Landskvindestemmeretsforeningen
Landskvindestemmeretsforeningen (LSKF) var en norsk forening. Den ble etablert i 1898 som en landsdekkende organisasjon, i motsetning til Kvindestemmeretsforeningen (stiftet 1885) som da kun omfattet Kristiania. LSKF representerte en splittelse, der utbryterne ønsket mer radikale fremgangsmåter enn den sittende Kvindestemmeretsforening vedtok å følge. Av ledende skikkelser kan nevnes stifterne Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam (første formann), samt Betzy Kjelsberg og Fredrikke Mørck. Kvinners stemmerett ble nedstemt i 1898, da menn fikk allmenn stemmerett, hvilket året etter avstedkom en petisjonsliste fra LSKF, for kvinners like rett med 12 000 signaturer. Under ledelse av Elise Welhaven Gunnerson avholdt LSKF i 1905 egen nasjonal avstemning til støtte for unionsoppløsningen, underskrevet av 244 765 kvinner som jo altså ikke hadde stemmerett på den tiden. Listene ble overlevert Stortinget i august 1905.[1][2] Fra 1906 arbeidet de også internasjonalt, mot International Organization of Women.
Utviklingen av stemmerett for kvinner [rediger]
Stemmerett for kvinner utviklet seg som følger:
- 1901 inntektsavhengig stemmerett ved kommunevalg
- 1907 inntektsavhengig stemmerett ved stortingsvalg
- 1910 full stemmrett ved kommunevalg
- 1913 full stemmerett ved stortingsvalg
LSKF ble etter alt dette mindre aktiv.[3][4]
