Marit Aarum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marit Aarum
Født22. apr. 1903Rediger på Wikidata
Død19. feb. 1956Rediger på Wikidata (52 år)
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, politiker Rediger på Wikidata
Embete
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening

Marit Johanne Aarum (født 22. april 1903, død 19. februar 1956) var en norsk samfunnsøkonom, kvinnesaksforkjemper og Venstrepolitiker, som var leder i Norsk Kvinnesaksforening 1955–1956. Hun hadde en rekke verv i Venstre og var vararepresentant til Stortinget.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Aarum tok examen artium i 1921 og ble utdannet cand.oecon. ved Universitetet i Oslo i 1926; etter et utenlandsopphold ble hun ansatt som sekretær (saksbehandler) i Statens arbeidstilsyn, der hun i 1945 ble inspektør og senere konsulent, på det tidspunktet en relativt høy stilling. Hun arbeidet blant annet med internasjonale avtaler og forhandlinger, og særlig med FN-systemet. Hun var regjeringsutsending for Norge til den internasjonale arbeidskonferansen i 1948, representerte ofte Norge på møter med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og jobbet som FN-ekspert i Pakistan for ILO 1952–1953, der hun var beskjeftiget med å bedre arbeidsforholdene i industri og landbruk.[1][2]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Aarum var engasjert i Venstre og Norsk Kvinnesaksforening.

Hun var 1. viseformann i Norsk Kvinnesaksforening 1952–1955 og overtok som fungerende formann da Ingerid Gjøstein Resi døde i en flystyrt i Sovjetunionen i august 1955. Hun satt i formannsvervet til hun selv døde i februar 1956. Hun var også redaktør for tidsskriftet Kvinnesaksnytt og medlem av arbeidsutvalget i Norske Kvinners Nasjonalråd, en paraplyorganisasjon der NKF var medlem.[3]

Hun var formann i Oslo Venstre, medlem av Oslo bystyre, varamedlem av Oslo formannskap og medlem av en rekke kommunale komiteer i Oslo for Venstre. Hun var vararepresentant til Stortinget for Venstre fra 1954 til sin død. Hun var også engasjert i Norges Venstrekvinnelag.[4]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Midlertidig lov om Arbeidsvilkår for hushjelp av 3. desember 1949 : med kommentarer samt en del om Ferieloven og Syketrygdloven, 1949

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elisabeth Lønnå (1996). Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 335. ISBN 8205244952. 
  2. ^ Dagbladet. 20. februar 1956. s. 2. 
  3. ^ Norske kvinners nasjonalråd 1904–1954. NKN. 1957. s. 89. 
  4. ^ «Dagbladet». 1. oktober 1953. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]