Karen Platou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karen Platou
Karen Platou
Karen Platou
Født 9. juli 1879
Mandal, Norge
Død 10. juni 1950 (70 år)
Oslo, Norge
Yrke Arkitekt, sekretær
Parti Høyre
Stortingsrepresentant
1. januar 1922–31. desember 1924
Valgkrets Kristiania

Karen Platou (født 9. juli 1879 i Mandal, død 10. juni 1950 i Oslo) var den første kvinne innvalgt til fast plass på Stortinget. Det skjedde i 1922, og hun ble valgt inn fra Oslo som representant for Høyre. Første kvinne som møtte på Stortinget var Anna Rogstad, som i 1911 møtte som vararepresentant for Jens Bratlie, som ble statsminister i 1912. Karen Platous vei er oppkalt etter henne.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Karen Platous foreldre var Nanna Amalie, født Ræder (1852–1903) og Otto Michael Stoud Platou (1852–1903), kemner i Oslo. Hun gikk høiere pikeskole i Oslo og deretter den treårige arkitektklassen på Oslo Kunst- og Håndverksskole. Deretter studerte hun ved den tekniske høyskolen i Hannover. Fra 1901 til 1903 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania. Fra 1903 til 1914 var hun ansatt som arkitekt ved arkitekt- og ingeniørkontoret Gustav Schrader i Hamburg. Her var hun også aktivt med i sosialt arbeid og var der med å stifte «De norske damers hjælpeforening».

Deretter kom hun hjem til Norge og ble ansatt som sekretær i Hjemmenes Vel i Oslo. Hun var også sekretær i Nordens Husmorforbund 1919 til 1924 og 1929 til 1936. Deretter drev hun egen forlags- og agenturvirksomhet i Oslo. Blant annet gav hun ut Karen Platous kalender.

Under andre verdenskrig var hun aktiv i motstandsbevegelsen og måtte i 1943 flykte til Sverige.

Politisk aktivitet[rediger | rediger kilde]

Hun var medlem av Oslo bystyre fra 1916 til 1919 og vararepresentant til Stortinget 1919 til 1921, da hun ble valgt inn på Stortinget og medlem av justiskomiteen. Hun fikk bare en periode som fast representant, i 1925 til 1927 var hun igjen vararepresentant. Som vararepresentant var hun medlem av den utenriks- og konstitusjonskomiteen.

Kvinnenes og barnas kår var en hovedsak for Karen Platou. I sitt første innlegg i Stortinget protesterte hun mot statsminister Otto Blehrs påstand om at sjokolade var ren luksus.

I samarbeid med Dorothea Schjoldager, ideelle organisasjoner, massemedia og forretningsverdenen fikk hun i 1918 gjennomslag for etablering av morsdagen i Norge.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]