Takle
Takle er ei bygd ytterst ved Sognefjorden i Gulen kommune. Den ligger langstrakt langs fjorden i øst-vestlig retning, med bebyggelsen 20–30 moh. Stedet ligger mellom fjorden og Søtekollen og Stølsfjellet, med utbygd vannkraft i sør. Taklevannet ligger her 292 meter over havet. Det er fylkesvei-forbindelse østover til Brekke og E-39, og sørover til Eivindvik via Rutledalen i vest eller rett sørover via Takledalen og Austgulfjorden
Fra 1907 lå også Takle Planteskule her, med stor fruktdyrking og skogsodling. Det var Hans H. Takle som startet skolen etter studier i Danmark og Tyskland.[1]
Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap, BKK, driver Takle kraftverk med en middelårsproduksjon på 5,6 GWh.[2]
I bygda ligger Takle synoptiske værstasjon som er betjent, opprettet 1950. Denne stasjonen målte 184,6 millimeter nedbør på ett døgn i 1995.[3] Årsmiddel nedbørmengde (1961–1990) er 3176 millimeter.
Gårder[rediger | rediger kilde]
Bygden består av gårdene Indre Takle, Midttakle og Ytre Takle.Navnet på disse uttales ta'kkle, i'nnstakkle, mi'ttakkle, y'sstakkle.[4] Navnet betyr:
- Thak; bekledning av forskjellig art, sengedekke, hustak, taknever,
- Thal-le eller Thak-la; engslette eller lysning i skog
Gårder med usammensatte naturbetegnende navn kan være fra Norges forhistoriske tid dvs. den første haldvel av folkevandringstiden (400-800)[4]
Fra Sognefjorden ser disse tre gårdene ut som en stor gård, men med mange tun, bruk med store hus, dyrkede bakker og mange åkrer. All transport gikk med båt, og på stormfulle dager var gårdene isolert. I 1899 krevde bøndene en offentlig bygdevei fra Brekke kirke over Ytre Brekke, Brekkestranda, Takle, Botnen til Indre Hjartholm. Veien førte til at det ble bygget skolehus med lærerbosted på Ytre takle i 1922-1923.[5]
Midttakler er trolig den eldste av de tre gårdene. Den er «modergården». Indre Takle er en utflyttergård.
Kraftstasjonen på Midttakle[rediger | rediger kilde]
Sommeren 1910 begynte en å tenke på en elektrisk kraftstasjon ved fossen fra Stølsvannet på Midttakle. På årsmøte i Brekke ungdomslag i 1937 ble saken tatt opp igjen. Det ble laget et fremlegg med henstilling til herredstyret om å foreta en undersøkelse av kraftkildene for elektrisk kraft i Brekke herred. Ungdomslaget sa seg villig til å bære halvdelen av utgiftene. Herredstyret vedtok at en skulle beregne utgiftene ved en elektrisk kraftstasjon ved tre fjellvann med vassdrag:
- Stølsvannet med elven og fossen på Midttakle
- Storlivannet med elven i Instefjorden
- Botnevannet ved stølen på Engesæther og vassdraget der.
Konklusjonen var at det beste vann og vassdrag for en elektrisk kraftstasjon for Brekke herred var Stølsvannet med elv og foss på Midttakle.[6]
Det ble nedsatt en arbeidsnemn som også skulle utforme en skriftlig overdragelse av Stølsvannet med tilhørende vassdrag til herredstyret. I 1939 gav bøndene på Midttalke brekke kraftlag en skriftlig erklæring om at de solgte Stølsvannet, elven og fossen på Midttakle til Brekke herresd kraftlag med rett til regulering og utbygging og i tillegg grunn til en kraftstasjon, veier og lasteplasser mot at bøndene på Midttake fritt fikk elektrisk kraft til sine 20 hus.[7]
Det var mulig å tegne seg for aksjer eller for dagsverk i Brekke herreds elektriske kraftlag. Kraftlaget ble registrert i handelsregisteret med den forutsetning at hele herredet skulle få elektrisk kraft, men utbyggingsplanene skulle utføres stykkevis. Det ble også bestemt at Brekke herreds elektriske kraftlag skulle slåes sammen med Gulens elektriske kraftlag. De to kraftlagene skulle bygge ut kraftstasjonen i Midttakleelva. Gav denne for liten elektrisk kraft skulle også Kløvtveitvannet bygges ut.
I 1943 sto kraftstasjonen på Midttakle ferdigbygget og linjenettet i distriktet og omtrent alle installasjonene i hjemmene var ferdig. 1. februar 1943 klokken 10 ble den elektriske strømmen satt på.[8] Takle kraftverk var i drift til 1993.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ NRK Sogn og Fjordane leksikon – NRK.
- ^ BKK nettstad om Takle kraftverk Arkivert 16. mars 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Met.no oversyn største døgnnedbør i Noreg etter 1990 Arkivert 15. desember 2010 hos Wayback Machine.
- ^ a b Engesæther, Ludvig, Brekke Herred, Gard, Tun og Ætt, bind 3 side 759
- ^ Engesæther, Ludvig, Brekke Herred, Gard, Tun og Ætt, bind 3 side 760
- ^ Engesæther, Ludvig, Brekke Herred, Gard, Tun og Ætt, bind 3 side 830
- ^ Engesæther, Ludvig, Brekke Herred, Gard, Tun og Ætt, bind 3 side 831
- ^ Engesæther, Ludvig, Brekke Herred, Gard, Tun og Ætt, bind 3 side 832-833
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Engesæther, Ludvig, Brekke Herred, Gard, Tun og Ætt, Bind 1-3 1944