Olga Bjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Olga Bjoner (i bunad) under et internasjonalt kvinnetreff i Berlin i oktober 1941. Videre fra venstre sees den tyske rikskvinneføreren Gertrud Scholtz-Klink,fru Oshima, den japanske ambassadørens kone, den spanske kvinneføreren Pilar Primo de Rivera og markise Olga Medici fra Italia. 13 nasjoner deltok i arrangementet.

Olga Bjoner (født 10. desember 1887, død 25. juni 1969) var en norsk nasjonalsosialist med bakgrunn fra bondebevegelsen. Hun dannet det første bondekvinnelaget og var leder for NS Kvinneorganisasjon under andre verdenskrig i Norge.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Bondekvinnebevegelsen[rediger | rediger kilde]

Bjoner var formann i bondekvinnebevegelsen fra 1921 til 1940. Hun startet i 1921 det første bondekvinnelaget. Da hun forlot bondekvinnelaget, telte den 500 lag og 25 000 medlemmer. Hun var slik medskaper av en agrarfeminisme som hun siden tok med seg inn i Nasjonal Samling. Bjoner var en svært etterspurt foredragsholder i 1930-årene og redaktør av bondepressens kvinnesider.[1]

Virke i Nasjonal Samling[rediger | rediger kilde]

Olga Bjoner melde seg inn i Nasjonal Samling i oktober 1940. Hun var propagandaleder for NS Kvinneorganisasjon (NSK) fra desember 1940 til august 1941 da hun ble landsleder, senere riksleder. Hun var redaktør for NSKs blad Heim og Ætt, og var øverste leder for Kvinnehirden. Hun bygde i 1944 opp og ledet det militært pregede Kvinnenes hjelpekorps (KHK). Bjoner var i likhet med flere andre kvinner i ledelsen av NS Kvinneorganisasjon uenig i Hitlers syn på kvinnen. Der Hitler og den tyske nasjonalsosialismen fremhevet hjemmet som kvinnens verden, mente Bjoner at kvinner måtte være politisk aktive. Bjoner var en type kvinnesakskvinne som som ikke var uvanlig på borgerlig side før andre verdenskrig.[2]

Olga Bjoner ble av både NS-medlemmer og jøssinger spøkefullt kalt «riksrøya» og fikk omtale som «kjønnslig utilfreds», noe som også tydet på sexistisk motstand i samtida.[3]

Landssvikdommen[rediger | rediger kilde]

Olga Bjoner fikk i landsvikoppgjøret etter andre verdenskrig seks års fengsel, et erstatningskrav på 15 000 kroner og ti års rettighetstap. Det siste medførte at hun ikke fikk stemme ved valg, fikk ikke mulighet til å inneha offentlig stilling og kunne ikke drive en bedrift som trengte offentlig konsesjon. Aktor nedla påstand om 12 års fengsel, men dette ble redusert grunnet alder og sykdom. Hun hadde i tillegg tilbragt 720 døgn i varetekt, noe som kan forklare nedslaget i antall år.

Hun opplevde både å bli trakassert og sjikanert, herunder seksuelle overgrep, i fangenskapet, noe som brøt henne ned helsemessig.[3]

Hennes selvbiografi fra 1955, er et bittert oppgjør med rettoppgjøret etter krigen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Om Olga Bjoner, fra Norsk krigsleksikon
  2. ^ «Kvinner som svek», artikkel fra Kilden, informasjonssenter for kjønnsforskning
  3. ^ a b c Biografi i Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]