Bandolær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps paraderer i parken bak Slottet 17. mai 2002. Tamburene har trommene festet i breie bandolærer.
Kyrassérer i British Army iført brystkyrasser med hvite bandolærer med kartusjtasker under vaktskifte ved Whitehall i London.
Danske gardister i Den Kongelige Livgarde ved Amalienborg slott i København har karakteristiske 1800-talls-uniformer med høye bjørneskinnsluer og hvite kryssbandolærer for kartusjveske og sabel.
Italienske carabinieri i paradeuniformer med hvite bandolærer under Festa della Repubblica 2. juni 2006.
Pancho Villa, opprørsleder under den meksikanske revolusjon, fotografert 1911 i charrodrakt med karakteristisk kryssende patronbelter på brystet.

Bandolær eller skråreim er en reim, et belte eller en sele som spennes rundt skulderen eller livet for å støtte eller bære musikkinstrumenter, flagg, våpen og annet. Betegnelsen brukes opprinnelig om et belte som går på skrå over brystet og ryggen (fra hofta over motsatt skulder), men også om uniformsbelter rundt midjen. Et militært kryssbandolær er dannet av kryssende sabel- og patrontaskebandolærer. Kryssbandolærer kan også betegne uniformsbelter med enkel skulderreim, for eksempel på politiets paradeuniformer. Kryssreimer brukes for å avlaste beltet når en henger gjenstander som feltflaske, spade og annet i det.

engelsk kalles bandolær baldric og patronbelte bandolier (eller ammunition belt).

Historikk og bruk[rediger | rediger kilde]

Bandolærer har opprinnelig vært brukt som skulderreim for å bære jakthorn, ammunisjon (særlig patrontasker, kartusjvesker og magasintasker) og sidevåpen, for eksempel sabel eller karabin for ryttersoldater. Bandolærer har seinere blitt vanlig utstyr til flere typer uniformer, først og fremst militære. Bandolærene er da som regel smalere og festet til bredere livreimer. Musikkorps bærer ofte bandolær med notevesker eller bærebøyler over uniformsjakkene.

Brede bandolærer i form av dekor- eller ordensbånd, gjerne i vatrert silke, bæres også til galladrakter, paradeuniformer og geistlige drakter. Diagonale kroppsbelter i ulike farger kan dessuten brukes som lagmarkører eller som refleksbånd.

Bandolærer og belter er ofte utstyrt med spenner, smygstoler (hemper til løse reimer), geheng og festeanordninger, for eksempel karabinkroker. Materialet er gjerne lær, vebb (vevd webstoff) eller annen tekstil, eventuelt med metalltråder eller elastikk. På militære kryssbandolær anvendes i flere land et bandolærskilt for å holde bandolærene på plass.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]