Betzy Kjelsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Betzy Kjelsberg fotografert i 1935. Hun bærer ordenstegn for ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og Kongens fortjenstmedalje i gull. Bilde i Byhistorisk samling, Oslo Museum.[1]

Betzy Aleksandra Kjelsberg (født Børresen 1. november 1866 i Svelvik, død 3. oktober 1950) var en norsk politiker (Avholdspartiet, Venstre), Norges første kvinnelige fabrikkinspektør i perioden 191036 og forkjemper for kvinnesaken. Hun kjempet frem Fabrikktilsynsloven av 1892.

Hun hadde norsk far og skotsk mor, og ble etterhvert bosatt i Drammen, der hun visstnok var byens første kvinnelige syklist. Hun hadde påbegynt examen artium som utdannelse, men avbrøt da hun i 1885 ble gift med overrettssakfører Oluf Fredrik Kjelsberg. Paret fikk seks barn. Betzy Kjelsberg er oldemor til den nåværende FrP-politikeren Siv Jensen.

I 1883 var hun med på å opprette diskusjonsgruppen Skuld. Hun dannet Kvinnelig Handelsstands forening (1894), Drammen Kvinnesaksforening (1896), dens husmorskole (1899), Drammens Sanitetsforening (1899) og Drammen Kvinneråd (1903). I 1905 ble hun innvalgt i kommunestyret for Avholdspartiet. Nasjonalt sett var hun sentral i etableringen av Norsk Kvindesagsforening (1884), Kvindestemmeretsforeningen (1885), og var med i Norske Kvinders Nasjonalråd (1904), også som leder. I 1909 ble hun en av de fem første kvinner i Norge med tittelen fabrikkinspektør, med arbeidstittel inspektrise.

For Venstre var hun, som det første kvinnelige medlem, med i sentralstyret mellom 1926 og 1938. Fra 1926 satt hun dessuten som viseformann for International Council of Women.

Kjelsberg ble 30. januar 1935 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for almennyttig virksomhet».[2] I 1916 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull.[3]

Til minne om Betzy Kjelsberg[rediger | rediger kilde]

På 90-årsdagen for Betzy Kjelsbergs fødsel i 1956 ble det avduket et minnesmerke av billedhuggeren Maja Refsum ved Akerselva.[4] Betzy Kjelsberg ble hedret på frimerke i 1993 og har flere veier oppkalt etter seg. Den ene veien er i Stavanger, Betzy Kjelsbergs gate og den andre i Oslo, Betzy Kjelsbergs vei, vedtatt av Oslo bystyre 29. april 1959, og den tredje og siste ved samme navn på Åssiden i Drammen. Betzy Krisesenter ble i 1980 etablert i Drammen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «DigitaltMuseum: portrett, kvinne, kvinnesaksforkjemper, ...». DigitaltMuseum. Besøkt 20. februar 2012. 
  2. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 463.
  3. ^ «Betzy Kjelsberg», kongehuset.no.
  4. ^ Skulptur på fredag – Kulturetaten i Oslo kommune 8. april 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]