Løytnant
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Løytnant (fra fransk liutenant, stedfortreder, den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet liutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret. Den tilsvarer den tidligere graden premierløytnant. I 1930 ble gradene premierløytnant og sekondløytnant erstattet med løytnant og fenrik.
Gradene oversersjant og stabssersjant opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant. Hærordningen av 1. januar 1977 gjorde at de eldste av de gamle stabssersjantene fikk kapteins grad.
Løytnanter fyller mange stillinger, i regulære hæravdelinger vil disse tjenestegjøre som troppssjef, NK kompani, administrasjonsoffiser, vernepliktige leger, prester, ingeniører og lignende. Løytnantsgrad symboliseres med to stjerner.
|
Grad under: |
Hæren og Luftforsvaret |
Grad over: |
|
Grad under: |
Sjøforsvaret |
Grad over: |
Hæren/Luftforsvaret: Menig/Flysoldat – Korporal – Sersjant – Fenrik – Løytnant – Kaptein – Major – Oberstløytnant – Oberst – Brigader – Generalmajor – Generalløytnant – General
Sjøforsvaret: Utskrevet menig – Utskrevet ledende menig – Kvartermester – Fenrik – Løytnant – Kapteinløytnant – Orlogskaptein – Kommandørkaptein – Kommandør – Flaggkommandør – Kontreadmiral – Viseadmiral – Admiral

