Førergarden
Førergarden var det norske fascistpartiet Nasjonal Samlings personlige vaktstyrke for ministerpresident Vidkun Quisling, og partiets paradeavdeling fra 1942 til krigens slutt i 1945. Organisatorisk var dette en enhet tilhørende Hirden. Slagordet var: «Aldri vike – Aldri svike».
Førergarden ble ledet av sveitfører Per Carlson (20. april 1942–1. april 1944), Sverre Henschien (1944–1945) og sveitfører Sophus Kahrs (februar–mai 1945).
Styrken bestod av 2-4 kompanier, hvert på rundt 150 håndplukkede frivillige, og var etterhvert NS-statens eneste faste styrke som bar våpen, i tillegg til enkelte enheter fra Hirden. I løpet av 1943 ble flere NS-enheter bevæpnet, og i 1943 ble Førergarden innlemmet i «rikets væpnede styrker» sammen med enkelte andre hirdenheter. Mot slutten av krigen ble dimitterte frontkjempere rulleført i garden i stedet for i Waffen SS´ reservistruller. Det er uvisst hvor mange som totalt tjenestegjorde, men sannsynligvis noe færre enn 1200 mann.
Førergarden bar de gamle, mørkblå gardeuniformene med dobbelte beiser i buksene til galla. Til tjenestebruk bar garden vanlige grønne uniformer. Til begge uniformstypene ble det brukt båtlue. I tillegg ble førkrigs norske feltuniformer båret under feltøvelser. På venstre jakkeerme bar gardistene NS-statens alternative statssymbol med ørn og solkors over Quislings initialer V Q, også brukt av NS Kamporganisasjon.
Førergarden ble dimittert uten noen kamphandlinger i 1945, i tråd med Quislings eget ønske.
