Gulbrand Lunde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gulbrand Oscar Johan Lunde (født 14. september 1901 i Fana ved Bergen, død 25. oktober 1942) var en norsk kjemiker og politiker for Nasjonal Samling. Gulbrand Lunde var direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger fra 1929 og kulturminister i 1942.

Lunde var født og oppvokst i Bergen. Han var sønn av arkitekt Sigurd Lunde (1874–1936) og Inga Grue (1870–1948). Han giftet seg 6. mars 1929 med Marie Honoria Halling Wulfsberg (26. august 190725. oktober 1942).

Utdanning og karriere[rediger | rediger kilde]

Lunde studerte ved Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) i Zürich og ved universitetet i Freiburg. Han tok i 1925 doktorgrad i kjemi i Tyskland. I 1927 var han ansatt på kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han var direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger fra 1929. Han skrev en rekke vitenskapelige avhandlinger i biokjemi og om vitaminer. Han sto sentralt i utviklingen av norsk hermetikkindustri. Han takket nei til to professorater og ledet i stedet Hermetikklaboratoriet i Stavanger.[1]

Nasjonal Samling[rediger | rediger kilde]

Gulbrand Lunde markerte seg raskt som en ivrig støttespiller for Vidkun Quisling og var et av de første medlemmene av Nasjonal Samling. Han deltok i etablering av NS i Stavanger 1933 og var aktiv i valgkampen samme høst. Han var en av NS' fremste talere og var en effektiv administrator. I 1934 ble han innvalgt som kommunestyrerepresentant i Stavanger da partiet fikk 12 prosent av stemmene[2]. Fra 1935 var Lunde propagandasjef i NS og forfattet en rekke skrifter og publikasjoner. NS gjorde et dårlig valg i 1936 og Lunde brukte da mer tid på arbeid og familie.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Lunde ble 9. april 1940 utnevnt til sosialminister i Quislings kuppregjering, men takket nei. Fra 25. september 1940 var han kst. statsråd for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet, og kulturminister for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet i Quislings regjering fra 1942 fram til sin død høsten samme år.

Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av rikskommissær Terboven, forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i Norge. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra vikingtiden frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen.

Professor Gunnar Skirbekk siterer tyske etterretningsrapporter som tyder på at okkupasjonsmakten var skeptisk til Lunde fordi han fremhevet det norrøne, noe som innebar en avgrensing av Norge fra de øvrige «germanerne».[3]

Omkom i bilulykke[rediger | rediger kilde]

Han omkom sammen med sin kone da bilen de satt i havnet i sjøen ved ferjestedet Våge ved Romsdalsfjorden på vei over til Eidsbygda og videre til Åndalsnes. De satt da sovende i baksetet, i påvente av at fergen skulle gå. Fergen var bevoktet av to tyske offiserer. Dødsfallene ble etterforsket som mistenkelige, men etterforskningen konkluderte med at intet talte for annet enn en ulykke. Likevel verserte det mange rykter om at det var et drap. Lunde og hans kone Marie druknet, mens Christian Astrup (fylkesfører for Bergen-Hordaland) kom seg ut av bilen og opp til overflaten.[4] Sjåføren, hirdmann Rolf Brennford, sto utenfor. I boken om Lunde, Triumf og tragedie (utgitt 2012), konkluderes det med at det var et attenat iscenesatt av tyskerne som ønsket å bli kvitt en brysom minister.[5] NTBs melding beskriver hendelsen slik:

Sitat Bilen med minister Lunde og fylkesfører Astrup reiste fra Ålesund søndag kl. 20.30. Bilen kom til ferjestedet Våge i Veøy i Romsdal ca. kl 22 og ferjen lå klar og ventet. Bilen kjørte frem til ferjelemmen som førte over til båten. Sjåføren gikk ut av bilen. Imens ble motoren på ferjen satt i gang for å bakke ferjen litt nærmere inn til kaien, men i stedet for å bakke gikk båten ut fra land og bilen kom i drift forover lemmen. Bilen stupte i dypet med minister Lunde og frue og fylkesfører Astrup.[6] Sitat

Det ble avholdt en stor minnestund i Oslo for Lunde og hans kone Marie, og urnene ble etterpå ført til Hopperstad stavkirke, Vik i Sogn, og satt ned der.

Hendelsen på Våge ferjekai førte til pålegg om bom på ferjelemmene.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Morgenbladet, 26.oktober 2012, s.10.
  2. ^ Morgenbladet, 26.oktober 2012, s.10.
  3. ^ Skirbekk, Gunnar. Leserinnlegg i Morgenbladet, 2.november 2012, s.25.
  4. ^ Morgenbladet 19.oktober 2012, s.10.
  5. ^ Morgenbladet 19.oktober 2012
  6. ^ NTBs melding (slutten av oktober 1942) gjengitt i Morgenbladet 19.oktober 2012.
  7. ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]