Tore Pryser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tore Pryser
Tore Pryser
Tore Pryser, i Riksarkivet, debatt med Eirik Veum og Ole Kolsrud
Født 9. januar 1945 (69 år)
Norge Oslo
Yrke Historiker
Nasjonalitet Norsk

Tore Pryser (født 9. januar 1945 i Oslo) er professor i historie ved Høgskolen i Lillehammer. Han har arbeidet mest med sosialhistorie, lokalhistorie, arbeiderbevegelsens historie, mellomkrigstiden og andre verdenskrig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pryser er utdannet cand. philol. med hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo. Han er professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Lillehammer, og har vært ansatt der siden 1975. Han var den første av høgskolens ansatte som oppnådde professorkompetanse basert på sitt forskningsvirke ved daværende Oppland distriktshøgskole i 1993.

Pryser har i flere år markert seg som kritisk til den rådende versjonen av Norges krigsinnsats under krigen og hevdet blant annet i 1998 at rammene for historieskrivningen om okkupasjonen har vært snevre. Uttalelsen kom etter at Riksarkivet stengte sine dører for historikeren Lars Borgersrud, en avgjørelse som etter kort tid ble omgjort.[1] I desember 2008 påsto han i Klassekampen at norsk krigshistorie er unyansert, ensidig nasjonal og bevisst tilslørende. Han utdypet med å hevde at krigshistorien er skrevet i svart og hvitt, og at den enten handler om svartmaling av dem som gikk inn i NS, eller glorifisering av motstandskjempere i Milorg og Kompani Linge.

Han uttalte videre at bakgrunnen for slike skjevheter er at et bestemt miljø tok kontroll over historieformidlingen etter krigen: «Historien om krigen var et ledd i nasjonsbyggingen. En smal krets av aktører har preget historieforståelsen». Pryser hevder videre at Jens Chr. Hauge var den sentrale strategen blant motstandsfolk med tilknytning til Arbeiderpartiet, og at Norges Hjemmefrontmuseum sprang ut av dette miljøet, og de fremdeles formidler et ensidig historiesyn. «Vi håpet at det ville utvikle seg til en mer kritisk institusjon når faghistorikere fikk kontrollen. Men det er fortsatt Milorgledelsens fortolking som dominerer». Han mener videre at konsekvensene av dette er at mange emner har blitt lite utforsket. «For eksempel vet vi lite om hvordan jødeaksjonene ble gjennomført i Norge. Det økonomiske samarbeidet med tyskerne under krigen er også lite utforsket».[2]

Pryser har også befattet seg med norske kvinners deltagelse under andre verdenskrig og mener at deres rolle har blitt glemt. I 2007 utgav han boka Kvinner i hemmelige tjenester, som både omhandler kvinner som stilte seg i tysk tjeneste, norsk tjeneste og kvinner som var dobbelagenter.[3]

I 2001 utgav han Hitlers hemmelige agenter, som omhandlet en rekke nordmenn som arbeidet for tysk etterretning, men som slapp straff etter krigen. Boka ble regnet som banebrytende da norsk okkupasjonshistorien tidligere hadde vært tilbakeholden med å navngi nordmenn i tysk tjeneste.[4]

Priser[rediger | rediger kilde]

Pryser ble i 2008 tildelt FoU-prisen med begrunnelsen at han er en markant historieforsker i nasjonal og internasjonal sammenheng, med en stor og variert produksjon. «I tillegg har Pryser lagt ned en betydningsfull innsats for å bygge bro mellom forskningsinstitusjon og det omkringliggende samfunn».[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Tyske hemmelige tjenester i Norden. Spionsaker og aktører 1930-1950, Universitetsforlaget, Oslo, 2012 ISBN 9788215020594
  • Varulven og andre agenthistorier : svik og gråsoner under 2. verdenskrig, Spartacus, Oslo, 2011 ISBN 978-82-430-0604-1
  • USAs hemmelige agenter. Den amerikanske etterretningstjenesten OSS i Norden under andre verdenskrig, Universitetsforlaget, Oslo, 2010 ISBN 9788215015866
  • Svik og gråsoner : norske spioner under 2. verdenskrig 2010
  • Kvinner i hemmelig tjeneste 2007
  • Bokanmeldelse av Norsk innvandringshistorie, bind 2. av Einar Niemi, Jan Eivind Myhre og Knut Kjeldstadli: Innvandring og innvanderere til Norge 1814–1940 Historisk tidsskrift 2006 85: 129
  • Hitlers hemmelige agenter. 2001
  • Bind 4 i Samlagets norske historie: Norsk historie 1814-1860, Frå standssamfunn mot klassesamfunn 1999
  • Arbeiderbevegelsen og Nasjonal Samling 1991
  • Fra varm til kald krig 1994
  • Noen konsekvenser av fagpolitikken i 1980-åra Historisk tidsskrift 1989 68: 463-478
  • Bind 4 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge 1988
  • Gesellar, rebellar og svermarar 1982
  • Internasjonale «revolusjonære» strømninger i Norge 1847-49. Noen forbindelser på individplanet Historisk tidsskrift 1981 60: 105-132
  • Klassebevegelse eller folkebevegelse? 1977

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ««Riktig å fortelle om NS-offiserene Historiker får oppreisning»». Dagbladet. 25. november 1998. Besøkt 23. desember 2008. 
  2. ^ ««-Har skapt et glansbilde»». Klassekampen. 23. desember 2008. Besøkt 23. desember 2008. «Norsk krigshistorie er unyansert, ensidig nasjonal og bevisst til­slørende, mener historikere.» 
  3. ^ ««Kvinner som spioner»». BT. 23. november 2007. Besøkt 23. desember 2008. 
  4. ^ ««Historieprofessor navngir norske Hitler-agenter»». Dagbladet. 15. mai 2001. Besøkt 23. desember 2008. «Boka er et banebrytende arbeid om tysk etterretning i Norge i åra 1939 - 1945 og deres aktive norske agenter. Okkupasjonshistorien har hittil vært tilbakeholden med å navngi nordmenn i tysk tjeneste.» 
  5. ^ ««Pris til Pryser»». Gudbrandsdølen Dagningen. 20. juni 2008. Besøkt 23. desember 2008. «Han er en markant historieforsker i nasjonal og internasjonal sammenheng, med en stor og variert produksjon.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]