Åndelig jøde
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Begrepet «åndelig jøde» ble brukt av Nasjonal Samling fra 1930-årene for å betegne kulturliberalere som ble ansett som venner og meningsfeller av såkalte konkrete eller rasemessige og intellektuelle jøder, slik som Max Hodann, Wilhelm Reich og Leo Trotskij. Blant annet ble Arnulf Øverland, Nic Waal, Karl Evang og Otto Lous Mohr omtalt som åndelige jøder. Under andre verdenskrig benyttet NS seg av begrepet i aviser og organer de kontrollerte, og begrepet ble med brukt som et mer generelt begrep for ideologi som sto lavt i kurs, uavhengig av tilknytning til jødiske intellektuelle.
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
