UNICEF

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNICEF
Stiftet 1946
Hovedkontor New York, USA
Generalsekretær Anthony Lake
Fil:Flag of UNICEF.svg
UNICEF-logoen
Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1965

UNICEF (the United Nations’ Children’s Fund) er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF arbeider i 190 land. De ansatte er fordelt på hovedkvarteret i New York, regionskontorer, landkontorer og i nasjonalkomiteer.

UNICEF ble opprettet 11. desember 1946 for å hjelpe europeiske barn etter 2. verdenskrig. Det var meningen å legge ned organisasjonen da etterkrigsarbeidet var avsluttet. Det store behovet for hjelp til barn i Afrika, Asia og Latin Amerika gjorde at man isteden utvidet UNICEFs mandat til å gjelde absolutt alle barn i hele verden. I prosessen ble navnet endret fra United Nations’Children Emergency Fund til United Nations Children’s Fund. Ettersom akronymet UNICEF var så kjent, valgte man å beholde det selv om navnet ble endret.

UNICEF har blitt tildelt flere priser for sitt arbeid. Blant annet fikk organisasjonen Nobels fredspris i 1965 for å bygge broer mellom nasjoner og folkeslag.

UNICEFs arbeid[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen planlegger og gjennomfører langsiktige utviklingsprosjekter knyttet til barn. I tillegg er UNICEF involvert i en rekke nødhjelpsoperasjoner. UNICEF samarbeider med myndighetene i alle landene de er i, i tillegg arbeider de tett sammen med andre humanitære organisasjoner. Fem særlig prioriterte områder er:

  • Barns overlevelse og utvikling; helse, ernæring, rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold.
  • Utdanning: Grunnutdanning med vekt på lik rett til utdanning og kvalitetsskole til alle, med et spesielt fokus på jenters rett til utdanning.
  • Barns rettigheter: Globalt og lokalt samarbeid for å styrke barns rettigheter og sørge for at alle rettighetene blir oppfylt.
  • Beskyttelse: Beskyttelse av barn mot vold, utnytting og misbruk.
  • Hiv/Aids: Beskytte og hjelpe barn og mødre som er smittet eller berørt av hiv/aids.

Nasjonalkomiteene har som hovedoppgave å drive opplysningsarbeid og samle inn penger til UNICEFs internasjonale arbeid. I tillegg har enkelte nasjonalkomiteer nasjonale programmer og prosjekter rettet mot landets egne barn. Den norske nasjonalkomiteen er ett eksempel på det.

UNICEFs organisering[rediger | rediger kilde]

UNICEF er en delvis selvstendig organisasjon i FN-systemet, og forvalter FNs konvensjon om Barns Rettigheter. Organisasjonenes styre har 36 medlemmer som velges av FNs sosiale og økonomiske råd (ECOSOC) for tre år av gangen. Medlemmene består av representanter fra styresmaktene i land hvor UNICEF har virksomhet. Det er et viktig prinsipp i valgprosessen at representanter fra landene som gir og mottar mest penger sitter i styret. Styret avgjør retningslinjer, godkjenner programmer og overvåker administrative og finansielle planer.

UNICEFs generalsekretær blir utnevnt for fem år av gangen av FNs generalforsamling i samråd med UNICEFs styre. Den nåværende lederen er Anthony Lake, som etterfulgte Ann Veneman i mai 2010. Den overordnede styringen og administrasjonen av organisasjonen finner sted ived UNICEFs hovedkvarter i New York.

Syv regionale kontorer koordinerer arbeidet mellom de 160 landkontorene som arbeider med å implementere programmene. Videre har UNICEF 36 nasjonale støttekomiteer i den rike delen av verden som driver informasjonsarbeid, samler inn midler til UNICEFs arbeid, samt rundt 160 landkontorer som arbeider med å løse konkrete problemstillinger for barn i utviklingsland.

I motsetning til de fleste frivillige organisasjoner, er UNICEF en Interstatlig Organisasjon (IGO). Dette gir dem en unik rekkevidde og tilgang til alle land som har ratifisert barnekonvensjonen. UNICEF arbeider tett sammen med myndighetene for å få til strukturelle endringer i for eksempel utdannings- og helsesystemene. Dette kan imidlertid også hindre organisasjonens evne til å uttale seg offentlig om problemer i enkelte land eller å åpent kritisere regjeringers handlinger.

UNICEF Norge[rediger | rediger kilde]

UNICEF Norge er én av UNICEFs 36 nasjonale støttekomiteer i den rike delen av verden. Komiteen ble stiftet i 1954 med én person ansatt. Pr 2013 er det omtrent 30 ansatte. UNICEF Norges virksomhet inkluderer:

  • Informasjonsvirksomhet om UNICEFs arbeid, Barnekonvensjonen og barns situasjon i utviklingsland.
  • Samler inn penger og selger produkter til inntekt for UNICEFs internasjonale arbeid.
  • Opinionsarbeid for barns rettigheter både i Norge og i resten av verden.
  • Prosjektet ”du kan være den ene”. Gjennom foredrag, kampanjer og medieaktiviteter forsøker UNICEF Norge å inspirere og motivere voksne til å bry seg om sårbare barn i nærmiljøet.

Ambassadører[rediger | rediger kilde]

UNICEFs ambassadører bidrar til å sette barn situasjon, barns rettigheter og UNICEFs arbeid på dagsorden. Norge har tre nasjonale UNICEF-ambassadører: Ole Gunnar Solskjær, Sissel Kyrkjebø og Kjetil André Aamodt. UNICEF har en rekke ambassadører over hele verden. Se her for komplett liste.

Partnere og samarbeid[rediger | rediger kilde]

UNICEF er helt avhengig av økonomiske bidrag fra regjeringer og private givere for å drive sitt humanitære arbeid, og får ingen pengestøtte fra FN-systemet forøvrig. I 2012 lå den totale innsamlingen fra private aktører på 903,1 millioner dollar. Innsamling fra private bidrar til omtrent en tredjedel av UNICEFs budsjett, og inkluderer grupper, bedrifter og omtrent 6 millioner individer. Regjeringer verden over bidrar med to tredjedeler av UNICEFs budsjett. Norge er en av de største bidragsyterne til UNICEF og gav i 2012 om lag 234 millioner dollar. UNICEF har en rekke globale og nasjonale partnere

Globale UNICEF-partnere:[rediger | rediger kilde]

Amadeus, Barclays, FC Barcelona, Gucci, H&M, IKEA Foundation, ING, Montblanc, Pampers, Starwood Hotels & Resorts, Veolia Environment Foundation.

Norske UNICEF-partnere inkluderer:[rediger | rediger kilde]

Cubus; IKEA; H&M; KIWI; Nordic Choice Hotels; NorgesGruppen; Norwegian; Telenor Group; TVNorge; NHH Aid; Kiwanis; UiS Aid; To Fluer; United Aid; Kulturrussen Rogaland.

UNICEFs verdenslager[rediger | rediger kilde]

UNICEFs verdenslager i København, UNIPAC, er verdens største nødhjelpslager. Her finner du de produktene som UNICEF bruker i felt, i tillegg til at lageret huser varer for andre FN-organisasjoner og det Internasjonale Røde Kors/Røde Halvmåne.

Inntil 2012 var varelageret en bygning på 25 000m2 i Marmormolen i København. I 2012 flyttet lageret til et nytt lager på 45 000m2 i den store FN-byen som huser alle Københavns FN-aktiviteter. I tillegg til varer, huser lageret også UNICEFs forsyningssenter som koordinerer transporthubene i Dubai, Panama og Shanghai.

UNICEFs innovasjonslaboratorier[rediger | rediger kilde]

UNICEF har et globalt nettverk av innovasjonslaboratorier. Disse skal legge til rette for innovative tilnærminger til utfordringene UNICEF jobber med, og tilpasse løsningene til hvert enkelt sted de skal implementeres. Nettverket tilbyr samarbeidsarenaer mellom privat- og offentlig sektor, akademia, organisasjoner og unge mennesker.

Laboratoriene er for tiden lokalisert i Danmark, Kosovo, Uganda og Zimbabwe. Laboratoriet i København fungerer som en hub for resten av nettveket, og er ment å knytte samarbeidspartnere sammen i et miljø som fordrer kreativitet, innovasjon og bærekraftige og kostnadseffektive løsninger. Laboratoriet er tilknyttet UNICEFs verdenslager.

Eksempler på nyvinninger gjort av UNICEFs innovasjonslaboratorier, er:

  • ”Digital Drums” i Uganda: en avansert solcelledrevet ”computer kiosk” innfelt i skallet på gamle oljefat. En robust datamaskin som gir barn og unge i isolerte strøk tilgang til informasjon om blant annet helse og utdanning. Times Magazine kåret Digital Drum til en av verdens beste oppfinnelser i 2011.
  • Fødselsregistrering via SMS: halvparten av alle barn i utviklingsland registreres ikke ved fødselen. UNICEFs innovasjonslaboratorier har muliggjort fødselsregistrering via SMS i Uganda med stor suksess.

UNICEFs forskningssenter[rediger | rediger kilde]

UNICEFs forskningssenter i Firenze, Italia, ble etablert i 1988 for å styrke UNICEFs forskningskapasitet. Senterets formål er å bedre internasjonal forståelse for barns rettigheter. Dette skal de gjøre gjennom å fremme politikk til beste for barn og å sørge for full implementering av barnekonvensjonen i industri- og utviklingsland. UNICEFs forskningssenter publiserer en rekke rapporter som bidrar til globale debatter om barn og barns rettigheter.

Generalsekretærer i UNICEF[rediger | rediger kilde]

  • 2010 –: Anthony Lake
  • 2005 – 2010: Ann M. Veneman
  • 1995 – 2005: Carol Bellamy
  • 1980 – 1995: James P. Grant
  • 1965 – 1979: Henry R. Labouisse
  • 1947 – 1965: Maurice Pate

Generalsektretærer i UNICEF Norge:[rediger | rediger kilde]

  • 2011 – : Bernt G. Apeland
  • 2000 – 2011: Kjersti Fløgstad
  • 1967 – 2000: Annie Kirsten Søgaard

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:UNICEF – bilder, video eller lyd