Norne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For olje- og gassfeltet, se Nornefeltet
En symbolsk framstilling av herskernornene viser Urd (fortida) som nedtegner handlingene, Verdande (nåtida) som veier på rettferdighetens vekt og Skuld (framtida) som dømmer med sverd. Maleri av J.L. Lund (1777–1867).
Nornene Urd, Verdande og Skuld spinner livstråder, skjærer merker i tallstaven og måler ut menneskers skjebner ved Urds brønn ved Yggdrasiltreet. Illustrasjon fra en svensk utgave av Edda fra 1913.[1]

Norne er en type gudinne i den norrøne mytologien som bestemmer skjebnen til menneskene og æsene. Nornene er til stede når et barn blir født og bestemmer skjebnen til barnet.[1] Deres jobb er å spinne, måle og klippe livstråder (skjebnetråder) for menneskene.

Nornene blir ofte nevnt i skaldekvad og gudekvad, og ifølge Edda finnes det norner av både alve-, åsa- og dvergeætt.

Skjebnegudinner som nornene finnes også i gresk (moirer) og romersk mytologi (parcerne), noe som gjør det vanskelig å fastsette opphavet til nornene.

Urd, Verdande og Skuld[rediger | rediger kilde]

Frimerke fra Færøyene med illustrasjon av nornene ved Yggdrasil.

De tre herskernornene heter Urd (representerer fortid), Verdande (nåtid) og Skuld (fremtid).[1] De er søstre og tett forbundet med hverandre gjennom skjebnetråden, på samme måte som nettopp fortid, nåtid og fremtid. Herskernornene holder til ved Urds brønn ved verdenstreet Yggdrasil. Fosmark og Moe skriver i Guder, volver og sjamaner: en sammenlignende reise i gresk, norrøn og samisk mytologi:

"Ved Urdarbrønn sitter de og øser vann og aur over verdenstreets rot, så det ikke skal tørke inn. (...) Nornene holder, bokstavelig talt, skjebnen i sine hender. For det er nornene som på håndtein spinner skjebnen, ikke bare for menneskene, men også for æsene."[1]

Urd og Verdande (av det norrøne verbet verða, «bli») gir folk lykkelige skjebner, mens den yngste av dem, Skuld (av skulu, «skulle»), ofte krummer skjebnetrådene de to andre har spunnet, til mer tragiske endelikt. Det er også Skuld som bestemmer hvor lang tråden skal være.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Fosmark, Kjellrun; Moe, Åse (1998). Guder, volver og sjamaner: en sammenlignende reise i gresk, norrøn og samisk mytologi. Oslo: Huitfeldt forlag. s. 137–138. ISBN 8270031992. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]