Norne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nornene er skjebnens gudinner i den norrøne mytologien. De blir ofte nevnt i skaldekvad og gudekvad, og ifølge Snorre finnes det norner av både alve-, åsa- og dvergeæt. Nornene er alltid til stede når noen blir født eller dør og bestemmer skjebnen til hver enkelt. Deres jobb er å spinne, måle og klippe livstråder (skjebnetråder) for menneskene.

De tre herskernornene heter Urd (fortid), Verdande (nåtid) og Skuld (fremtid): De er søstre, nettopp som fortid, nåtid og fremtid, tett forbundet med hverandre gjennom skjebnetråden, og holder til ved Urds brønn ved Yggdrasiltreet. Urd og Verdande (av det norrøne verbet verða, «bli») gir folk lykkelige skjebner, mens den yngste av dem, Skuld (av skulu, «skulle»), ofte krummer skjebnetrådene de to andre har spunnet, til mer tragiske endelikt. Det er også Skuld som bestemmer hvor lang tråden skal være.

Norner finnes også i gresk og romersk mytologi, noe som gjør det vanskelig å fastsette opphavet.

[rediger] Eksterne lenker

• Oppslagsordet «Nornor» i Nordisk familjebok fra 1913 (på svensk)

Commons: category:norns – bilder, video eller lyd

De tre viktigste skjebnegudinnene i norrøn mytologi, nornene Urd, Verdande og Skuld, spinner livstråder, skjærer merker i tallstaven og måler ut menneskers skjebner ved Urds brønn ved Yggdrasiltreet. Illustrasjon fra en svensk utgave av Edda fra 1913 [1] En annen symbolsk framstilling av nornene Urd (fortida som nedtegner handlingene), Verdande (nåtida som veier på rettferdighetens vekt) og Skuld (framtida som dømmer med sverd). Maleri av J.L. Lund (1777-1867).

Moderne frimerke fra Færøyene med illustrasjon av nornene ved Yggdrasil.