Sveit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sveit (av latin secta, fransk suite)[1] er et norrønt ord for «lag» eller «flokk». I vikingtiden og middelalderen ble sveit brukt om en mindre, ofte selvstendig tropp av krigere eller hirdmenn. I nyere militærterminologi kan sveit være en halvtropp eller del av en større avdeling. Ordet har særlig vært brukt om en gruppe militærfly som handler sammen, gjerne en strids- eller manøverformasjon på tre fly. I dag kalles en slik sveit gjerne en «ving».

Hirden som var Nasjonal Samlings paramilitære, politiske elitestyrke fra 1934 til 1945, var organisert militært med «lag», «tropp», «sveit», «fylking» og «regiment».[2] Også Arbeidstjenesten som ble opprettet i 1941, fulgte denne organiseringen. Hver fylking under en fylkingsfører bestod av flere sveiter. En sveit tilsvarte en leir. Sveitene utgjorde normalt tre tropper à 45 mann, og hver tropp av tre lag à 15 mann. Sveitene var under ledelse av en sveitfører.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]