Rikskommissær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rikskommissær (tysk: Reichskommissar, engelsk High Commissioner) er en tittel som har blitt brukt dels om ledere for administrative regjeringer og dels om sivile administratorer av kolonier, spesielt mindre kolonier, i flere land.

Betegnelsen Reichskommissar ble brukt i Det tyske keiserriket fra 1871 til 1918 og i Det tredje riket fra 1933 til 1945. Etter kuppet mot Preussens sosialdemokratiske statsminister Otto Braun i 1932, benyttet hans etterfølgere tittelen rikskommissær. Tittelen ble i tillegg brukt for guvernørene i de tyske protektorater (tysk Schutzgebiete), og også brukt i de tyske koloniene.

Den engelske tittelen High Commissioner ble brukt tilsvarende i britiske kolonier om ledere for protektorater og andre territorier som ikke var fullt underlagt Storbritannia, mens ledere i kronkolonier ble kalt guvernører eller generalguvernører. Tittelen ble også brukt om ledere for britisk «indirekte styre» i kolonier med varierende grad av uavhengighet, og er fortsatt i bruk som en diplomatisk tittel for britiske sendemenn til tidligere kolonier som er med i Samveldet av nasjoner.

Under andre verdenskrig ble de sivile administratorene av tyske okkuperte områder også titulert som rikskommissær. Reichskommissar für die besetzten Norwegischen Gebiete, eller rikskommissær for de besatte norske områder, var Josef Terbovens tittel som den øverste sivile leder i Norge fra 24. april 1940 til 7. mai 1945.

I moderne tid finner man også lignende titler, for eksempel var Paul Bremer «sivil administrator» for det okkuperte Irak etter invasjonen i 2003.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]