Mathilde Schjøtt
| Mathilde Schjøtt | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Fredrikke Schjøtt Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum | |||
| Født | Mathilde Dunker 19. feb. 1844[1]  Christiania | ||
| Død | 13. jan. 1926[2] (81 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, litteraturkritiker, biograf | ||
| Ektefelle | Peter Olrog Schjøtt (1867–ukjent)[3] | ||
| Far | Bernhard Dunker | ||
| Barn | Sofie Schjøtt Mathilde Schjøtt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Mathilde Schjøtt (født 19. februar 1844 i Kristiania, død 13. januar 1926 i Oslo) var en norsk forfatter, litteraturkritiker og kvinnesaksforkjemper. Hun fullførte datidens høyeste utdanning som var åpen for kvinner i Norge, lærereksamen («guvernanteeksamen») ved Nissens Pikeskole, og arbeidet selv som fransklærer ved skolen. I 1871 debuterte hun litterært med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, og hun markerte seg som en toneangivende liberal intellektuell. Hun var medstifter og medlem av det første styret i Norsk Kvinnesaksforening.
Familie[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av Bernhard Dunker og gift med Peter Olrog Schjøtt.
En av hennes døtre var Mathilde Schjøtt (1876-1959), som etter embetseksamen i realfag ble Norges første kvinnelige embedsmann.[4]
Utdanning og yrke[rediger | rediger kilde]
Hun gikk først på tanten Vilhelmine Ullmanns pikeskole og deretter på den berømte Nissens Pikeskole, og hadde flere opphold i København, samt fransk- og engelskstudier i Brussel i et års tid. Da hun kom hjem var hun fransklærer ved guvernanteklassen ved Nissens Pikeskole, der hun også selv tok avsluttende lærereksamen.
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Hun debuterte med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, som hun utgav anonymt i 1871. Som pseudonym brukte hun «Quivis».
Kvinnesaksforkjemper[rediger | rediger kilde]
Hun var aktiv i kvinnesaksarbeidet og medstifter av Norsk Kvinnesaksforening, der hun var medlem av det første styret.[5] Hun betraktet seg selv som liberal, ikke radikal.[6]
I 1902 deltok hun i det nordiske kvinnesaksmøtet som ble arrangert i Kristiania fra 3. til 7. juli, som en av to delegater fra Kristianias «Læseforening for kvinder». Hun holdt også foredrag om Alexander Kielland på dette møtet.[7]
Det er grunn til å tro at hun påvirket sine døtre med sitt syn på kvinners rett til å ta del i samfunnslivet på lik linje med menn. Clara Holst skrev i 1907 om datteren Mathilde Schjøtt at «Mathilde Schjøtt er ikke af dem, som virker for kvindesagen i tale og skrift. Men ved sin rolige planmæssighed og sin faste tillid til fremtiden har hun udrettet mere for den end mange andre ved sine foredrag.»[8]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, 1871
- Statsraadinden – Kristiania-interiør fra april 1884
- Tilsidst novellette, 1887
- Efter læsningen af «Bygmester Solness» en samtale 1893
- Alexander Lange Kielland – Liv og Værker: et fem og tyve Aars Minde 1879-1904 1904
- Ellisiv Steen: Mathilde Schjøtt. I Kvinner og bøker. Festskrift til Ellisiv Steen på hennes 70-års-dag 4. februar 1978
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, utgitt 14. januar 1926[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 32–33.
- ^ Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913, Gyldendal Norsk Forlag, 1984, ISBN 82-05-15356-6
- ^ (no) «Mathilde Schjøtt» i Store norske leksikon
- ^ Program: Nordisk kvindesagsmøde Kristiania : 3die-7de juli 1902. Kristiania: Norsk Kvindesagsforening. 1902.
- ^ Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 32–33.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Hvem da? Notis i Aftenposten Kultur 16. oktober 2009 side 14
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sanstøl, Jorunn: En fin dame og en fin kvinne. Mathilde Schjøtt-litterat og kvinnesakspionér[død lenke]. I Byminner nr.2-2010, s.16-23