Norsk Kvinnesaksforening
| Norsk Kvinnesaksforening | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Grunnlegger(e) | Hagbart Berner og Gina Krog | ||||
| Type | Tverrpolitisk organisasjon | ||||
| Stiftet | 28. juni 1884 | ||||
| Hovedkontor | Oslo | ||||
| Int. tilknytning | International Alliance of Women, European Women's Lobby | ||||
| Leder | Torild Skard | ||||
| Nettside | kvinnesak.no | ||||
Norsk Kvinnesaksforening (NKF; engelsk navn Norwegian Association for Women's Rights) er en norsk tverrpolitisk organisasjon etablert av 171 kjente kvinner og menn i 1884 for å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet». Det er Norges eldste kvinneorganisasjon og Norges eldste organisasjon som jobber for likestilling, og har som grunnleggende prinsipp at kvinner skal ha samme rettigheter og muligheter i samfunnet som menn. Blant de sentrale sakene organisasjonen har jobbet for er kvinners rett til utdannelse, kvinnelig stemmerett, kvinners rett til å delta i yrkeslivet, etablering av Likestillingsrådet og de siste tiårene spesielt implementering av FNs kvinnekonvensjon og kvinners menneskerettigheter. I dag jobber NKF for å fremme kvinners rettigheter og muligheter både overfor norske myndigheter og internasjonalt overfor bl.a. FN, Europarådet og EU gjennom sitt medlemskap i International Alliance of Women. Organisasjonen er partipolitisk nøytral, favner politisk bredt og er åpen for kvinner og menn. Den ledes av Torild Skard.
Innhold |
Historie[rediger]
Organisasjonen ble etablert 28. juni 1884 av 171 menn og kvinner (87 menn og 84 kvinner). Initiativet ble tatt av stortingsmann og tidligere Dagbladet-redaktør Hagbart Berner og lærerinnen Gina Krog. Berner var kjent for å tale kvinnenes sak i Stortinget og stod tidligere bak lovforslaget som gav kvinner rett til å ta artium og studere ved universitetet. Berner ble foreningens første Formand, mens Krog ble dens første Viceformand. Blant de 171 stifterne var en lang rekke stortingsrepresentanter, med ett unntak alle partiformennene og statsministrene fra Venstre frem til 1908/09, redaktørene for de store Venstreavisene og andre kjente personer fra det politiske og offentlige liv, bl.a. Søren Jaabæk, Alexander Kielland og Jonas Lie. Tre av organisasjonens første formenn, Anna Stang, Randi Blehr og Fredrikke Marie Qvam, var selv gift med norske Venstre-statsministre. Organisasjonen fremstod derfor i stor grad som et «underbruk av Venstre» i sine første år og ble oppfattet som «den liberale kvinneorganisasjonen». En kjent Høyremann, Francis Hagerup, var imidlertid også blant stifterne. NKF var fra begynnelsen åpen for både kvinner og menn, og hadde flere menn i styret de første årene. Foreningen hadde en vid formålsparagraf om å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet», og tiltrakk seg personer med ulike ståsteder, både politisk og kvinnepolitisk.[1]
I 1896 ble Norske Kvinners Sanitetsforening stiftet etter initiativ fra NKF, for å arbeide med humanitære forhold.[2] Viktige kampsaker har vært stemmerett (fram til 1913), rett til arbeid (30-tallet), fjerning av samskatten (50-tallet), rett til lik skolegang (60-tallet), etablering av Likestillingsrådet (70-tallet). Norsk Kvinnesaksforening hadde både stor betydning for likestillingspolitikken i Norge, og deltok aktivt i arbeidet for likestilling innenfor FN, spesielt i ledertiden til Eva Kolstad, men også senere. Foreningen har siden 1950 utgitt tidsskriftet Kvinnesaksnytt og har tidligere utgitt bladene Nylænde (1885-1927) og det mer uformelle bladet Kvinns.
I arbeidet for stemmerett samarbeidet NKF nært med Landskvinnestemmerettsforeningen. De første tiårene hadde organisasjonen også et nært samarbeid med Norske Kvinners Nasjonalråd, men NKF meldte seg ut av nasjonalrådet i 1972. I 1974 ble betegnelsen formann byttet ut med leder.
Norsk Kvinnesaksforening var historisk den viktigste organisasjonen innen den borgerlige kvinnebevegelsen. Den borgerlige kvinnebevegelsens sentrale kampsaker, som rett til å ta examen artium og stemmerett, appellerte ikke i samme grad til arbeiderbevegelsens kvinner rundt forrige århundreskifte, og arbeiderklassekvinner var i liten grad representert i foreningen, men stiftet egne organisasjoner.[3][4] I dag representerer organisasjonen ulike segmenter både sosialt og politisk.
Norsk Kvinnesaksforening har alltid sett det som sin viktigste oppgave å være påvirker overfor myndighetene gjennom en konstruktiv dialog om politikkutforming, og fungerer som diskusjonsforum og høringsinstans for spørsmål som berører kvinner. I dag jobber organisasjonen særlig for kvinners menneskerettigheter i Norge og internasjonalt, og spesielt for implementering av FNs kvinnekonvensjon.
Organisasjonen ble stiftet i Kristian Augusts gate 6 og hadde i mange år kontorer i Sehesteds gate 1, rett ved siden av. I dag eier organisasjonen egne kontor- og møtelokaler i Majorstuveien 39 i Oslo, som organisasjonen fikk i gave av et av sine medlemmer.
NKFs tradisjonelle logo er en gul solsikke. Solsikken ble tatt i bruk av kvinnebevegelsen i USA allerede på 1800-tallet, og Aasta Hansteen brakte symbolet til NKF. En ny logo som kombinerer solsikken med venussymbolet (♀) ble tegnet av Torild Skard og tatt i bruk under 125-årsjubileet.[5]
Norsk Kvinnesaksforening er medlem av International Alliance of Women (IAW), som har generell konsultativ status hos FNs økonomiske og sosiale råd og deltakerstatus hos Europarådet. Gjennom IAW er NKF også representert i European Women's Lobby. NKF er også medlem av FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål).
Formenn (til 1974) og ledere (etter 1974)[rediger]
- Hagbart Berner 1884–1885
- Anna Stang 1885–1886
- Ragna Nielsen 1886–1888
- Anna Bugge 1888–1889
- Ragna Nielsen 1889–1895
- Randi Blehr 1895–1899
- Fredrikke Marie Qvam 1899–1903
- Randi Blehr 1903–1922
- Aadel Lampe 1922–1926
- Fredrikke Mørck 1926–1930
- Anna Hvoslef 1930–1935
- Kitty Bugge 1935–1936
- Margarete Bonnevie 1936–1946
- Dakky Kiær 1946–1952
- Ingerid Gjøstein Resi 1952–1955
- Marit Aarum 1955–1956
- Signe Swensson (fungerende) 1956
- Eva Kolstad 1956–1968
- Clara Ottesen 1968–1972
- Kari Skjønsberg 1972–1978
- Karin M. Bruzelius 1978–1984
- Sigrun Hoel 1984–1988
- Irene Bauer 1988–1990
- Siri Hangeland 1990–1992
- Bjørg Krane Bostad 1992–1994
- Kjellaug Pettersen 1994–1998
- Siri Hangeland 1998–2004
- Berit Kvæven 2004–2006
- Torild Skard 2006–
Æresmedlemmer[rediger]
- Camilla Collett 1884
- Aasta Hansteen 1904
- Aadel Lampe 1926
- Dorothea Margrethe Schjoldager
- Fredrikke Mørck 1934
- Katti Anker Møller 1939
- Margarete Bonnevie
- Eva Kolstad
- Ebba Haslund 1995
- Berit Ås 2009
Gina Krog-prisen[rediger]
Siden 2009 har foreningen utdelt Gina Krog-prisen, oppkalt etter sin medgrunnlegger og første viseformann Gina Krog.
Prisen har blitt tildelt
- Historikerne Ida Blom, Gro Hagemann, Elisabeth Lønnå, Aslaug Moksnes og Elisabeth Aasen (2009)
- Filmregissør Anja Breien (2010)
- Tove Smaadahl (2012)
Litteratur[rediger]
- Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884-1913, Gyldendal Norsk Forlag, 1984, 296 sider, ISBN 82-05-15356-6
- Elisabeth Lønnå: Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913, Gyldendal Norsk Forlag, 1996, 341 sider, ISBN 8205244952
Referanser[rediger]
- ^ Moksnes 1984 s. 35
- ^ http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=36183
- ^ «Kvinnekamp som klassekamp», Åse Camilla Skaarer, Kvinner i fagbevegelsen
- ^ «Kvindebevægelsen i Norge», leksikon.org
- ^ http://kvinnesak.no/om/historien
