. Aasta viste anlegg og interesse for tegning og maling fra barndommen av, og var så heldig å ha en far som var sterk tilhenger av at kvinner skulle få utdannelse og yrke. Norske kunstnere måtte på denne tiden til utlandet for å utdanne seg, men de kvinnelige kunstnerne hadde normalt ikke tilgang til samme skoler og akademier som menn. De var henvist til privatundervisning hos mannlige kunstnere. Christoper Hansteen ga økonomisk støtte til at Aasta kunne studere først i København, der hun fikk tegneundervisning av flere lærere. Den fremste var Johan Gørbitz, byens ledende portrettmaler, og Aasta ble hans elev i 1843. Under Gørbitz' veiledning malte hun sitt første bilde - interessant nok av seg selv som kunstner - i 1844.Sommeren 1849 reiste hun til Düsseldorf, var der i tre år og lærte fin penselføring. Senere kom hun til Paris og i 1855 var hun representert ved Verdensutstillingen. Hun slo seg ned i Kristiania, og var i flere år en ledende portrettmalerinne. Et portrett hun malte av sin far, ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Etter hvert fikk hun så mange bestillinger - privat, men også fra Kunstforeningen - at det ga seg utslag i nervøse problemer. Aasta Hansteen la etter en tid malerpenselen på hylla, og gikk igjennnom år med store vanskeligheter. Hun tok kunstneryrket fram igjen da hun i 1880-årene emigrerte til USA.

Forfatter og nynorskforkjemper[rediger | rediger kilde]

Også som skribent gjorde hun seg gjeldende, dog først under pseudonym med den nynorske boken Skrift og umsskrift i landsmaalet i 1862. Hun var med dette den første kvinne som skrev på landsmål. I «Ferdamannen» slo hun til orde for en egen lesebok på dette målet. Hun skrev også flere dikt på landsmål.

Etter 1870-årene viet hun seg helt til kampen for kvinners sosiale rettigheter. Hun bidro til kvinnesaken vesentlig gjennom skriverier i aviser, tidsskrifter og brosjyrer, og gjennom foredragsvirksomhet. Hun møtte mye motstand og reiste derfor til USA i 1880. I 1889 returnerte hun med nye impulser som hun videreførte blant annet i Norsk Kvindesagsforening og ved innlegg i bladet Nylænde som i mellomtiden hadde sett dagens lys. Hun møtte nå større forståelse for sitt syn og skrev i årenes løp atskillig om politikk, religion og litteratur. Henrik Ibsen brukte Aasta Hansteen som modell for Lona Hessel i Samfundets støtter og Gunnar Heiberg avbildet henne gjennom hovedpersonen i Tante Ulrikke.

I 1870-årene var det uvanlig at kvinner gikk på kafe. Gjorde de det ble de stemplet deretter. Frk. Hansteen gikk i spissen for kvinnene her og var ofte å se på Engebret kafe. Et annet fast tilholdssted var Petersens bodega, eller Blom som det nå heter. Den gang besto bodegaen av et smalt, langstrakt lokale med fulle vintønner i rad og rekke på begge sider. Langsetter sto de tomme tønnene og tjente som bord og stoler. Gjestene som var godt kjent i bodegaen åpnet og lukket selv kranene og merket av selv med krittstrek for hvert fylte og tømte glass. Aasta Hansteen hadde sin egen vintønne. Det står skrevet om henne i Byoriginaler: «Jeg tror nok at Aasta Hansteen kanskje manglet sex-appeal og it, hun var jo rent ut mannevond. Impulsiv var hun og hadde et barskt humør. Jeg har sett henne danse can-can med Randi Blehr i kvinnenes stemmerettsklubb, og det var grotesk!»

Aasta Hansteen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund og ble i 1910 beminnet med en byste hugget av Gustav Vigeland. I 1985 ble det avduket en bronsestatue av Hansteen på Aker Brygge. Den ble laget av Nina Sundbye og ble bekostet av Oslo kvinnesaksforening og Norsk kulturråd.

Aasta Hansteens vei i Oslo ble i 1977 oppkalt etter henne. Den ligger på Stovner og er en blindvei fra Fossumveien til Stovner politistasjon. Det er også en gate i Trondheim som er oppkalt etter denne kvinnen. Gass/Kondensat plattformen Aasta Hansteen med lokasjon i Norskehavet ble i 2012 på selveste kvinnedagen oppkalt etter henne.

Kilde[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]