Blindern
| Blindern | |||
|---|---|---|---|
 Universitetsområdet på Blindern | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Nordre Aker | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Grenser til | Vinderen, Gaustadbekkdalen, Ullevål Hageby, Marienlyst, Frøen | ||
| Navnebakgrunn | Blindern Gård | ||
| Beliggenhet | |||
 Blindern 59°56′18″N 10°43′30″Ø | |||
Blindern er et strøk i bydel Nordre Aker i Oslo. Det er mest kjent for å være vertskap for store deler av Universitetet i Oslo, men har også en del eneboliger. Området Blindern–Gaustad ble i stor grad bygget ut med universitetsvirksomhet og forskningsinstitutter fra 1950-årene og da omtalt som Forskningsbyen.[1]
Beliggenhet[rediger | rediger kilde]
Blindern grenser mot Vinderen i vest, Gaustadbekkdalen i nordvest og nord, Ullevål Hageby i nordøst og øst, området rundt Vestre Aker kirke i sørøst, Marienlyst i sør og Frøen i sørvest.
Noen av Blinderns grenser er sammenfallende med bydel Nordre Akers grenser mot andre bydeler. Dette gjelder mot Vinderen og Frøen (bydel Vestre Aker), samt Marienlyst og området til Vestre Aker Kirke (bydel St. Hanshaugen)
Litt mer spesifikt er Blindern avgrenset av den sydligste grenselinjen til bydel Vestre Aker/Nordre Aker, deretter Sognsvannsbanen fra Blindern stasjon til gaten Vestgrensa, deretter Vestgrensa til Sognsveien, og deretter grenselinjen til bydel St. Hanshaugen/Nordre Aker til tilbake til startpunktet.
Gammel historie[rediger | rediger kilde]
Navnet kommer fra gården Blindern som var en av Akers mange vin-gårder (gårder med navn som opprinnelig sluttet på -vin), og kan dermed dateres til de første århundrene av vår tidsregning. Deler av Blindern var bondeeid gjennom hele middelalderen. I nyere tid var Blindern-bøndene foregangsmenn for moderne gårdsdrift.
-
Nedre Blindern gård i Blindernveien 19 i Oslo ble oppført 1790-tallet. Stedet var prestegård for Vestre Aker fra 1856. Gården er fredet. -
Kart over Blindern 1917, utsnitt fra «Kart over Kristiania, udarbeidet av Byens Opmaalingsvæsen»
Som universitetsområde[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Universitetet i Oslo#Campus Blindern
Området er spesielt kjent for Universitetet i Oslo som ble flyttet hit like før andre verdenskrig, og navnet «Blindern» brukes ofte i dagligtalen som synonym for Universitetet i Oslo, i hvert fall for de delene av universitetet som ligger der. De fleste av universitetsfakultetene ligger på Blindern, mens juridisk fakultet ligger i sentrum, psykologisk institutt flyttet noe utenfor Blindern i 2002 og medisinsk institutt ligger ved Rikshospitalet på Gaustad.
Blindern Studenterhjem ble åpnet i 1925 og er et studenthjem med plass til over 220 studenter. Studenthjemmet ble bygget i nyklassisismens formspråk og tegnet av arkitekt Nicolai Beer. Bygningene ligger like ved Universitetet i Oslo og ble fredet av Riksantikvaren i 1997. «Villa Eika» var tidligere den såkalte husfarboligen til Blindern Studenterhjem, men huser nå blant annet Studentparlamentet på Universitetet i Oslo og Velferdstinget i Oslo og Akershus.
-
Blindern studenthjem, hybelhus og bofellesskap like ved universitetet, ble bygd 1922–1926. -
«Nedre Blindern 1955». Utbygginga av universitetsområdet på Blindern tok til på 1930-tallet, og først ute var farmasi-, kjemi- og fysikkbygningene. Øvre Blindern var fortsatt jorder fram til utbygginga fortsatte på 1960-tallet. -
Festplassen på universitetets campus-område, med Arnold Haukelands skulptur «Air» -
Villa Eika huser blant annet studentparlamentet ved Univeristtet i Oslo og Velferdstinget i Oslo og Akershus
Samferdsel[rediger | rediger kilde]
Det finnes ingen hovedveier i området, så biltrafikken er relativt rolig.
Blant kollektivtrafikk er det:
- Blindern stasjon på Sognsvannsbanen / T-baneringen
- Universitetet Blindern holdeplass på Ullevål hageby-linjen til Oslotrikken
-
Blindern stasjon på Sognsvannsbanen åpnet i 1934 og ble oppgradert i 1993. Den er nærmeste stasjon på t-banen til den nedre delen av universitetets campus på Blindern.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Forskningsbyen gror fram på Blindern». Dagbladet. 30. april 1954. s. 1.
